Kroppen min husker

Den husker det jeg har glemt

Den husker hvordan sorgen smaker

Den husker følelsen av at morgendagen ikke lenger ble trygg

Barnet jeg en gang var når sorgen banket på døren

Sorgen som tok fotfestet fra meg

Som snudde mitt liv opp ned

Ingenting ble som før

Hvordan kunne jeg vel den gang forstå

Det var ikke mulig å fatte

Livets realiteter slo en ned i bakken

Barnet ble skjermet fra sorgen

Hysj, hysj, det snakker vi ikke om

Man gjorde så godt man kunne

Man ville så gjerne verne

Men man verner ikke ved å tie

Man lar da frykten få slippe inn

Frykten for livet

Frykten for å elske

Det er farlig å elske, for man kan også  miste

Da er det bedre å lukke hjertet

Det tror barnet i sin bunnløse sorg

Å sørge er viktig for kroppen

Den vil ikke bære på det som tungt er

Alle tankene i et barnesinn

De må få luft

De må få snakkes om

De kan ikke gjemmes inne i hjertet

For kroppen husker

Den husker hvordan det kjentes ut

Den husker den fysiske smerten

Den husker frykten for hva annet som kan skje

Og den minner deg på det, gang på gang

Du blir redd for å elske

Du blir redd for livet

Så ta vare på barna når sorgen kommer en i møte

Barn trenger å få sørge

For hvis ikke vil kroppen legge den på lager

Den vil vokse i det skjulte

For kroppen husker det vi helst vil glemme

I dag

Guro Aarø Scarfi har skrevet en vakker bok om barns sorg. Hun har skrevet den slik hun opplevde det når hun mistet sin søster.