Utsikten fra balkongen når vi våkner i dag. Det er dette jeg elsker mest med det å være på cruise, dette at vi er i bevegelse, våkner til nye steder. I dag Willemstad, Curaçao 

 

Bussene venter på oss. Vi skal på tur. 

Klare vann. 

 

De gikk med kost og brett og kostet opp rusk. Jeg tror ikke jeg så en eneste bit søppel gjennom hele turen. 

Alle treene som stod ved veien, var støttet opp. Det var noen som var veldig skeive så kanskje blåser det så  sånn  her at de ikke holder seg oppe?

 

Disse trærne var overalt. 

Noen venne vi traff på når vi skulle på grottetur.

Kalkstein. 

Vi går inn i grotten. Disse grottene er bestandig fascinerende. 

Gjennom åpningen flyr alle flaggermusene som bor i grotten, ut om natten. 

 

Vi ble advart mot å røre disse grunnen små eplene for de er giftige. 

Vi ble fortalt at vi ikke måtte stå under disse trærne når det regnet, for regnet tok med seg giftige stoffer fra trærne. De kunne heller ikke brenne dem, for røyken ville også være giftig å puste inn. 

Her hadde de plantet alle kaktussortene som vokste på øya. 

 

Da sier vi farvel til Hatogrottene og busser tilbake til byen. 

Geiter og sauer går fritt her på øya  

 

Det bor 160000 innbyggere på øya. De lager vann av sjøvann og elektrisitet av diesel. 

 

Mange av husene har sterke, grelle farger, som skjærer i øynene. 

 

 

De fleste husene er renoverte men ikke alle. 

 

Vi stod over energidrikker her. 

 

Jeg har ikke sett at skobutikken hjemme, selger vannpiper.

De dyrker ikke grønnsaker på øya. Det kommer markedsandeler fra Venezuela med båt, for å selge grønnsaker. 

Ble ikke noe handel her heller. De har nok ikke 2xl. 

Det eldste huset i Willemstad. 

Aldri har jeg sett så mye glorete julepynt som her og det var  pyntet overalt. 

Hovedgaten. 

Bestandig kjekt å se hjem.

Det gule huset her har vært en militær bygning. Det så ut som det kom fint selskap, ja utenom oss altså. 

Broen var morsom. Når det kom båter som skulle passere, ringte det i klokker og broen flyttet seg så båtene fikk passere. 

 

Her er broen på vei ut. 

 

Over til avdelingen for enda mer julepynt. Hver sin stil,men dette er nok ikke min. 

 

Det var noen regnbyger fra morgenen i Oranjestad, før det ble sol. Vi slapper av etter frokost før vi gjør oss klar for en spasertur i land.

 

 

Det kom fem minutter med regn underveis også.  

Duene hadde årsmøte med påfølgende party. 

 

Her ser vi jo hjem. 

 

 

 

 Det ble ikke noe lang tur og vi følte det var ikke all verden å se her hvis man ikke elsker å shoppe for butikker var det mange av. 

Vi tuslet oss hjem igjen for lunsj og solseng. Nå blir det to dager etter hverandre med utflukter. Heldigvis starter de ikke før 8.15. 

 

I går var det avslapping i skyggen mens vi seilte inn til Aruba. 

 

Foe de som vil ha aktiviteter, mangler det ikke. Her spilles det på dekk. 

Langstidsstekt lammeskank. 

Under innseilingen, var det nydelig livekonsert. 

 

Her ser vi Aruba nærme seg 

 

 

Det er grunne like ved der skipet ligger. Langt der borte, skipper vi en oljeplattform. 

 

 

Her ryddes det for poolparty.

Noen arbeider med vinduspussing mens vi har kanapeer og sprudlende. 

 

Spisesalen, Opus, bord 242

 

Og så var dansen i gang. Fruen betraktet på avstand. Kry av å klare å holde meg våken til 23.00 

Danserne hadde oppvisning. 

En av de profesjonelle aktørene hadde akrobatikk i bassenget. 

Skal det være en donut til frokost? Nei takk, jeg står over.

 

Det har vært en regnbyge, håper det ikke blir noen når vi skal i land. 

 

 

 

 

   

 

Utsikten ved frokosten i dag. 

 

​

Jeg tror ikke det er en ting du ikke finner på frokostbuffet. Yoghurt, masse frukt, kornblandinger, kjøttpålegg, sild og laks, grøt, asiatisk, omeletter eller eggs benedict, som jeg valgte i dag

  

 Til lunsj kan man gå på buffeten eller en av spesialrestaurantene, men der må man betale cover charge. På sjødager er det også lunsj i restauranten og vi liker det godt. Det er deilig å bare sitte i ro og bli servert og det er annerledes retter enn på middagen eller på buffeten. 

