Costa Maya, Mexico i dag

 

Først frokost, i dag går vi i restauranten. Fruen synes det er deilig å få servert istedenfor buffet.

 

Utsikten i det vi går landgangen. I det vi passerer ene falleferdige skuret etter det andre, tenker jeg igjen på hvor mye disse besøkene betyr for lokalbefolkningen. 3 store skip i dag, 10 tusen mennesker.

 

Det var et fantastisk fint område i havnen med mange restauranter og salg av all verdens souvenirer.

 

 

 

Litt andre souvenirer enn hjemme.

Stor gutt må ha stor hatt.

Det var delfinsvømming her slik som når vi var i Cayman Island, men det var slett ikke så rent og fint og så mye plass å boltre seg på her.

Men det sies at de tar inn skadede delfiner, pleier de for så å slippe de ut igjen, men jeg håper de har et større område enn dette. I Cayman hadde de store områder der de kunne svømme fritt.

 

Jeg skulle kjøpe souvenirer på vei tilbake, men brukte mine siste dollar på taxi så jeg må se om jeg får kjøpt noe i morgen.

Det blir også sånn at når jeg er på vei tilbake, er jeg mettet av sol og inntrykk og vil gjerne inn i skipet igjen for å slappe av på balkongen.

Vi ble overtalt til å kjøre med en slik «buss», som ble trukket av en pick up. 4 dollar hver til stranden. Hadde vi bare gått utenfor ville vi fått en taxi for 8 dollar, men jeg fikk nå noen bilder underveis.

Sånne «hus» så vi overalt. Det er da jeg føler meg bortskjemt når jeg klager på at Internett er tregt. Jeg skulle skammer meg, men slik er det når vi tar alt for gitt.

Jeg nådde ikke å ta bilde av den lokale kafeen som var et lite skur, med noen plaststoler utenfor og det var fullt av folk der, både når vi kom og når vi dro. Eller fullt, det var kanskje tre eller fire bord. Sikkert god mat.

 

 

 

Det var ikke noe tipp topp strand for de hadde problem med at det fyltes opp av tang, så de måtte stenge av for å hindre tangen å fylle området. De brukte store river og  raket og kjørte den bort i trillebårer.

De tre badeløvene der ute, syntes nok det var godt å avkjøle seg.

 

Han kompisen her gravde seg ned i sanda og tok en siesta.

Militærbiler og soldater i full utrustning er ikke dagligdags for oss.

 

Vi valgte å spise lunsj før vi dro på båten. Litt for å støtte de lokale og litt for å spise ekte meksikansk. Jeg bestilte Quesedillas med biff.

 

Gubben spiser Enchiladas og junior var fornøyd med sine fajitas mens den mest glupske av oss har bestilt tacos med choritzo og den fikk han når vi hadde spist ferdig. Men alle var fornøyd.

 

 

Her ser vi delfinene.

Det er et stort skip, Norwegian Breakaway.

 

 

Etter ønske fra den yngste i reisefølget ble det den irske puben O’Sheehan’s. Der ville han ha Fahitas, mens fruen spiste Shepherd’s pai.

 

Leo har livemusikk i lobbyen ikveld og vi har en liten dansestjerne med smokk.

 

Jeg digger å få en hel pose klær vasket, 19,95 dollar for en stor sekk.

I dag er vi I Harvest Caye, Belize

Her har Norwegian Cruiseline en egen privat øy. Vi valgte å bruke den for der hadde vi gratis solsenger, både basseng og strand.

Det er overbygd vei fra skipet til øya og det passet fin i dag siden det kom en skikkelig regnskur mens vi gikk.

Vi synes det er morsomt med iguaner.

 

Det var en liten oversikt der over dyre og planteliv i Belize, men det var ikke noen dyr, bare noen få fugler, en slange og noen sommerfugler.

 

 

 

Første gang jeg smaker kokosnøttvann. Det var helt ok, men ikke noe jeg kommer til å springe langt etter.

 

Vi gikk tilbake til båten for å spise lunsj. Lille vennen haiket sammen med meg med en av bilene som går frem og tilbake. Et fint tiltak for de som er dårlig til beins. Noen av bilene har også plass til rullestoler.

