DET ER SÅ FASCINERENDE

Det er så fascinerende å være menneske

Hvis det er som jeg tror, så daler sjelen vår ned og tar bolig i en fysisk kropp

I og for seg fascinerende nok, og utrolig merkelig og kan det være tilfelle liksom

Er jeg på bærtur eller

Nå er jeg en liten rebell

Jeg liker å snu ting litt på hodet

Jeg liker annerledes tanker

Hvor kommer de fra liksom

 

 

Det snakkes så mye i alternativmiljøet om egoet

Hjernen vår som analyserer og får oss til å utføre ting

Ikke bestandig greier vi å se den drivkraften

Den kan ligge langt inne

Og den kan være irriterende forsmedelig til tider

Hvor teit er jeg til tider liksom

 

 

Jeg prøver likevel å se meg selv ærlig

Det har jeg vel bevist også i mange innlegg der jeg legger hodet på hoggestabben

Oppriktig ser jeg mine svarte sider

Jeg innrømmer glatt at jeg fourndres over hvor lite enkelte andre ser seg selv

Lar de seg ikke fascinere over hvordan de lurer seg selv til tider

Jeg elsker å diskutere

Jeg er ikke så opptatt av å ha rett lenger

Jeg lar som oftest folk få ha sin egen mening

Jeg er blitt rett så flink til det

Jeg banker dem ikke i hodet

Jeg går ikke til personangrep lenger, holder meg til sak

 

 

Ja, hva så

Hva med egoet oppi dette da

Hva med all skrivingen

Hadde jeg brydd meg om å si min mening hvis jeg ikke ønsket at folk skulle være reagere

Det hender seg at faktisk det motsatte av det jeg sier er riktig også

Jeg kan ta grundig feil

Jeg liker litt det også, for da lærer jeg

Jeg elsker derfor å diskutere med de som er uenig med meg

Jeg digger det rett og slett

 

 

Hvorfor

Har jeg helt befridd meg fra mitt ego

Haha, ja da må jeg le

Hvorfor i all verden legge ut noe som helst eller si noe  som helst hvis det ikke er for oppmerksomheten

I en god diskusjon , kjenner jeg engasjementet stiger opp igjennom  kroppen

Av og til blir jeg så ivrig at jeg kjenner det helt ned i hårtuppene

Det er nesten så de fliser seg bare av iver etter å svare

Hvordan skal jeg få frem det jeg mener

Hvordan skal jeg få dem til å forstå

Hvordan skal jeg ordlegge meg

Jeg hiver meg ut i diskusjonen, ordene hagler rundt meg

Altfor mange til tider, greier ikke å begrense meg

Åh, hvor digert ego jeg har akkurat da

Men jeg digger det

Jeg lover at jeg, aldri så lenge jeg er i denne kroppen , som menneske på jorden, skal slutte å engasjere meg

Jeg vil beholde mitt ego

Men……….. det skal ikke vokse seg så stort at jeg tror at jeg er bedre enn noen andre

Hvem som er læremester og hvem som er elev, det vites ikke

Man kan tro at man lærer bort, mens man egentlig er student

Det er så fascinerende

Men av og til tror jeg at jeg vet litt bedre, hihi

I dag

 

2 kommentarer

    1. Ja du kan få sagt det 🙂 Og hvem som er læremester, og hvem som er elev, det tror jeg det er bra vi ikke vet. Alle kan vi lære mer og vi blir aldri utlært- tror jeg. Jeg liker å diskutere om det er noe jeg føler meg trygg på, ellers liker jeg å lytte. Høre på hva de ulike partene har å si, tenke gjennom hva jeg mener, hvem er jeg enig med og uenig med. Men føler jeg meg sikker tror jeg at jeg kan bli litt kverulerende til tider 🙂

    2. Grete: Jeg er ikke så flink til å lytte, Jo, jeg lytter også, det er jo derfor jeg blir engasjert, men jeg blir så engasjert at jeg avbryter folk midt i setningen:) Prøver å jobbe med saken men vet at venter jeg , ja da har jeg glemt hva jeg skulle si eller vi har skiftet tema.hehe. Det er derfor jeg må være sammen med mennesker som godtar at jeg er sånn og at jeg ikke mener å være uhøflig og de er hjertelig velkommen til å gjøre det samme, så da snakker vi litt ivrig i munnen på hverandre,hehe

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg