Det lille og det store barnet nærmer seg hverandre med stormskritt

 

Jeg skriver mye om det indre barnet i oss.

Det er fordi jeg erfarer at det barnet vi en gang var, spiller en stor rolle også i voksenlivet vårt.

Vi preges av opplevelser vi har hatt som barn og ungdom.

Vi går inn i handlingsmønster basert på disse hendelsene.

Siste ukene har jeg jobbet med usikkerheten jeg følte som tenåring.

 

Vi har hatt reunion for ungdomsskolen denne uken.

Jeg grudde meg litt på forhånd.

http://lillasjel.blogg.no/1470828728_en_nydelig_rose_eller.html

Jeg forstod ikke helt hvorfor, før jeg tok tak i det.

Jeg innså at jeg gikk følelsesmessig tilbake til den tiden.

Jeg begynte på ny skole i 6. klasse og måtte finne min plass der.

Året etter var det ungdomsskole og nye omgivelser på nytt.

I tillegg var det store endringer på hjemmefronten i og med at min far hadde gått bort.

Mye å takle for en pike på 12 år.

 

Nå fikk jeg muligheten til å bearbeide disse følelsene.

Som vanlig bruker jeg jo skrivingen til dette.

Og for meg er det ikke tilfeldig at jeg får hjelp.

Bloggvenninner leder meg på vei

http://lillasjel.blogg.no/1471158313_nok_en_gang_fr_jeg_hj.html

 

Jeg får tilbud om coaching av en som øver på det.

Jeg fikk mange fine innspill til hvordan snu på gamle tanker.

Kurset i England var også en viktig brikke.

Der hadde jeg også opplevelser som hjelper meg til å hele det lille barnet.

Jeg møter derfor oppe første kvelden på reunionen trygg og glad.

Jeg kan ikke delta på alt, stoffskifteutfordringene mine tillater ikke det.

Likevel fikk jeg med meg det aller meste, både fredag kveld og lørdag.

Å stikke av litt tidlig lørdag kved, er helt ok for meg, når jeg har hatt en hyggelig dag.

http://lillasjel.blogg.no/1472834537_02092016.html

Det er som om det lille barnet og det voksne barnet nå har funnet hverandre igjen.

De er ikke adskilte lenger, men samarbeider.

Jeg har fått en større trygghet og ro i den jeg er som person.

Tilfreds med å få være meg selv med både mine sterke og svake sider.

Jeg kan lene meg tilbake og være tilfreds med jobben jeg har gjort.

Den lille inni meg er også fornøyd.

Sammen skal vi nå utforske resten av reisen som er livet

Livet vårt sammen

I dag

4 kommentarer
    1. Så fint. jeg tror nok også at man blir påvirket av ting fra barndommen, at det blir hengende ved oss. Og det er nok ikke like lett for alle å forstå eller gjøre seg ferdig med fortiden. Eller skjønne at noe av den kan sitte fast selv i voksen alder. Fint å lese ditt innlegg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg