Nest siste etappe, fra Tromsø.

I det vi starter, aner vi ikke hvor langt vi kjører.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Det er 150 mil hjem.

Været er skiftende fra grått og tungt til strålende, blå himmel og sol.

Underveis begynte vi å bli sultne, men ble aldri ferdig til å stoppe.

Vi så en ferge og med vår internhumor, fleipet vi med at den kunne vi ta.

Du verden hvor heldig vi var som nådde den, fleipet vi.

Vi rundet svingen og oppdaget at vi stod i en ferjekø.

Vi ble litt forvirret for ikke ante vi at vi skulle på båttur, så vi lurte på om vi hadde kjørt feil.

Det hadde vi ikke, ferge måtte til og med den flaksen vi har i kofferten, kom vi altså akkurat til riktig tid.

Mange biler som kom etter oss, måtte stå igjen.

Det var bra vi ikke hadde stoppet før, for da hadde vi tapt mye tid.

Nå spiste vi nista vår, i strålende solskinn over Tysfjord .

En hyggelig dame gjorde meg oppmerksom på et majestetisk Stetind, innhyllet i små, magiske tåkedotter.

Vi merker nå at vi er på vei hjem.

Vi er mer utålmodig, ikke i samme feriemodus.

Nå vil vi hjem liksom.

Vi overnattet på Hotel Milano i Mosjøen.

Et merkelig navn på et hotell her oppe, men et bra sted for hvile og mat.

Rommet var greit og maten i restauranten var aldeles nydelig.

Jeg kjøpte lam i reir.

 Lammekjøtt i biter, potetskiver under, løk, hvitløk, tomat, broccoli, tomatsaus, inn i ovnen og gratinert med ost.

Det var så godt at jeg kunne ikke drikke kaffe etterpå for jeg ville ikke gi slipp på de gode smakene.

Gode senger gav oss en god natts søvn og vi er klar for siste etappe.

Hjem

Det er regntungt i Tromsø i dag

Vi passerer Ishavskatedralen for siste gang denne turen

På dette tidspunktet tenker jeg at det blir ikke mange bilder i dag. 

Jeg synes steinundergangene i Tromsø var så fine. Ramfjordbotn 

Hmmm, ser ikke ut til å bli mye utsikt 


Tennevoll 

Her bygges den nye Hålogalandsbroen. Den åpner 2017 

Narvik 

Ballangen

Se hvor flott været er blitt.

Den høgste tiden er Stetind, gudenes ambolt 

Ulvsvåg

Innhavet

Fauske 

Lam i reir, Hotel .milano, Mosjøen, smakte himmelsk godt. 

Farvel Vardø

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne dagen kjørte vi fra Vardø til Tromsø.
En liten svipptur innom for å sove og for å hente statoilkoppene våre som vi hadde glemt på Håkøya.
Ja, ikke bare for det da, jeg tuller litt nå. vi måtte jo hente bilen vår.
Vi kjørte 84 mil.
Vi stoppet kun en gang, i Karasjok, fylte diesel, spiste en pølse og tisset litt.
Det gikk kjempefint.
80 prosent av tiden så vi skog og vidder.
Jeg trodde ikke at det ble noen fine bilder men når jeg begynte å se etter var det noen fine denne dagen også.

På viddene igjen, så langt man kan se

Vi nærmer oss Vadsø

Merkelig steinformasjoner i dette området

Her er det ikke dyrene som gjerdes inne, men de gjerdes ute så de ikke får tak i gresset

Jeg har aldri sett så mange forfalne hus som i Finnmark. Mye fraflytting, det er trist i dette vakre landskapet

Vadsø

Annijoki, Joki er elv på finsk

Varangerbotn

Jeg trodde alle de rosa blomstene var revebjeller men det var det ikke, det var geitrams. Fine er de ihvertfall.

Istedetfor å kjøre ned til Tana bru, svinger vi inn i Finnland noen mil. Vi kjører langs venstre side av Tanaelven, mens E6 går på andre siden, norsk side

Mye fint å se gjennom bilvindu.

Vi svinger inn i Norge igjen, over Samelandsbroen.

Viddene etter Karasjok, ostebilen stod på Statoil. Det var eneste stoppet vi hadde fra vi startet til vi kom frem, 84 mil

Etter Kautokeino  kjørte vi på nytt inn i Finland. Vi kjørte der helt til vi kom inn igjen i Skibotn

Jeg syntes de finske buss-skurene var så fine.

Veien var uendelig, føltes sånn ihvertfall.

Nå kjenner vi oss igjen

Tromsø.