Lunsjen min denne gang var sjømat som var bakt i en foliepose. Dette skal jeg prøve hjemme. Kan sikkert bruke vårrullpapir. 

 

Det er jul ombord på Celebrity Reflection. 

Vi er medlemmer av Captains club, lojalitetsklubben til Celebrity. Celebrity Cruises er en del av Royal Caribbean. Vi har reist en del hos begge og de samarbeider slik at når vi steg i gradene hos Rccl, gikk vi også opp er hakk hos Celebrity, selv om vi egentlig her ikke har nok poeng. 

En av fordelene ved Elitenivået vi er på nå, er gratis drinker og kanapeer, fra 17-19. Nå har vi drikkepakke så slik sett spiller det ingen rolle men det er fint å sitte her oppe. Vi spiser klokka 18.00. Vi liker å spise tidlig middag men man kan velge 20.30 som fast tid, eller open seating, der du spiser når du vil. Hvis du da ikke bestiller bord i spesialrestaurantene eller går på buffeten. 

I glasset, Kir Royal 

 

Når vi kommer til restauranten, står kelnerne og venter på oss. 

 

Innbakt kylling. Hver kveld er det varierende meny.

 

I går kveld klarte jeg endelig å komme meg i teateret. Det var en sjonglør i går og han var rasende morsom. Her kaster han økser.

 

 

Her er det skarpe kniver. 

 

 

En drink etter forestillingen mens vi hører på fin musikk. Rekord i kveld, våken helt til klokka 23.00 

En annen fordel vi har på Elitenivå, er to sånne poser med klær til vask, opp til 30 plagg. Vi har også 2 plagg til gratis rens og 2 til stryking. Det er veldig billig å levere klær til rensing ombord. Under 30 dollar for en dress. 

 

Hele dagen vaskes det. Akkurat nå pusses alle glassflater rundt hele skipet. Det er mange, veldig mange. 

 

 

  

Men nå vil jeg lese litt. Det blir visst mange bøker med hjem igjen, for siden jeg har wifi bruker jeg mye av tiden med bloggingen. I går kveld fikk jeg faktisk melding fra en som hadde funnet bloggen min, i det han prøvde å finne ut hvordan han skulle nå kona si, som er her på skipet nå. Hun hadde glemt å skru av flymodus på telefonen sin. Han hadde funnet tlfnummer og fikk ringt skipet og det ble dyrt sa han. Men han hadde nå fått gitt beskjed sa de når jeg sa fra hos guest relations. Morsomt at jeg dukker opp når man googler Celebrity Reflection. 

 

   

 

I dag er vi i Cartagena i Columbia. En by med store variasjoner mellom fattig og rik. 42 prosent lever under fattigdomsgrensen. De som tjener under 2000 dollar i måneden, betaler ikke skatt. Skatt betales prosentvis etter inntekt. 

Cartagena er inngangsporten til Sør-Amerika. Her er to årstider, sommer og vinter, men temperaturen ligger mellom 25 og 35 grader hele året, så vinteren er det de kaller regntiden. 

Vi dro på utflukt i dag til gamlebyen og her kommer et bildeinntrykk fra turen. 

De som følger reisebrevene mine, vet at jeg elsker hverdagsbilder, ikke bare glansbildene. Skipet lå til kai i en containerhavn men det var brukt mye ressurser på å pynte opp veien til havna. Den var blomsterpyntet og gartnere var i full sving med vanning og stell av blomstene. På den ene  siden kunne de kanskje brukt pengene på noe bedre, men Columbia selger millioner av blomster til utlandet og dessuten er jo også dette arbeidsplasser.  75 prosent lever av turisme fortalte guiden og det er stor arbeidsledighet. 

 

På vei fra havnen så vi både boliger og bedrifter. Her ser dere bilen er parkert i forgrunnen, men bakerst er kjøkkenet og her henger også klesvasken, så det er nok oppholdsrommet i boligen. 

 

 

Gubben hadde visst ikke lyst til å jobbe i byggebransjen her nede. Vi så flere komme skubbende på vogner med sement og verktøy.

 

 

 

Han var ikke interessert i dette byggeprosjektet sa han. Han trodde hms reglene ble vanskelig å følge

  

Slike vogner så vi mange av. De gikk på motorveien. 

 

Dette hadde vært et passende kjøretøy for meg. 

