Det nærmer seg slutten igjen.
Siste dag i morgen.
Her sitter dronningen.
Foreløpig blid og fornøyd.
Av og til får jeg sånne rare betraktninger
I det jeg var på toget, skjedde det som skjedde sist jeg tok tog. at det står kø foran doen, for folk tror det er opptatt.
Så er det bare at man må ta i litt hardt for å åpne den.
Slik var det her i dag.
det stod rødt på døren som vi jo tolker som opptatt.
folk står i kø og ingen prøver å åpne døren, for den var faktisk åpen.
Så når du møter en dør, ikke gå ut fra automatisk at den er stengt for deg.
Føles det riktig, prøv å åpne den.
Av og til kan det være vanskelig, men når du får den opp, kjenner du jo at det var riktig.
Noen ganger må du også lukke en dør, for å gå videre
Det gjorde jeg under talen i dag.
Vi kan gå halvveis i talen, etter 30 minutter, når noen skal på reading
Og jeg følte at det skulle jeg.
Jeg skulle ha en reading med meg selv
Det føltes godt
Det sier meg at jeg er ikke nødt til å høre alt
Det er ikke alt som passer for meg
Og da kan jeg faktisk forlate det
Hele tiden har vi valg
Det er viktig å ta de rette valgene for oss selv.
Selv om det ikke var det helt store valget i dag, kanskje var det mest som et paradoks til de lukkede dodørene.
Men dette er viktig
Å ta de riktige valgene i livet
Forlate det som ikke er bra for deg
Noen ganger må vi også forlate mennesker som ikke er bra for oss.
Rett og slett for å komme videre.
vi må gjøre det som er riktig for oss.
Første gruppe i dag skulle vi jobbe med mediumskap.
Og kanskje hadde den ekstra halvtimen hvile, gjort godt.
vi skulle gå i transe og ta ned den personen sitteren ønsker. Jeg skulle ta ned en søster og det var det rareste jeg har vært med på. Jeg ble på et vis en annen person. Snakket mye fortere enn jeg bruker og mye lettere i bevegelsene. Og tårene rant og rant og snørra også. Heldigvis satt jeg med et papir i hånden. Man skal jo ikke sitte og grine, men hvem kan vel styre dette når denne energien med så mye kjærlighet går gjennom en.
Skikkelig moro å naile denne oppgaven.
Selv fikk jeg en venninne gjennom og kjente det var riktig. Hun startet med å si at hun ville gjerne ville snakket høyere og da visste jeg med en gang at det stemte, for min venninne var ikke av de som kviskret. Hun hørtes.
Etter lunsj jobbet vi to og to og skulle overlate til spirit hva vi skulle gjøre og jeg sendte sitter på en reise der hen fikk healing
Deretter fikk jeg så sterk healing selv at jeg nesten gikk i svime.
Siste økt i dag var en workshop.
Vi skulle lese hverandre først som inspirert, deretter gå dypere og få ord.
Igjen gikk det fint.
Jeg tror det hjelper at jeg ikke gidder å være nervøs lenger.
Da er jeg mer avslappet.
Morsomt er det også at jeg hadde 3 nøkler.
Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte bytte en.
Men egentlig fikk jeg en fjerde og den kunne erstatte alle de tre.
Symbolsk har jeg kanskje fått en ny nøkkel og kan legge bort noen gamle.
Samtidig er ikke den nye nøkkelen helt enkelt å hanskes med.
Akkurat som ny læring. Man vet hvordan gjøre ting, men ikke alltid man får det til.
Se fine bjørka de har plantet.
Det er flere bjørker her som er plantet.
De planter trær her til minne om mennesker som har gått bort.
Jeg går ut fra at det er familiene til avdøde som donerer dem.
Nå har jeg funnet en av de gode stolene jeg brukte å sitte i tidligere når jeg var her.
Jeg har bestemt meg og ombestemt meg mange ganger om jeg skal delta på siste leksjon, men nå er jeg her.
Det er jo hele tiden en avveining mellom å prøve å få med seg mest mulig og samtidig ta vare på en sliten kropp.
Men jeg har egentlig vært i fin form. Vi er jo alle slitne.
Og glad er jeg for at jeg ble med til slutt, for det var helt fantastisk.
En svært god transetale men det som imponerte mest var healingen etterpå.
Flere ble plukket ut til healing og i transe kunne healer fortelle akkurat hvordan pasienten hadde det.
Vi kjente rommet ble varmt og det ble kaldt. Helt merkelig hvordan temperaturen skifter.
Det merker jeg godt på healingrommet hjemme også.
Og når hun sier til en med et vondt kne at vedkommende ikke burde klatret i den stigen, ja da måtte vi le.
Det hadde hun nemlig nylig gjort og det var i hvert fall ikke noe healeren visste.
Rett og slett en fantastisk oppvisning, men nå er det senga her.
En amazing dag.
I dag