Nei, se hvem som venter på oss, gjensynsgleden er stor. 

Farvel leiebil,takk  for hjelpen. 

Vardø

Mange hadde anbefalt meg en tur til Hamningberg.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vår eksellente guide og sjåfør tok oss med dit.

Det var ca 45 min å kjøre, 4,5 mil.

Veiene var smale, bilene var mange og fruen var til tider nervøs.

Det var noen engstelige utbrudd i baksetet.

Jeg må innrømme det.

Men turen var kjempeflott.

Veldig spesiell natur.

De som bodde på Hamningberg fikk kompensasjon for å flytte der fra, så det er ingen fastboende der lenger.

Nå er det bare hytter og feriehus.

Det er en kafé der også.

Jeg kjøpte fiskeburger og den var kjempegod.

Vardø

Neste innlegg, Dag 17, Vardø – Tromsø, 84 mil, 10,5 timer, 15 minutters pause

I dag har vi hatt sightseeing i Vardø og vi har kjørt til Hamningberg.

Bildene derfra kommer i neste del.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Vi starter med Vardø.

Som dere ser på bildet, hadde jeg en copilot  i dag.

Ja, der var ikke bare en, men to.

Bildet over er ett av flere av City-art.

Det er kunstnere som med ulike uttrykk forskjønner byen.

velvel. For meg hadde det nok vært mer forskjønnende om kommunen påla renovering av hus, for her var det mye som var forfallent.

Vardø har redusert innbyggertallet fra 4500 til ca 2000.

Det kan og være en del av årsaken.

Veldig trist for en liten by som kunne vært en liten perle.

Omgivelsene er jo som tatt rett ut av et maleri.

Men å være en del av et maleri er,sjelden nok til å gi befolkningsvekst, så her må det nok andre tiltak til.

Fanget fullt av gode hjelpere.

Her er husveggen malt før bildet er skjært ut, ganske så effektfullt

Vardøhus festning

I denne kassen ligger en trestokk som alle konger har skrevet navnet sitt,

Vardødrakten


Mannen som nektet å heise det tyske flagget.

Her er uniformen hans

Det eneste treet i Vardø. Før var det et stort tre her men når det døde, plantet barna i byen et nytt tre. Det så nå ganske så tørt ut så vi får håper noen husker å vanne det.

Heksemonumentet b, monument over 100 personer som ble brent som hekser, noen få menn men mest kvinner

En lyspære for hver heks. Skal være veldig virkningsfullt når det er mørkt ute

Jeg kom meg levende ut igjen heldigvis

Symbol for å snu flyttestrømmen, har visst ikke virket s

Hurtigruta snur og bakker inn til kaia. Det bruker den vanligvis ikke å gjøre

Stor forventning til flere retters middag

Gratinert kongekrabbe

Scampi asian way

Is til dessert måtte jeg bare stå over etter dette fantastiske måltidet

Jeg fikk tilbud om å bli kjørt for å se solen gå ned i havet men jeg var så trøtt etter dagen at jeg måtte takke nei til mer sightseeing

. Snork

Varangerbotn 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi så tusenvis av revebjeller

Og hvitkløver

Vestre Jakobs elv

Vadsø kommune

Vadsø

Krampenes

Jokl på samisk betyr elv, jervi betyr innsjø 

Vardø

Solen går ned

Solen går opp

Midnattssol i Vardø
 

Etter lunsj gikk turen videre.

Hvorfor har jeg aldri fått med meg hvor fint det er her oppe.

Man hører så mye om Lofoten og ja det er spektakulært der, men her er det nesten enda finere.

Det er så annerledes for det er så mye flatere, med vidder og vann og vakre fjorder.

Jeg er glad vi tok turen.

Mange steder lå det store områder med Stein, så her har det nok vært vann eller is en gan for noen tusen år siden

Børselv

Lebesby

I motsetning til Lofoten hvor vi ikke så noen få meter rundt neste sving, så vi her veien endeløs fremfor oss.

Noen samiske navn er lit vanskelig å uttale

Tana bru

Enda har jeg mange bilder før jeg er fremme i Vardø og siden dette blir min feriedagbok, klarer jeg ikke å utelate mange av de fine bildeminnene.

Derfor blir det en del 3 av denne dagen hvor vi kjørte over 60 mil.
 

Farvel Vassdalen for denne gang.