 

  

 Vi så dusinvis av disse små bussene og i alle slags farger. Frontruten var så tildelt at det var vel ikkestort de så. De bittesmå gule drosjene var det også mange av., 16000 faktisk. De kalles Samantico og det betyr liten sko. 

  

Det vrimlet også av pågående selgere. Han her prøver å selge caps gjennom bussvinduet. Man må forstå at det er dette de lever av, ingen salg, ingen inntekt

 

Jeg tror Elkontrollen hadde gitt opp om de var her.

 

I gamlebyen er husene renoverte. Et hus her koster mellom fra 1,2 millioner dollar. Dørene er så brede fordi før i tiden måtte de komme gjennom med hestekjerrer.

 

Disse balkongene var bygd for å holde heksene unna husene, men jeg kom meg forbi ihvertfall. 

 

Disse damene er det også dusinvis av. De tjener penger på at man fotograferer dem. 

Forfriskende pause med colombiansk øl til gubben og kaffe til meg og beggedeler anbefales.

 

 

Vi tok også enpause på Hard rock. Av en eller annen grunn vi ikke helt vet hva det er, så havner vi der.

 

Inne i byen var det søppelfritt men det var det ikke i utkantene kan du si. 

 

 

Lunsj i dag ble stirfry. Du finner i det du ønsker av grønnsaker. Så ordner kokken med det kjøttet du ønsker og steker det. Nudler får du også hvis du vil. Det er bare så godt når maten blir tilberedt på den måten. Nam.

Nå har jeg brukt et par timer på bloggen så nå må jeg lese og slappe av, her på solsengen. 

 

 

 

Jeg har bestilt fire utflukter på denne turen og den første, lengste og definitivt det dyreste og det jeg har glede meg mest til, var å møte delfinene. Her er Lucy.

 

Herr og fru Tokle klar for bassenget. 

 

Vi gjorde flere øvelser. Her skulle vi ligge på brettet i ro og strekke IT beina så ville Lucy komme bak oss og gi oss en dytt på foten så vi fikk fart fremover. Jeg hadde en utfordring med å få mage og pupper opp på brettet og klare å holde det stødig med kurs fremover, men Lucy og jeg fikk det til og jeg suste fremover.

Det var ulike turer å velge mellom. Vi valgte Adventure for da fikk vi leke litt mer. Et alternativ var bare å stå ved kanten og klappe de. Et annet var å svømme med to delfiner på en gang. 

 

Her skulle vi strekke ut ene armen og Lucy kommer opp foran en og en skal gripe loffene til Lucy og hun tok deg med på tur. 

 

Vi fikk instruksjoner hvordan vi skulle få henne til å gjøre de ulike bevegelsene. Holde frem hendene, krysse de opp mot brystet, osv. Vi skulle ikke ta henne på hodet for der er de veldig følsomme. 

 

 

 

Herlig og verd hver en krone. Ca 900 for heldagsturen, PR person. Det er helt ok for en dag med buss og inngangsbillett, osv, men 120 dollar for å få tilgang til bildene digitalt, hmmm, dyrt ja men once in a lifetime, glad jeg ikke har 4 barn. 

 

 

Braised biff, mørt og deilig.

 

Desserten i går, Chocolate lavacake. Nam. Maten er veldig god ombord. Jeg tror det er det skipet av de vi har vært på, utenom Ss Norway, som har hatt best mat.

 

Etter middag ble det et par Raspberry lemonade martinins, før jeg fant senga. Klokka var nok bare halv 10 om kvelden, men jeg var så trøtt at jeg greide ikke å lese en gang. 

Noe av det jeg liker med å være på cruise, er at alt er så rent og ordentlig, ikke snuskete noe sted.

 Badet er ikke stort, men funksjonabelt, har alt vi trenger. Rene håndklær både om morgenen og ettermiddagen. Vi har fått blomster, men vil ikke ha de der vi sover, så da får de pynte opp på badet. 

​ 

For ikke å snakke om de rene toalettene. 

Her kan du velge mellom å tørke deg etter håndvasken med papir eller kluter av tøy. 

 

Ordentlige blomster, ikke plastikk 

Og når du forlater toalettene er det bare å trykke på knappen med ermet, så slipper du å ta i noe håndtak. 

Klar for en deilig, avslappende dag. I dag kunne vi blant annet få være med på rundtur på kjøkkenet, men det har vi gjort før og vi vil ha en lat dag på solsenga med iPad og bok.  

 

Her skal jeg være hele dagen for i morgen er det sightseeing i gamlebyen i Cartagena, Columbia 

 

 

      

I dag skulle vi legge til i George Town, Cayman Island men det var for lav fjøre, så vi måtte legge til på andre siden av øya. 