 

 

I dag ble det fajitas med kylling til lunsj og det var yummi.

 

Googlebilde

I kveld ble det endelig show på meg. Vi gikk på første forestilling slik at jeg ikke skulle sovne før showet.

Jeg har ingen bilder for i motsetning til Rccl og Celebrity som oppfordrer til deling på sosiale medier, fikk vi her ikke lov å ta bilder.

Det er et Broadway show og det ligger masse bilder på nett, men Internett ombord er rett og slett elendig. Men betaler i dyre dommer men kommer ikke inn på nett. Jeg prøvde å klage men da får man bare beskjed om at de kan kansellere ordren. Man kan da ikke selge et produkt som ikke duger. Som om jeg skulle kjøpe meg er flott kamera, men et som bare kan ta bilder av og til. Det er for dårlig.

Jeg kunne jo bare latt være Internett på ferie men jeg synes jo det er så moro å lage disse innleggene så da velger jeg å sitte her i timesvis og laste opp bilder, men jeg slenger ut fraser som ikke egner seg på trykk.

 

 

Første frokost.

For gubben og meg, er dette et helt nytt skip. Vi er vant til Celebrity og Rccl og de skipene er jo bygd opp likt, så det er lett for oss å finne frem.

Her ombord blir jeg som en forvirret høne som kaklende følger etter sønnen, som har like stålkontroll og lav puls, som når han kjørte på seksfeltsvei i Miami, på kveldstid. Akkurat da var den kaklende høna litt stille, hun bare klukker litt når hun dro pusten ekstra dypt når det plystrer rundt henne og veisperringene vistes flere og flere på GPS-en.

Sønn hadde orientert seg og visste at det var buffetfrokost med uteservering på dekk 8,

Der var det helt rolig, lite folk og vi fikk bord ute. NYDELIG

 

 

Man blir nesten litt svimmel av å se ned.

Det er ikke alt vi har vært fornøyd med så langt.

Vi hadde betalt 99 euro for ei såkalt Free at sea pakke. Der var det premium drikkepakke og 250 minutts wifi, eller 1 GB.

Vel vel.

I drikkepakken kan man få drinker, vin og cognac med mere,

men…….

Ikke vann på flaske.

Ei flaske vann, 1l, koster 7 dollar.

Vi kan kjøpe ei pakke vann, 6 liters flasker for 18 dollar.

 

 

Nesten kunst det der. Vakkert.

Så var det Internett som er stort sett så tregt at jeg brukte 250 min bare for å få lastet ned bilder til bloggen i går.

Jeg måtte derfor, eller måtte er vel feil ord, jeg valgte derfor å betale mellomlegget på fri Internett, for å få lage reisebrevene mine.

Det er faktisk noe jeg liker godt å gjøre for da kan jeg se tilbake på de senere.

Og mange liker jo også å følge meg på turen og det er jo koselig.

Selv om jeg betalte 120 dollar for internett, som skulle være så bra at man kunne streame film, er det gruelig tregt.

Hvis jeg laster opp kun et bilde i gangen, ser det ut til å fungere bedre.

 

Da var klagene over og forhåpentligvis går resten av uke smooth.

Jeg elsker cruise.

Men jeg forstår at å komme ombord i et slikt stort skip, med så mange mennesker, kan virke veldig stressende.

Har man først reist noen ganger, vil man lære knepene.

Reiser man med samme selskap, lærer man skipene å kjenne.

Det er stort sett de samme restaurantene og de ulike elementene er på samme sted.

Man slipper å bruke mye tid på å finne frem.

Hvilket selskap man reiser med, er også veldig viktig.

Det er også stor forskjell på sesongene.

Sommersesongen er skipene mer overfylt av barnefamilier.

Vi liker best Celebrity Cruises, roligere, bedre service og mat.

Reiser man for første gang, kan det også være lurt å bestille hos et lite reiseselskap, der du får personlig service og kan stille spørsmål og få gode råd.

Vi liker å ha vår egen personlige Tove, hos Cruise & Travel.

Bestandig blid og behjelpelig hvis det er noe vi lurer på.

 

 

Da er cruisedronningen vel installert på et av de stedene hun koser seg som mest.

De mest observante vil se at hun enda ikke har fått lest ut boken fra tidligere innlegg.

Det betyr at det har vært travelt og fruen blir sliten.

Det tok noen dager å venne seg til at når klokken var 23 her, var den 05.00 hjemme.

Nå er vi på vei til Roatan, Honduras og har stilt klokka enda en time tilbake.

 

 

Mahimahiburger til lunsj, fiskeburger, etter en liten enkel cæsarsalat.

Sammen med et glass kald Hvite Zinfandel, som heter hvit men er rosa, nam.

Når vi kom opp fra lunsj litt etter gutta, fant vi lille vennen slik. Under håndklærne har han sekker og bøker. Det kom et skikkelig uvær med torden og lyn.

 

Vi tuslet ned på balkongen og noen minutter etter, var det sol igjen. Det er hurricaneseason i karibien nå. Den starter i begynnelsen av juni og varer ut november.

Man kan derfor risikere uvær denne tiden. Det har allerede vært mange runder med regn, men de varer ikke så lenge.

 

Røkt laksetartar

 

Parmesancrusted svinekotelett

Det ble en rolig ettermiddag i dag. Jeg leste ut boka mi og så ble det tid til en liten lur.

 

Veldig få sitter ute og det er jo bra for oss, for vi nyter å sitte ute etter middag.

Det er nok noe med oss nordiske som har bare en kort sommer, som ønsker å være mest mulig ute.

I natt stilte vi klokka en time tilbake og før vi når Roatan, Honduras, skal vi enda en time tilbake.

I kveld ville jeg på danseshow klokka 21.30, men jeg er så trøtt og sliten at jeg greier ikke, så gutta får gå alene mens jeg hviler kroppen.

Natta.

Da ligger Norwegian Breakaway og venter på oss.

Den er stor ja.

 

Vi har sjekket inn og venter på å få gå ombord. Vi slippes ombord gruppevis og vi er gruppe nummer 13.

 

 

 

Da er vi i gang.

 

 

Vi er ombord.

 

Vi går direkte til lunsj. Vi velger restaurant fremfor buffet, mye roligere. Første dagen er som regel kaosdag i buffeten, for alle kommer til lunsj stort sett på samme tid.

 

 

Popcornshrimps

Phillysteak

 

Creme caramel.

 

Vi har lugar 13774

Fin lugar men balkongen er liten i forhold til Celebrity cruises.

 

Fint bad.

Butleren henger på plass klær. Cruisefølelsen tar plass. Å komme fra er hotell på land til cruise, det er bare himmelvid forskjell. Når man er på et cruiseskip er alt tipp topp, mat og renhold, service, insektsfritt, det er bare så innmari nydelig. Man slipper å tenke på penger og stress, bare nyte.

Og utsikten er jo også fantastisk når man er på dekk 17.

 

     

 

 

 

Der forlater vi South Beach, Miami, sjødag i morgen før vi går i land i Roatan, Honduras.

 

 

 

 

I dag dro vi på Ducktour. Det er en buss men den er også en båt, så den går både på veien og i sjøen.

Turen varte 90 min, kostet 32 dollar. Det var kjempekjekt. En flink guide fortalte oss mye om Miami.

 

Det er et konglomerat av byggestiler her.

 

Fisherman Island

 

Vi passerte cruisehavnen. Her troner flaggskipet til Rccl, Symphony of the Seas.

 

På rekke og rad ligger de, to Carnival, Msc Seaside og Empress of the Seas. Vi vurderte å dra med Seaside denne gangen, men valgte Norwegian Breakaway.

Msc Seaside

 

 

Men nå kjører «båten» vi er på i dag, ut i sjøen.

 

Folk bor i disse båtene året rundt. Her betaler de ingen husleie.

Under orkanen som herjet så fælt sist gang, havnet mange på land og ble knust. Ofte er det en som synker, slik vi ser det her.

 

Kajakk kan man leie.

Det var en del fine hus og båter. Det bor haugevis av kjendiser i dette området.

 

Jackie Chan, er det riktig navn skal tro, han eide visst huset i midten her.

Huset med kuppelen var med i 6 Miami Vice episoder. Det er spilt inn mange filmer og serier her i Miami.

 

Jeg kunne klart med med det lille der jeg.

 

   

Blide turister

Her durer vi opp på land igjen.

 

Parkeringshus

Midt inni alt det fancy, er det et lite, søtt ett.

I Collins Aveny bodde vi, South Seas Hotel

 

Enkelte steder var kjempepopulære

 

Mens det var tomt hos naboen

Men det var litt av en drink hun fristet med.

Lunsjen tok vi i dag på Maxines bistro og bar, rett ovenfor hotellet. Her er det smekkfullt av gjester hele dagen og maten var kjempegod,

Qesedillas med kylling. Nam

 

Etter lunsj, dro vi på stranden mens denne besøkte svømmebassenget. Så ut som den var lagd av grønn gelé.

Det er ettermiddag og cruiseskipene seiler ut.

Her er Symphony på vei og i morgen drar vi.

 

 

Kvelden ble avsluttet på restaurant som serverer mat fra Cuba. Vi bestilte et måltid bestående av småretter av kylling, biff og svin, servert med plantains, sorte bønner, ris og salat. Det var kjempegodt med klarte jo ikke spise opp alt dette, kan du skjønne.

Plantains har jeg ikke spist før. Det er en kokebanan og kan ikke spises rå, som vanlige bananer. De var gode, ikke så søte som banan, litt mer potet, på et vis, men likevel banan. Grønnsak, ikke frukt.

Enkelte i reisefølget syntes vi hadde hatt en rolig dag, men fruen synes det er travelt, så etter middag bars det rett på hotellrommet for å blogge og hvile. Takk for nok en fin dag.

 

 

 

Vi starter turen til Key West. Vi kom ikke i gang før nesten 9, for vi fikk ikke bilen før. Det ble en laaaaaaang tur for fruen, som lett blir både sliten og nervøs, når det blir for mye stress.

Men nå blir det et langt innlegg med typisk amerikansk

Først passerer vi Cruisehavna, hvor vi skal dra fra, på søndag.

Skolebussen som vi ofte ser i amerikanske filmer.

Fruen syntes det var snodig når bilene krysset på skrå, og tre felt.

 

Vi kjører Cadillac og Vi lar oss imponere av det store bagasjerommet.

 

Stilig bil, er vi enige om.

 

Siden vi skal ha en typisk amerikansk dag, starter vi med frokost på Dennys.

 

Det ble litt for mye mat, både omelett og pannekaker.

 

Typiske båser vi ser i amerikanske filmer.

 

 

Vi starter utover mot Key West

 

Skal det være en flamingopostkasse?

 

 

Mange av husene var bygd på påler med plass til både bil og båt under. Det er nok for å beskytte huset mot oversvømmelse.

 

Amerikanske trucker så vi mange av. De er litt stilige

Vi hadde ikke med privatfly denne gang

 

7 mile bridge

Ved siden av 7 mile bridge, gikk en smalere bru, kanskje den gamle? Men noen steder manglet deler av den

Litt morsomt med en busk midt ute på broen

En merkelig liten øy, med et hus. Alle trærne var døde,

Det var mange områder med døde trær, helt merkelig

 

Vi nærmer oss

 

Det er store sumpområder her og vi har litt lyst til Everglades og se alligatorer, men vi får se i morgen om vi orker.

 

Flere jagere og store militærfly tyder på at det nok er en militærbase her. Det er jo ikke langt til Cuba.

Endelig Key West. Veien ned var egentlig ikke så flott som vi forventet, men selve Key West var veldig fint, men oversvømmer av biler og mennesker og vi skulle hatt mye bedre tid.

Små koselige butikker og kafeer.

 

Vi hadde tenkt oss på stranden men vannet var brunt langt utover og ingen badet. Vi funderte på om det hadde vært uvær i natt, for det regnet mye hele natten i Miami. Det lynte og tordnet når jeg var på dorunde.

På tur hjem var vi innom Dunkin Donuts, enda en typisk amerikansk kjede. Og i Key West hadde vi lunsj på Jimmi Buffet Margaritaville.

Enda en liten paradisøy

7 mile beach hjem igjen

 

Skal det være noe tvil, så serveres det hummer her.