Farvel Øksfjord og Vest-Finnmark. Nå går turen så langt øst man kan komme i Norge, Vardø.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Da har vi forlatt Øksfjord for denne gang.
Vi har passert Alta og er på vei til Vardø, via Lakselv.
Vi tar en liten avstikker før vi henter bilen vår som venter på oss i Tromsø, ferdig reparert. 
Det er nok noe finnmarking i oss, for avstikkeren blir på 150 mil.
I Finnmark kjører de jo gjerne 60 mil for å spille en fotballkamp eller for å drikke kaffe sammen med venner.

Jeg har aldri vært i Vardø.
Det føles fint å dra til nye steder i dag.
Man kan ikke dvele for lenge ved det som har vært.
Det er nå vi lever.
Vi må selv stå ved roret på egen skute.
Vi kan ikke skylde på andre og la andre fortsette på male på våre blanke ark.
Uansett hva man har opplevd, må man ikke la de opplevelsene styre resten av livet.
Klipp trådene til det som har vært og sett kursen selv.

Derfor triller nå hjulene i leiebilen fra vest til øst i Finnmark.
Det blir ikke Kirkenes denne gangen for jeg må innrømme at også hjemlengselen begynner å vifte litt med ørene.
Hvis alt går som planlagt vil vi være hjemme igjen på tirsdag.
Men før den tid, skal vi nyte turen og dagen.
Solen skinner fra skyfri himmel
I dag 

Farvel Skogmes

Vi kjører først til Alta.

Over vidda, Sennalandet. Nydelig. Grønne sletter så langt men ser.

Ned til Porsangerfjorden. Allerede her er jeg overlykkelig fordi vi valgte å kjøre her. Aldri hadde jeg vel trodd det skulle være så vakkert her oppe. 

Vi stopper på Lakselv og kjøper grillet kylling og salat. Enkel og god lunsj.

Og vi kunne heller ikke klage hverken på temperatur eller utsikt.

Denne dagen var det så mye fin natur at det bare måtte bli en del to, Lakselv – Vardø

Da har vi pakket og er klar for Skognes.
Jeg kjenner det på kroppen.
Følelsene ligger allerede utenpå kroppen.
Tårene hoper seg opp der inne.
Det er som om de gjør seg klar til å bli et stort hav som svømmer over.
Da er vi på vei

Selvfølgelig er værgudene på vår side denne dagen.
I det jeg åpner iPaden på den andre siden, lyser tallene mot meg
11.11
For de som sysler litt med numerologi vet de at det er et sterkt bekreftende tall

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så sitter jeg her ved den lille elva.
Elva som fysisk renner på Skognes og elva av tårer.
En mor og en far, 12 barn, av dem to som døde som babyer.
Barna ble voksne og var her med sine barn.
Mange gode minner men også mindre gode.
For meg rommer denne plassen hele meg.
Det som har formet meg til den jeg er i dag.
Tårene mine rommer mye av det som aldri ble.
Savnet etter det som kunne ha vært, hvis ikke.
Min mors ryggsekk herfra var ikke bare fylt av de gode, kjærlige minnene.
Jeg ser alle steinene i elva.
Jeg ser for meg at jeg plukker ut de steinene en for en.
Noen er små, noen er større
Selvfølgelig kunne man ønsket at dette kunne blitt gjort for mange år siden.
Men vi kan ikke endre fortiden, kun forsone oss med den.
Ved at vi gjør det, vil energiene mildnes.
Vi vil falle mer til ro i oss selv
For til syvende og sist er det vår historie som former oss til den vi er.
Jeg lukker ryggsekken min, tar den på ryggen, den kjennes lett og god ut.
Jeg vandrer videre på veien som heter mitt liv.
Jeg skal fylle de blanke, hvite sidene med mine egne opplevelser.
Jeg klipper den røde tråden til fortiden.
I dag.

Kvelden før var vi og så på solen ved midnatt.

Ystnes, Øksfjord

Lopphavet. Dette er en av de siste dagene med midnattssol

Reinsdyrene går fritt her, også langs veiene og i hagene.

Der kommer skyssen vår. Tusen tusen takk for hjelpen.

Skognes

Der stod fjøset. Den er revet og materialene er brukt til å bygge hytte.

Hytta ble bygd etter at det var fraflyttet.

Fisken var veldig villig til å bite. Vi fikk masse fisk som vi stekte. Nydelig.

Da var turen vår over for denne gang.

Som en siste hilsen skinner solen med lilla stråler til Lillasjel.

Vi vinker farvel til skysskaren vår og er veldig takknemlig for at vi fikk denne dagen

Klokken er 21.30 og solen skinner fortsatt. Takk for oss Øksfjord

Utsikten fra kirkegården i Øksfjord.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I dag blir det en forholdsvis rolig dag, tror jeg.