Vi hadde bestilt utflukt, svømme med delfiner. Hvis alt klaffer og jeg får lastet opp bilder, skal dere få møte Lucy i morgen. Det er jo ikke lov å ta bilder for de skal selge dem til oss dyrt. 50 dollar for et bilde eller 60 for alle digitalt, så 120 dollar for to personer. Bra det er en once in a life experience. 

 

  

   

 

 

Klart vann.

 

Aldri har jeg sett mer rotete oppstilling, busser og biler hulter til bulter. På andre steder bruker de å stå fint oppstilt ved siden av hverandre. 

 

 

 

Vi er buss 41 i dag. Vanligvis er de superorganisert de utfluktene, i dag var de ikke det, selv om det er fint å bare lene seg tilbake og la andre organisere for en, særlig når det blir forsinkelser. 

 

 

Mange rundkjøringer var julepyntet, ikke alt var liker fint.

 

Når vi kom til stranden var vi sultne for vi var oppe før klokka 6. Det er travelt å være cruiseturist hvis man vil se mer enn skipet. Man kan jo dra på tur på egen hånd. Mange drar nok på stranda.

For oss ble det altfor kaotisk på stranda. Det vrimlet av folk. Det var moro å sittegruppe betrakte menneskene som var der. Det var nesten som å gå rett inn i en amerikansk beachfilm. 

 

 

På veien hjem, kjørte vi gjennom George Town, for noen ville ikke tilbake på skipet enda. Her lå to store turistskip, Carnivsl og Norwegian Eric. De hadde visst fått parkere i byen, kanskje de kom litt senere.

  

Det er venstrekjøring her på øya, men det var bilder der sjåføren satt både på høyre og venstre side. 

 

 

 

Da er vi straks klar for å forlate Cayman Island. I morgen er det sjødag og jeg skal sove leeeeeenge.  

 

Sjødag i dag, bildet er fra da vi gikk ut fra Fort Lauderdale

Biblioteket har åpnet. To bøker leses allerede. Gubben leser Ahnhem, Den niende graven og jeg leser Kristin Hannah, Nattergalen.

Det regnet  etter frokost i dag men temperaturen er nydelig.

 

 

Det kom en regnbyge så vi rømte ned på balkongen og her er det bare så deilig å sitte. Eneste lydene er havet og temperaturen er slik at du kan sitte der lettkledd. 

 

Siden vi hadde avslappingsdag, gikk vi i restauranten til lunsj, istedenfor buffeten. Deilig bare å sette seg ned og bli servert og det er mye roligere enn i buffeten. Det er mer hektisk på denne seilingen, mye folk. Jeg trodde det ville bli roligere her enn når det er fullt av unger som det er i fellesferien, men her er det andre cruisere, nesten ikke barn, mer voksne folk. 

Cobbsalat til lunsj, smakte fortreffelig. 

Nytt mannskap hadde omvisning.

 

 

 Vi slapper av på balkongen frem til middag for det var så deilig. Vi deler bord med et annet norsk par som er glad i å reise på cruise. Vi var litt spent på om vi fikk selskap ved bordet og tenkte at vi kanskje skulle be om open seating. Vi har første bordsetting, dvs vi må komme mellom 18 og 18.30 hver kveld, bord 242.  Siden vi fikk så hyggelig selskap, velger vi nok samme bord hver kveld. 

Man kan også velge fast 20.30 eller man kan ha open seating. Da kommer man når man vil. Eller buffeten eller en av spesialrestaurantene. Mange muligheter. 

Det er ingen formelle aftener noe mer, Smart casual eller Evening chic. Ikke shorts eller tanktops for herrene, ellers går man kledd som man vil, stort sett. Ikke badeklær, barføtt eller i morgenkåpe. Blir vel som i syden at man kler seg om litt til middag. 

Nå er klokken 15.12 her, så da er den vel ca 21.00 hjemme. Ha en fortreffelig aften, det skal vi.

Og i morgen skal jeg svømme med delfiner og det gleder jeg meg til. 

 

 

Og se hva som skjedde nå da? Steketemperatur, oj oj 

Fort Lauderdale, 26 grader klokka 09.00

 

Warning Iguana  CrossingLitt andre varselskilt her enn hjemme. 

 

Utsikten ved lunsj er slett ikke verst. Det er noe av det fine med cruiseskip, man kommer så høyt opp.

 

 

Her er klokka 16.30, hjemme 22.30. Nå er det litt hvile før utpakking og middag