Og så kom mørket og GPS fortalte om veisperringer klokken 21 og fruen ble mer og mer stresset men sjåføren var like rolig og så ikke noe problem med stor trafikk, tre felt hver vei, mørkt og at veier skulle stenges og at han ikke helt visste veien.

Men hjem kom vi heldigvis. Og når jeg nå er trygt tilbake på rommet, var Miami by night, litt stilig.

 

Første møte med Miami.

Vi fløy Norwegian da vi liker svært godt Dreamlineren.

Etter at vi hadde bestilt, viser det at Norwegian har leid inn fly og mannskap fra Privilige Style.

Fly var ok, men underholdning var jo ikke noe tess.

Norwegian er jo helt topp der.

Men vi fikk mat og drikke og turen gikk fint.

Immigration tok ikke så lang tid denne gangen.

Litt kø må vi tåle.

 

 

Vi sjekker inn på hotellet, South Seas

Utsikten fra hotellrommet er jo bare helt fantastisk. Haha. Akkurat som på bildene på nettet? Neppe. Men stor, god seng.

Når man først har fått smaken på cruiselivet, blir man noe bortskjemt med at alt er så tipp topp.

 

 

Vi har hotell med frokost. Når man bestiller hotell på nett, er det en del å være oppmerksom på. De fleste hotell har ikke frokost, hos mange på man betale en skatt PR natt i tillegg. Har man bil, koster det gjerne 30 dollar PR døgn. Ikke alle hotell har solsenger på stranda.

Så alt i alt, er vi fornøyd med hotellet. Vi betalte kr 8000,- for fire døgn, for et dobbeltrom.

 

 

Vi sovnet nok før klokka ni, lokal tid i går kveld, 6 timer bak Norge. Da hadde vi vært på farten siden klokka ringte 4.30, norsk tid.

Jeg har ikke reist så mye i mitt liv, ikke før de siste årene.

Selv om det er slitsomt for en kropp, som ikke er helt i slag, elsker jeg å reise.

Derfor er det også viktig for meg å reise mens jeg enda kan.

Det blir nok mindre strevsomme reiser om noen år, for jeg tenker på de som er gamle og skrøpelig til beins, når man forserer de lange flyplasskorridorene og det er travelt med flybytte.

Når man flyr om England, slik vi gjorde, må man gjennom sikkerhetskontroll på nytt og det tar tid. Vi hadde 1.20 min, men vi var litt forsinket og boarding var i full gang, når vi nådde gaten videre.

 

Men nå er vi her.

South Beach, Miami.

Lettskyet, over 30 grader og fruen har plassert seg under parasollen.

Tenker på hvor tullete det er at noen strender liksom skal være så mer famous enn andre, slik at alt koster skjorta.

Vel, for meg er en fin strand, en fin strand.

Folk er folk, uansett yrke eller rang eller hvor mye penger de har.

 

 

 

11åringen har hatt sitt første dykk i havet og insisterer på at disse fine skjellene må være med i bloggen

 

Fruen nyter tilværelsen og er svært takknemlig.

Imorgen leier vi bil og kjører til Key West.

 

 

Vi er i Halden eller mer korrekt i Svalerødkilen.

Der bor min sønn og hans familie så der blir vi nok godt kjent etterhvert.

I går var vi ute og gikk en liten tur mellom regnbygene.

I dag skinner solen fra knallblå himmel.

 

Svalerød gård

 

Svalerødkilen ligger rett ved svenskegrensen, like før Svinesundsbrua

 

PICNIC SAMMEN MED EN FREMMED I SVALERØDKILEN

Linken over viser flere bilder fra dette vakre området.

 

 

Ja som alle sikkert nå har funnet ut, så er vi reisegal og glad, her i huset.

Vi lever og ånder for opplevelser og bevegelse og nye inntrykk.

Jeg sparer gjerne inn på det aller meste for å kunne bruke det vi tjener, les det gubben tjener, på reiser.

Denne sommeren var vi usikker.

Vi elsker jo cruise, men cruiseprisene har steget, sikkert pga av at etterspørselen har økt.

Før tok vi gjerne til takke med en innvendig lugar, men nå er vi blitt bortskjemt.

 

I markedsføringen heter det at det er viktig å skape et behov hos kunden.

Ja, det er nettopp det som har skjedd.