Ingen store utflukter.

Vi har vært en tur på kirkegården.

En slik tur gjør at tanker dukker opp om familie.

I 2010 tok jeg kontakt på Facebook og begynte å nøste i familierelasjoner.

Jeg visste jeg hadde over 30 søskenbarn.

I tiden som har gått etter det første møtet,  har jeg møtt veldig mange av disse.

Jeg har oppdaget at jeg har en familie som oser av hjertevarme.

De åpner opp armene og tar deg inn.

Å se at andre tar til tårer fordi de er glad for å se deg, er sterkt

Vi trenger ofte å få manglende biter på plass i puslespillet som heter livet vårt.

Det gir oss en mer ro.

Man føler seg mer hel og tilfreds.

Bestemor på Skognes.
 

Jeg vil derfor si at livet er bare et vindpust av evigheten.

Det å ta vare på hverandre er viktig.

Det å erfare og forstå at det finnes en historie bak alle mennesker, er lærerikt.

Å vokse opp i et kristent hjem er ikke ensbetydende med at man vokser opp og føler seg elsket, for den man elsker, kan det være noen som tror at man skal tukte.

Slik var det mye i gamle dager.

Det var det mange vokste opp med.

Heldig er jeg som ikke har gjort det.

Vonde opplevelser stopper ikke med den personen som opplever de.

De går i arv i generasjoner.

De former oss som mennesker.

Bestefar Andor på Skognes.
 

Tenk derfor over hvordan du behandler de du møter på veien.

Både familiemedlemmer, venner og bekjente, men også fremmede.

Hvem vet hva de har opplevd.

Hva ligger til grunn for hvordan de er og hva de sier.

Bær ikke nag til ord som er sagt.

Ta gjerne første steg til kontakt, ikke vent hele tiden på at andre skal gjøre det.

Kanskje har de ikke ditt mot.

Kanskje er de mer sårbar enn du kan tenke deg.

Kanskje er det de som lider mest.

Kanskje er det misforståelser i luften som ikke er oppklart.

Jeg sier ikke at man skal tåle alt.

Man skal sette sine grenser.

Det er ikke alt man kan forstå eller godta.

Men tenk på hvordan du selv møter mennesker.

Tenk og føl på om det er noen du kan ta kontakt med.

Er det noen du kan si hei til, som du ikke har hilst på, på lenge.

Ikke vær den som sitter og venter på at andre skal ta første steget.

Vær den du ønsker at andre skal være.

I dag

På andre siden av fjorden, ligger Skognes, der min mor vokste opp. Det er bare en liten hytte der nå. Dit skal vi prøve å komme oss på torsdag.
 

Da har vi på nytt hatt en vidunderlig dag.

Lettskyet fint vær i dag og vi drar på tur.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Først gikk vi til Vassdalsvannet.

Herfra får Øksfjord drikkevannet sitt.

Etterpå kjørte vi til Øksfjordbotn.

Vi drakk kaffe ute og kunne nyte finværet.

Deretter gikk vi en tur for å se hvor noen av familiemedlemmene gjemte seg under krigen.

Vassdalsvannet

Tromsøpalmen

Dette huset var det huset som stod på Skognes. Det ble flyttet hit til Vassdalen. Husene ble jo brent under krigen, så dette ble bygd  opp opp igjen når krigen var slutt.

Vassdalen

Her ser vi Øksfjord fra Vassdalen.

Øksfjordjøkelen

Her sees også Skognes over fjorden

Vi går Gammelveien i Øksfjordbotn

Vanntrauet.

Her er tufter etter et sånt hus

Her stod hytta de gjemte seg i under krigen. De rodde til Skognes og melket kyrne, noe tyskerne oppdaget. Derfor ble det lett etter dem. Det var og en tysker som var blitt skutt, så det ble lett ekstra nøye. 12 personer bodde her i denne lille hytta. En dag noen av barna skulle hente vann, var de litt høyrøstet og tyskerne oppdaget dem. De ble da ført til hytta og derfra ble de evakuert til Romsdalen. Min mor var ikke blant dem. Hun var sendt tidligere til Henningsvær sammen med andre familiemedlemmer. 

Her lå hytta. Man kan se tuftene etter den

Her ble det skåret torv som ble brukt som brensel

Mange sommerfugler fulgte oss på turen i dag

Kong Harald

Da sier Kong Harald takk for seg og jeg sier takk for et nydelig dag. Jeg føler meg veldig takknemlig som har så fin familie.