Personlige grenser

Mange som har begrensninger mangler grensesetting

De håper på å møte forståelse hos andre mennesker

De vil at andre skal ta hensyn

Ja, selvfølgelig kan vi ønske det

Sånn er det ikke bestandig

Ikke kan vi forvente at folk skal forstå

Ikke kan vi forvente at noen tar hensyn til oss

Ja, klart det er deilig når det skjer

Men til syvende og sist er det vi selv som må sette de grensene

Det kan være sårende ord

De kan vi velge å kaste

Kaste de i ovnen, arkivert under andres ord

Ikke noe som har med oss å gjøre

Lære vår egen styrke å kjenne

Tro på oss selv

Ikke enkelt, men det er mulig å lære

I andre tilfeller, lære oss å gå

Trekke oss unna

Selv er jeg veldig var for musikk i festlig lag

Noe som de fleste andre synes hører med

Musikk og prat samtidig, skaper støy i mitt hode

Det fører til at jeg blir til tider veldig sliten

Det blir kaos i hodet og det trekker  energien ut av meg

Utelukker man musikken, kan jeg ofte holde ut en time til to lenger enn med musikk

Jeg må sette grenser for meg selv

Derfor trekker jeg meg og drar hjem

Hjem til stillheten

Det er mitt valg

Ikke lag noe revolusjon, men kjenn litt etter hvor grensene dine går

Er det noe vi gjør, vi kjenner inni oss vi ikke greier stort lenger

Da er det kanskje på tide å si stopp

Sånn må vi ofte ta valg

Noen ganger må vi velge bort personer

Personer som er mestere i å dra deg ned i energi

Man kan ikke hele tiden strekke strikken for langt

Da ryker den

For min del innebærer det influensaverk i kroppen,  og utmattelse

Etter at jeg ble flinkere med grensesetting, klarer jeg å stoppe dette oftere

Grensesetting er et must for meg

I dag

8 kommentarer
    1. Så fint:) Jeg er ikke flink til å sette grenser, det må jeg øve mer på:) Du skriver givende og gode innlegg hver gang:) Ønsker deg en fortsatt flott dag:)

    2. Støy er noe av det verste jeg vet…og jeg jobber i barnehage! Det går helt greit altså, men når andre voksne setter på cd til ungene og de bare hyler og hviner, løper og hoier – da må jeg slå av musikken igjen. Da krasjer det i hodet på meg. Unger som leker eller skriker er helt ok, det hører liksom med – men all den ekstra støyen blir til tider litt i meste laget. Så grenser er viktig, og vi må kunne si i fra uten å få sure blikk i retur. Ha en herlig kveld 🙂

    3. natheless: Helt sant. Det som er verst for meg er hvis jeg ikke har fluktmuligheter. Foreksempel felles skyss hjem osv. Så langt som mulig ordner jeg meg derfor egen skyss, enten kjører selv, taxi eller noen til å hente. Å være på hotell er fint, for da kan jeg gå på rommet 🙂 Det viktiste er at man lærer seg selv å kjenne og vet når nok er nok, det er nemlig heller ikke enkelt 🙂 De grensene er usynlige.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg