Her en kveld skjedde det noe merkelig
Jeg får ofte ord i hodet i det jeg legger meg
Dette har vært en aktiv periode der mye kommer, men bestandig i det jeg skal legge meg
Når jeg står opp igjen, er de borte.
Jeg sier at skal jeg skrive, må jeg få ordene når jeg er våken.
Jeg kan ikke stå opp igjen for å skrive,
Det merkelige med disse ordene som kom og som kommer tilbake , er at de er på nynorsk.
Jeg skriver jo bokmål, selv om dialekten kanskje er nærmere nynorsk.
Det er ikke enkelt å skrive på nynorsk når man bruker bokmål
Jeg funderer på om dette er noe som skal øves på
Jeg ser jo selv at det blir ikke helt riktig, men det er interessant
Hvorfor kommer ordene sånn skal tro
Kjærleiken tok slutt, sa ho
Nei, svarte eg, det kan den ikke
Kjærleik tar aldri slutt
Ja, men eg føler den ikkje meir sa ho
Då er det fordi du ikkje vil, sa eg
Du vil ikke kjenne den
Du vil ikke nøre oppunder flammen så den brenner
Kjærleiken tar aldri slutt
Den vil bestandig være der
Inni deg
Til evig tid
Om du kjenner den eller ei, det er ditt valg
Du kan verne om den, stelle den eller du kan la den visne bort
Men den døyr ikke nokongång
Å seier ho, å,
kva gjer eg då
Jau, du elskar deg sjølv
Du lar lyset ditt stråle
Du kjenner kjærleiken inni hjarta ditt
Du kjenner hjarta ditt banke
Du seier ja til å vare i kjærleiken, puste den inn og ut
Kjenne den med heile deg
Da vil aldri kjærleiken døy for deg
Å sa ho, å
Takk, det vil eg
Utrolig vakkert dikt! Så vittig at det kommer til deg på nynorsk 🙂
Ja snålt. Og det kom igjen og igjen til de var nedskrevet 🙂
Du får ta et opptak av det som kommer. Så kan du jobbe videre med teksten neste morgen.
Ja det kunne jeg gjort men har aldri mobiltelefonen med meg heller 🙂