Vi har hatt balkong og drikkepakke noen ganger og det å unnvære noe, som man har fått smaken på, det er vanskelig.

Vi snakket derfor om å hoppe på en vanlig chartertur eller faktisk bestille innvendig, for å komme oss avsted.

Men så kommer junior og frister oss med en tur sammen med dem.

Og den fristelsen greide vi ikke å stå imot.

 

Vi drar til Miami.

I desember dro vi fra Fort Lauderdale og det skal vi også i desember.

Det er grunnen til at vi ønsket et rimeligere alternativ i sommer.

Den turen ble booket på Celebrity Reflection, siste dag på cruiset i desember og var overkommelig i pris.

Men først nå juli og vi skal da være i Miami, 4 netter.

Det er nok da det oser blårøyk av dollaren, for der er det dyrt.

Og tro det eller ei, men jeg kan faktisk være ganske så sparsom og gjerrig.

Det er nok derfor vi kan tillate oss disse reisene.

 

 

 

Her er hotellet vi skal bo på, South Seas.

Oppdaget at det er ikke balkonger på hotellet, så jeg får ligge her ute på solsengene, når vi ikke er på fargen.

Vi skal til Key West har junior bestemt, så det blir nok spennende med en overnervøs mor i baksetet.

Hotell i dette området er veldig dyrt, ofte uten frokost, men her er det frokostbuffe, selv om vi nok ikke får det vi i Norge forventer med frokostbuffe, så blir vi vel mett tenker jeg.

Flyreisen er det som blir dyrest, en formue, midt i juli.

Når man først har fått gått ombord på skipet, bruker man jo nesten ikke penger.

All mat, drikke og aktiviteter er jo inklusiv.

Vi kjøpte drikkepakke og noen minutter Internett, for 99 euro.

De sparsomme minuttene må jeg bruke på bloggingen, så gubben stakkar han får nok ikke logget på en gang.

Jeg må jo dokumentere turen, reisebrevene er jo en del av moroa.

Det går nok noen kroner når vi er i land. Jeg må sjekke hvilke utflukter som er tilgjengelig, om det er noe jeg absolutt må få med meg.

 

 

Vi skal innom fire havner på en uke.

Sommeren er egentlig lavsesong i Karibien, for det kan være uvær.

Men dere kjenner meg, jeg bestiller finvær og forventer å få det.

Og blir det uvær, kan det jo bli spennende blogginnlegg.

På 16 cruise har jeg enda ikke sett en sjøsyk person.

Det vugger ikke på disse skipene, særlig ikke de nyeste, for de har gode stabilisatorer.

Vi har jo vært mest i Middelhavet og der er det rolig, men vi hadde ikke høy sjø når vi var i Karibien i vinter heller, så vi krysser fingre.

Jeg er jo egentlig en person som blir sjøsyk når jeg ser dn robåt gynge.

 

 

Reiseruten:

7-Day Western Caribbean from Miami – Fly & Cruise

• View All Ports
• Print Itinerary

Day	Cruise Ports	Arrive	Depart
Sun	Miami, Florida (EMBARK)	—	4:00 pm
Mon	At Sea	—	—
Tue	Roatan, Bay Islands, Honduras	10:00 am	6:00 pm
Wed	Harvest Caye, Belize	8:00 am	5:00 pm
Thu	Costa Maya, Mexico	8:00 am	5:00 pm
Fri	Cozumel, Mexico	8:00 am	5:00 pm
Sat	At Sea	—	—
Sun	Miami, Florida (DISEMBARK)	7:00 am

 

https://www.ncl.com/fr/en/cruise-ship/breakaway

 

Jeg har bestilt cruiset hos Cruise & Travel. Vi sjekket frem og tilbake alle reiseselskap og kom frem til at alle egentlig hadde samme pris. Hos noen måtte man legge til tips, noen hadde ikke med  bagasje, selv de som sa det var gratis drikkepakke, endte opp på samme pris som de andre. Derfor var det Tove hos  Cruise & Travel som vant vår bestilling. Fly og hotell har vi booket selv denne gang. Ofte kan et lite cruisereisebyrå være det beste for man får god, personlig service, man er ikke kun et bookingnummer.

https://www.facebook.com/cruiseogtravel/

Nå må jeg snart finne frem stabelen med bøker, for det er jo halve gleden.

