Eureka.
Nok en gang får jeg hjelp til å forstå.
I går hadde jeg et innlegg om en usikkerhet jeg bærer på og ikke helt forstår.
http://lillasjel.blogg.no/1470828728_en_nydelig_rose_eller.html
Jeg vet at det er noe jeg selv har skapt inni meg.
Jeg må bare bli bevisst hva som egentlig ligger bak.
Når jeg står fast sånn, bruker jeg ordene.
Når jeg skriver, kommer etterhvert løsningen.
Vær klar over at mye av det vi føler som voksne, er følelser vi har bært på fra barndommen.
Jeg blir veldig usikker når jeg er i store forsamlinger blant de jeg kjenner.
Jeg har ikke den samme følelsen blant ukjente.
Jeg har og mange ganger stått på scenen i revysammenheng.
Da har jeg øvd og alt er kontrollert, så da har jeg bare vanlige scenenerver.
Dette er annerledes, utenfor min kontroll liksom.
Derfor vil jeg bli kvitt det, jeg ønsker å være den jeg egentlig er, nemlig trygg på meg selv.
Etter at jeg publiserte bloggen i går, fikk jeg denne kommentaren:
Viktig å jobbe med seg selv med sånne ting. Jeg ser jeg lett faller tilbake i min gamle rolle som på ungdomsskolen var sjenert og ubetydelig (i mine øyne) når jeg møter igjen folk fra den tiden. Men sånn er jeg jo ikke lengre.
Kjersti Jørgensen Sandnes.
Hennes blogg finner du på linken under. Hun er rasende flink å skrive, humoristisk vri og masse god mat, hva mer kan man ønske seg
I det jeg leste de ordene, falt alt på plass.
Akkurat sånn er det.
Jeg faller tilbake i min gamle rolle på ungdomsskolen.
Jeg mistet min far på slutten av 5. klasse.
Vi flyttet fra bygda til nærmeste tettsted.
Ikke så mange km, men fra en klasse på 5 til en klasse på over 20.
Selv om jeg var sosial og har lett for å bli kjent med andre, slet jeg nok med å finne min plass.
Livet ble snudd opp-ned i løpet av et øyeblikk.
En helt ny tilværelse fra å være trygg, til å være svært utrygg på hva morgendagen vil bringe.
Ubearbeidet sorg, man snakket jo ikke om sorgen den gangen.
Den usikkerheten er det jeg bærer på.
Det er den kroppen min henter oppigjen.
Det er som jeg igjen skal finne min plass.
Det er som om jeg blir livredd ingen skal like meg.
Følelser og tanker jeg ikke lenger har på samme måte, i dag.
Akkurat sånn er det kroppen vår jobber.
Den gjemmer og gjemmer på gamle følelser og reaksjonsmønstre vi ikke selv klarer å se
Det er spennende å jobbe med seg selv på denne måten.
Vi må plukke gamle tankemønstre ut av sekken vår og kaste de.
Da kan vi få være oss selv, slik vi egentlig er.
Takk for hjelpen.
Nå er jeg et skritt nærmere.
I dag
Så godt å lese <3 Vi er ikke alene.
<3 Kjersti Sandnes:
Det er lett å falle inn i rollen man HADDE hvertfall, når man møter folk fra ulike perioder i livet. JEg har sett på sånne reunions med skolen at ALLE nesten faller i sine roller. Jeg jobber med å være den jeg er NÅ å sånne fester, OG å se andre sånn som DE er nå, og ikke forvente at DE heller skal være som før…
Akkurat det siste er lett da for jeg husker så lite 🙂 Jeg husker jo ikke engang hvordan jeg selv var, men innmari interessant dette hvordan vi går inn i de samme rollene. Bra jeg har litt tid på meg og forstod dette, for da kan jeg gå inn i en annen rolle, nemlig den jeg er nå <3 frodith:
Så bra Kjersti hadde skrevet orda som hjalp deg å få ting til å falle på plass :)) Jeg har mine ting i livet der jeg føler meg veldig selvsikker og trygg..og andre ting der jeg føler meg ukomfortabel..
Har nok mye å gjøre med å ha kontrollen selv, som du skriver også :)) Ønsker deg ei fin kommende uke, og takk for at du deler så mange viktige tanker <3
<3 Ja, jeg føler det er viktig å dele disse tankene, for det jeg opplever, gjelder helt sikkert flere også, og det å sette ord på det, forløser :) Og det er så befriende og lærerikt. Alt det jeg selv erfarer, kan jeg så gjenkjenne hos de som kommer til meg for healing. :) Og jeg med min tro, tror jo at jeg får hjelp og at Kjersti ved å skrive det hun følte var riktig for seg, dermed var de forløsende ord for meg. Vi har nok en sånn kontakt at vi hjelper hverandre uten at vi vet det når det skjer, for det er slett ikke første gangen. Så følg hjertet, da blir det riktig. :)annebe:
Å ja….dette stemmer nok. Jeg føler meg ganske trygg i dag, men det er enkelte situasjoner som vekker minner….og da er jeg plutselig “Den usikre, sære rare jenta” igjen! Hun som tror at hun er “håpløs”og at ingen liker henne! Jeg føler at jeg har fått mange venner her på bloggen. Dette er en arena der jeg kan kommunisere med “Likesinnede”. Har nettopp hatt besøk av ei bloggvenninne, og det var så koselig! 😀 Takk for at du deler!! <3
Ja, vi er nok mange i den klubben der <3 koselig med besøk :)karidansen: