Jeg leser krimbøker som har fått vente en stund og nå er tiden inne til å begynne på Anders de la Motte. Sensommer er først ute, deretter kommer Høstdåd og Vinterlys
Jeg har også et par av hans tidligere bøker i bokhyllen, Memorandum og Ultimatum, men de får vente til en annen gang. Først disse tre der handlingen er lagt til Anders de la Motte hjemtrakter.
Jeg likte Sensommer veldig godt. Litt krim men også oppvekstroman. Ikke heseblesende og makaber, men godt skrevet og spennende.
En krim som nok veldig mange vil like. Nå gleder jeg meg til Høstdåd og Vinterlys, for de skal visstnok være enda bedre. Er litt usikker på om de bør leses i rekkefølge eller ei.
Jeg spurte forfatteren:
Hej Mariann. Kul att du gillade och bloggade om Sensommer. Alla böckerna i skåneserien är fristående men besläktade i stil och känsla. Hälsningar Anders
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
En sensommerkveld i 1983 forsvinner Billy, fem år, fra en avsidesliggende gård på den skånske sletten. Det eneste sporet etter ham er en sko i den høye maisåkeren. Tjue år senere leder Billys storesøster, Veronica, en gruppeterapisamtale i Stockholm. En ung mann forteller om en liten gutts uforklarlige forsvinning for mange år siden. Fortellingen er rystende velkjent og Veronica tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. Hun må tilbake til Skåne, til sin ødelagte familie. Hun må søke svaret på spørsmålet ingen lenger vil stille: Hva skjedde egentlig den sensommeren for så lenge siden?
Sagt om Sensommer
«Han leverer her en uventet melankolsk, saktegående kriminalroman med stor troverdighetsfaktor.» Jarle Natland, Stavanger Aftenblad
«Mystikk og intriger i Skåne.» Fredrik Wandrup, Dagbladet
«Fascinerende og intrikat» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Dyptgående spenning som varer til siste slutt (…) Sensommer er et mollstemt familiedrama som har langt flere bein å stå på enn krimplottet.» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten
Jeg var spent før jeg begynte på En gentleman i Moskva, usikker på om dette var en bok for meg. Glimrende kritikker er ikke enbetydende med at jeg liker romanen.
Jeg liker å lese litt variert, men tenkte i begynnelsen at dette blir kanskje litt for komplisert for enkle meg som liker å lese fort og gærent gjennom bøkene. Dette er nok ikke en bok som passer de som kun liker enkel kiosklitteratur, ikke noe galt med den, jeg liker jo den sjangeren godt også.. Det er mange ord, veldig mange både ord og setninger og og derfor bør boken leses langsomt, nok langsommere enn jeg har tålmodighet til.
Det er mye Russisk historie og fra Russiske forfattere, noe som jeg ikke har kunnskap om. Derfor er nok boken et funn, både for de historieinteresserte og de litteraturinteresserte og den er mesterlig skrevet, det er ikke å komme utenom det. Holdet man tunga beint i munnen får man servert en rekke vidunderlig skrevne avsnitt.
Sakte men sikkert mens jeg tråkler meg gjennom sidene, begynner jeg å bli mer og mer glad i Grev Alexander Rostov og jeg humrer inni meg av mange av hans betraktninger og påfunn.
Han har husarrest på Hotel Metropol, på et bittelite rom på loftet, men klarer å lage seg en toroms etterhvert. Etter å ha bodd på hotellet i årevis, blir han også servitør i restauranten. Det er en forunderlig historie og på slutten blir det til og med spennende. Jeg ender opp med å si at ja, jeg likte En gentleman i Moskva. Noen navn og episoder og forfattere, fikk jeg kanskje ikke med meg, men det spiller liten rolle.
Det er likedan når jeg leser Falcones fra Spania med alle hertuger og lorder og landområder og byer. Jeg får utmerket med meg handlingen om ikke jeg kjenner til alle navn.
Anbefales av alle som liker å lese litt annerledes historier.
I denne romanen var det mange avsnitt jeg kunne skrevet sitater fra, slik jeg gjør når jeg finner betraktninger jeg synes er så fint beskrevet. Her er noen.
Sitat :
Greven hadde ikke svingt en hammer siden han var gutt på Stillestund, da han pleide å hjelpe Tikon, den gamle vaktmesteren, med å reparere gjerdet de første ukene om våren. For en god følelse det hadde vært å slå hammeren rett på spikerhodet, drive den gjennom en planke og inn i en gjerdestolpe mens slaget ga gjenlyd i morgenluften. Men på første slag var det tommelen som fikk seg et direkte treff( I tilfelle man skulle ha glemt det, gjør det ganske vanvittig vondt slå en hammer mot tommelen. Det fører uungåelig til hopping opp og ned og misbruk av Herrens navn):
Men lykken står den kjekke bi. Selv om hammeren hans nesten rammet spikeren på hodet med følgende slaget, så traff greven med det tredje og med spiker nummer to hadde han gjenfunnet rytmen: klar, sikt og slå – den gamle takten som verken finnes i kvadriljer eller heksamtere, eller i Vronskijs saltasker.
Sitat:
For de fleste av oss var slutten av 1920-årene ikke karakterisert av en rekkke skjelsettende hendlelser. Disse årene forløp snarere som om noen vred på kaleidoskop.
I bunnen av kaleidoskopsylinderen ligger skår av farget glass tilfeldig arrangert, men takket være et glimt av sol, vekselvirkningen av speil og symmetriens magi, vil man når man ser inn i det, oppleve et mønster så fargeriktig, så perfekt intrikat at det sikkert må ha blitt omhyggelig utformet. Men så, ved den minste bevegelese av håndleddet, begynner glasskårene å røre på seg og danne en ny konfigurasjon – en konfigurasjon med sine egne symmetriske former, sin egen intrikate fargesammensetning, sine egne antydniger til design.
Slik var det i byen Moskva i 1920-årene.
Og slik var det på Hotel Metropol
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Press forlag og boken er et leseeksemplar.
Romanens handling er satt til Moskva på 1920-tallet, rettere sagt til den 21. juni 1922. Grev Alexander Rostov – mottaker av Saint Andrew-ordenen, medlem av Jockey-klubben og ‘Master’ i den edle jaktkunst – blir eskortert ut av Kreml, over den Røde Plass og gjennom de Hotel Metropols elegante svingdører. Ansett som en uforbederlig aristokrat av et bolsjevikisk tribunal, dømmes greven til husarrest på livstid. I et av byens flotteste hoteller tilbringer han de neste tiårene i et lite loftsrom, som passiv tilskuer de dramatiske i endringene i Russland. I kontrasten mellom grevens tilbaketrukne tilværelse og de omkalfatrende hendelsene på utsiden av hotellet, har Towles skapt et elegant språklig univers fylt av humor og refleksjoner over tid, historie og samfunn.
En gentleman i Moskva lå på New York Times’ bestselgerliste i over 40 uker da den utkom i USA i 2016. Kritikere i store aviser som Chicago Tribune og Washington Post utropte boken til årets beste roman. Boken er oversatt til over 20 språk, inkludert russisk.
Det er som om du lar andre styre livet ditt, akkurat som når du var et lite barn
Du lener deg mot andre når avgjørelser skal tas
Du ser ikke din egen styrke og kraft
Du ser ikke hvor klok du er
Du bærer en enorm visdom i ditt indre
Du ser sammenhenger der andre ikke forstår hva som foregår
Men likevel trekker du deg tilbake og lar andre få bestemme
Selv når du innerst inne vet det er feil
Ofte stenger du også hjertet ditt og lar ikke nye mennesker få komme inn
Du er redd de ikke vil deg noe godt
Men da stenger du ute også det gode
Det er som om du er et helt annet menneske inni deg, som du stenger inne i bur
Du lar det ikke slippe ut
Og det mennesket er det mennesket du bestandig har ønsket å være
Det er der, men du tillater ikke at det får vise seg frem
Selvfølgelig er dette ubevisst, men det er viktig at du får det frem i lyset
Du må bli klar over at når du tør å være deg selv, ja da vil alt i livet ditt gli mye lettere
Da vil du ta i bruk ditt fulle potensiale
Du vil få vise frem at du duger på en helt annen måte
Hvordan skal folk kunne se alt du kan, når du ikke viser det
ikke en gang for deg selv
Men du har noen rundt deg som ser bak fasadene
Noen som ser hvem du er inni deg
De ser at du er en skinnende diamant av det vakreste slaget
Noen av dem har du ikke tenkt på, på den måten
Men du har noen som ser deg, ser deg slik du egentlig er
Disse personene prøver også å fortelle deg dette, men du lytter ikke til dem
En av grunnene til det, er at dette er mennesker du ikke forventer dette av
Du har et annet bilde av dem, enn de har av deg
Du prøver derfor å holde deg tilbake foran dem, men de ser tvers gjennom deg
De ser når du er såret og når du er glad, når du er trygg og når du er usikker
Ta godt vare på disse menneskene, de vil gi deg stor glede
De kan nemlig gi deg gode råd når du føler at du står fast, for de gir råd ut fra deg, ikke fra seg selv
Så nøkkelordet for deg, er å finne det indre barnet i deg og fortelle det at nå er dere voksne sammen
Nå skal dere ut og erobre verden på en helt annen måte
Dere skal finne friheten i det å kunne være seg selv
Det vil gi en helt annen glede i hverdagen
Du er så vakker, utenpå og inni, og det er på tide du lener deg tilbake og nyter livet, istedetfor å streve etter å springe etter andre og være en kopi av dem
Det er merkelig hvordan du beundrer andre mennesker og ikke ser at du selv er akkurat like god
Alt det de andre mestrer, er du så superbegeistret for
Du støtter dem på alle vis, men blåser i deg selv
Det er nesten så det hadde vært bedre for deg å være din egen bestevenn, fremfor deg selv
Da ville du sett deg selv på en helt annen måte
Men du er flink til å ta tak i ting, og når du nå blir bevisst dette, ja da vil du jobbe ut fra det
Tørre å slippe deg mer løs
Slippe gleden i deg enda mer løs
Du er proppfull av glede, et stort lager, men du holder den tilbake, redd for at noe skal skje hvis du slipper deg løs
Som i eventyret, han som var så full av vinder
Du holder tilbake det du kan slippe ut
Og du slipper det ikke ut, for du har frykt i deg
den frykten skal du nå jobbe bort
Du har en sekk av frykt du bærer på ryggen
Det du der må jobbe med er at jo mer du frykter, jo mer får du av det du frykter
Du må ha fokus på det du vil ha, ikke det du ikke ønsker
Du er en sterk magnet som manifesterer lett og du må derfor skape det du ønsker deg mer av
Dette klarer du for når du går inn for noe, ja da jobber du hard
Men her skal du ikke jobbe hardt, bare forsiktig steg for steg
Du skal lyttet til stemmen i hjertet ditt og la det lede deg
Den stemmen er klar og tydelig, men du har ikke lyttet til den
Det skal du nå gjøre
Du og det lille barnet i deg, skal lytte sammen
Dere skal skille mellom det som er deres eget og det som hører andre til
En ny eventyrlig verden vil dere gå inn i sammen
Det var våre ord til deg
Du ser ikke hvor sterk du er
Du ser ikke hvor klok du er
Du ser ikke hvor vakker du er
Du ser ikke at du har alt du har bruk for av egenskaper til å skape deg et godt liv
Nå er dagen der, der dette skal snu
Nå skal du stå foran speilet og se deg selv, slik du virkelig er
Du skal lytte til stemmen i hjertet ditt, der du ellers vil høre på andre
Og du skal ta stemmen din mer i bruk
Vi gleder oss til å følge deg, du vakre sjel på jorden
Nå skal sommerfugllarven ut av kokongen sin og vise verden hvor vakker den er
Ny forfatter for meg, anbefalt i en av bokgruppene.
En bok om sorg. Noe av det var bra men jeg reagerte på en del uttalelser i boken. Språket ble ofte merkelig for meg og jeg synes historien er litt for tynn.
Forteller man en femåring at det var en fyllekjører som drepte moren?
Vil et Au Pair byrå sjekke bakgrunnen til en søker som ikke selv har søkt, men er anbefalt av en annen?
Sitat: Rolig Olive! Roper Annie, og kjenner vekten av de enorme puppene sine for hvert skritt? !! Hvem skriver slik om en tjueåring?
Olive brakk lårbeinet og ble hasteoperert. Hun var omtåket, av narkosen og de smertestillende medisine. I slutten av uka, sa Olive endelig var klar i hodet, var moren allerede begravet. ?
Noen ganger tar jeg meg i å henge meg opp i slike setninger som kunne vært skrevet på en mye bedre måte og blitt mer logisk og da kunne denne boken for meg, vært mye, mye bedre.
Men jeg ser på omtaler at veldig mange liker bøkene til Lori Nelson Spielman, veldig godt, så les og gjør deg opp din egen mening. Jeg er av og til litt pirkete.
Men etter å ha lest Amanda Prowse, Hva har jeg gjort, før denne, falt desverre Bortenfor stjernene gjennom hos meg.
Men det skal sies, at det er en del fine sitater i boken og buskapet er også fint.
sitat:
Vi får en ny sjanse 365 dager i året. Den kalles midnatt
Bilde og tekst under bildet har jeg hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
Liker du Jojo Moyes? Da vil du elske Lori Nelson Spielman.
En ny roman fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren En liste for livet.
Erika har alt: en lysende karriere som eiendomsmegler og to vakre døtre. Livet leker helt til datteren Kristen omkommer i en togulykke. Erika sliter med skyldfølelse, for det var meningen at hun skulle kjøre begge døtrene til college den dagen. I stedet prioriterte hun en viktig kunde.
Så får Erika en mystisk e-post: «Finn den biten som mangler». Setningen er hentet fra en sitatbok hun i sin tid laget til hver av døtrene og som inneholder kloke ord fra hennes egen mor og bestemor. Kan det være at beskjeden kommer fra Kristen, og at hun likevel overlevde togulykken?
«Etter at du har lest denne boken, virker verden vakrere og mindre trist.» Stern
«En gripende bestselger.» Alles für die Frau
«En trist fortelling som likevel er full av håp.» Bunte
«Et alvorlig tema framstilt på en lys måte – en fortelling som gir deg mot.» Morgenpost am Sonntag
«En roman som går rett til hjertet.» Das schöne Allgäu
«Forfatteren skildrer mennesker vi alle kjenner og skriver om problemer som ikke er fremmede for noen av oss. Og hun skriver på en måte som berører oss dypt.» Freie Presse
Enda et nytt bekjentskap får være med i feriekofferten. Jeg var litt forutinntatt, tenkte at dette er kanskje noe kliss klass. Der tok jeg grundig feil. Dette var en veldig bra bok og en jeg kommer til å huske og anbefale.
Allerede på første side forstår jeg at dette er noe annet en det jeg har forventet, når hovedpersonen Kathryn, ringer nødnummeret og forteller at hun har tatt livet av sin mann.
Boken hopper litt i tid, men på en enkel måte, 10 år før, 5 år før, osv
Sakte, men sikkert blir historien avdekket. Rystende lesing om hva som kan skjule seg bak en såkalt vellykket familiefasade.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug som også har sendt meg boken som et leseeksemplar
Tilsynelatende lever de et perfekt liv. Han er rektor og tilbringer dagene med å disiplinere uregjerlige tenåringer på det prestisjefylte Mountbriers akademi. Hun er en oppofrende hustru og mor og tilbringer dagene med husarbeid og baking. Om ettermiddagen kommer mannen hjem og gir komplimenter til sin kone, før han setter seg til middagsbordet sammen med de to barna. Alle kunne tenkt at der sitter en virkelig lykkelig familie uten en eneste bekymring i verden. Men det ingen vet, er at Kathryn er fanget i et mareritt. Snart skal hun gjøre noe som setter familiens tilværelse på hodet – noe bare en virkelig desperat kvinne kan drives til.