Hver gang jeg ser bokstabelen, går gleden gjennom meg, glede og takknemlighet.

Tenk at jeg som aldri fikk reise noen steder i hele oppveksten, nå flyr rundt omkring flere ganger i året.

Det er en drøm som går i oppfyllelse og som jeg ikke tar for gitt.

Vi kjenner ikke morgendagen så vi utsetter ikke noe vi kan gjøre nå.

Så får heller andre ting vente, som vi ikke er så opptatt av.

Denne gangen reiser vi jo sammen med bibliotekaren vår, han som bruker å plassere bøkene i hylla.

Men det blir nok ikke så mye lest, når det ikke er bare oss gamlinger,

Men 10 dager, to lange flyturer, tja, da må vi jo ha 10 eller?

Stor glede i heimen

I dag

 

ps. Er ikke helt sikker på om jeg greier å ta med bare 10, Det blir ikke lest så mange, men det er luksusen ved å kunne velge.

Da er jeg hjemme igjen i godstolen og det er jo bestandig godt å komme hjem.

Det er jeg takknemlig for.

Det har vært mange fine opplevelser på turen.

Det er 14 dager siden i dag at vi dro med Norwegian fra Gardermoen til Fort Lauderdale.

Vi har vært på 15 cuise før dette, men kun til Middelhavet.

Vi er vant til selvbetjent innsjekk og bruk av de elektroniske passene som scannes.

Å komme til USA immigration, var en utfordring for oss bortskjemte.

Her er ca halvparten av køen som ventet oss når vi gikk i land igjen og på nytt skulle inn til USA, enda vi kun skulle fraktes til flyplassen.

Vi kom til Fort Lauderdale den 25. nov,  ca ni om kvelden, lokal tid. Vi gledet oss til å komme til hotellet og hvile ut til dagen etter, når vi skulle bli hentet og fraktet til skipet. Vi var på hotellet ca halv 12. Heldigvis hadde vi bestilt full pakke med transfer hos Celebrity så det stod en og ventet på oss og fraktet oss til hotellet, så vi slapp å finne frem selv.

https://lillasjel.blogg.no/1543243611_us_border_huttetu.html

Vi ble hentet på hotellet ca 11.30 og innsjekken gikk ganske radig. Vi er nå på Elitenivå i lojalitetsklubben og derfor har vi visse fordeler, som egen innsjekk der det ikke er kø. I motsetning til Middelhavet der folk kommer spredt utover dagen, virket det som om her kom alle nesten samtidig. Skipet skulle også gå klokken 15, i motsetning til 17, som vi er vant til. Vi ble likevel forsinket med to timer, noe som nok kom av at det var snøstormer i deler av USA, som førte til flyforsinkelser. Bestiller man transfer og fly med Celebrity, må de sørge for å få en ombord, hvis ikke må man flys til neste havn, noe som gjør at de nok heller venter litt, hvis de har tid til det. Vi kommer ALDRI til å bestille uten full pakke og reisepakkegaranti, for dette er andre gangen at vi har hatt stor nytte av det.

Vi kommer ombord og nyter første dag på Celebrity Reflection

Første dag i sjøen og vi slapper av.

Første dag på sjøen

Mange tror det er kjedelig å være på cruiseskip, som å være på danskebåten eller Kielferga, men der tar de grundig feil. Jeg skal lage et innlegg senere der dere får se noe av underholdingen og aktivitetene ombord.

Vi velger bort de fleste aktiviteter, for vi liker å slappe av og lese de dagene vi er ombord. Vi var på Reflection i sommer også, så vi slipper å gjøre oss kjent. Dessuten er de fleste skipene ganske likt bygd opp, så man lærer seg å finne frem ganske lett.

Det står store tavler overalt, der man kan se hvor man er på skipet og hvor man finner ting.

Nå har også Celebrity en app der du kan se hver dag, hvilke aktiviteter som pågår.

Første havn var George Town, Cayman Island. Her svømte vi med delfinen Lucy og det ble en kjempefin opplevelse.

Gubben var nok litt sånn, jaja, jeg er nå med på det cruisedronningen bestiller, men han syntes det var mye morsommere enn han hadde trodd.

Meet Lucy, the delphin, Celebrity Reflection

Dagen etter gikk vi til Cartagena, Columbia. Vi hadde en fin utflukt her, der vi fikk sett mye av gamlebyen. Store kontraster mellom fattig og rik og vi så tydelig det samme som gikk igjen på alle øyene, de rike kjøper opp de fattiges skur og setter opp nye, flotte hus på tomtene.  På øyene vi var, spesielt på Kralendijk, var det tydelig at de satset på turismen. Det ble bygd leiligheter overalt. De har stor arbeidsledighet, og turismen er voksende, så de ser at her er det en mulighet for vekst.

https://lillasjel.blogg.no/1543608264_dag_5_cartagena_columbia_celebrity_reflection_301118.html

Vi har en avslappende dag på sjøen, på vei til Aruba. Skipet ligger over natten i Aruba. Første dagen er vi ombord, mens vi går en tur neste dag. Her skulle vi nok egentlig ha vært på utflukt til en av de vakre strendene, men jeg måtte ha noen dagers hvile. Vi fikk derfor ikke sett det fineste av Arbua denne gang. Vi må ha det til gode.

På vei til Aruba

https://lillasjel.blogg.no/1543675179_on_our_way_to_aruba_celebrity_reflection_011218.html

Aruba, Oranjestad, første dag

https://lillasjel.blogg.no/1543756695_oranjestad_aruba_celebrity_reflection_021218_dag_7.html

En spasertur bortover hovedgaten i Oranjestad og et par forfriskende pitstop. Det er dette som er det fine med Cruise. Man har hele tiden valgene om man vil ta livet med ro eller om man vil på oppdagelsesferd.   Mange som reiser mye, velger å være ombord på skipet om dagene, når andre er i land. Det er som å være på et luksushotell i syden, der du velger å være på hotellet fremfor å gå på stranden.

https://lillasjel.blogg.no/1543770383_oranjestad_aruba_celebrity_reflection.html

 

Willemstad, Curacao, var favoritten min på turen. Allerede når vi la til i denne byen, følte jeg en ro, en så fin atmosfære. Morsomt var det derfor å høre at andre hadde følt det likedan. Vi hadde ikke all verdens beste guide på denne utflukten, hun pratet altfor mye, men vi fikk sett oss rundt og Willemstad vil vi gjerne tilbake til.

Willemstad, Curacao

Hatogrottebesøket var veldig fint også.

Willemstad, vi kommer tilbake en dag.

https://lillasjel.blogg.no/1543862713_willemstad_curaao_celebrity_reflection_031218.html

Kralendijk, Bonaire, likte vi derimot ikke så godt. Det var ikke så mye å se på øya og guiden var ikke all verden å høre på, men vi hadde en fin rundtur. Det som er fint med utflukter, er at man får se så mye mer, enn bare bykjernen. Her fikk vi ikke sett sentrum og det var litt dumt, for det så litt koselig ut der. Vi hadde all verdens tid og kunne spasert oss en tur etter utflukten, men dronningen måtte inn i kuben sin for å hvile. Man ligger til havn midt i sentrum, så vi får satse på en ny sjanse.

https://lillasjel.blogg.no/1543950914_kralendijk_bonaire_celebrity_reflection_031218.html

Vi hadde to dager i sjøen på vei tilbake til Fort Lauderdale, men den første dagen oppdaget jeg at blogg.no hadde flyttet bloggen min over til WordPress og jeg orket ikke bruke dagene ombord til å sette meg inn i den nye portalen.  Heldigvis var jeg ferdig med å blogge om havnene, med all bildebehandling, osv.

Vi hadde drikkepakke og wifi, inkludert i denne turen og det var veldig behagelig. Det er også topp å ha balkong, for ofte om ettermiddagen, satt vi der og leste og hørte på lydene fra havet eller betraktet livet på land.

 

Neste gang vi drar til karibien, skal dere få være med til St. Croix på de amerikanske jomfruøyene, St. Johns, Antigua,  Castries på St Lucia,  Brigdetown på Barbados, Kingstown på St. Vincent og Basseterre, St. Kitts and Nevis. ………………tror jeg