Jeg tenker på alle pårørende

I dag går mine tanker til alle pårørende

Til alle de som har nære og kjære som strever med sykdom

Foreldre med syke barn

Som ikke vet hvordan det går, hvor lenge de får beholde dem

Eller som pleier dem døgnet rundt

Som har barn uten språk, uten alle de funksjoner en frisk kropp har

 

Ektefeller som opplever at den de har bodd sammen med hele livet, forsvinner

At de ikke husker lenger hvem de var

At de snille og rolige, plutselig blir aggresive

At det de forteller dem om morgenen, allerede er glemt før frokosten er over

Som mister venneflokken fordi de ikke kan kommunisere lenger

Ingen tør å stikke innom, fordi det er så vanskelig

Sorgen er der for alt som ikke man har lenger

 

Alle de som er pårørende til en med psykisk sykdom

Ofte kan det være veldig vanskelig å forstå

Når noe som er så opplagt for en, kan være så vanskelig for en annen

Man snakker og snakker, men det går ikke inn

Redselen for å miste, redselen for å gjøre noe galt, si noe galt

Tenk om, tenk om

Når man ser sine kjære forsvinne ned i et svart hull uten evne til å se noe lys

 

Ja, tankene mine går til alle slags pårørende, både venner og familie

Som pårørende føler man seg så hjelpesløs

Man må stå på utsiden og ikke kunne hjelpe den man har kjær

Det er nesten ikke noe som er så vondt

Selv om man selv er frisk, får man likevel en syk tilværelse

Og det er så lett å glemme den som ikke er syk, for den syke får all oppmerksomheten

Alle tankene som hele tiden kverner i hodet

Usikkerheten med hvordan det går

Som er livredd for å gå på jobb, for de vet ikke hva som venter dem på slutten av dagen

De blir ofte så ensom og redd med alle sine tanker

Hele tiden må man holde seg oppe, man må være frisk og sterk, selv om man kjenner beina nesten svikter under en

Stå på, stå på, kjemp med alt du har

Når alt man ønsker, er å sige ned, lukke øynene og bare få litt fred

Fred fra redsel og usikkerhet og vonde tanker med uforutsigbarhet

Men man kan ikke tillate seg det, når man vet at noen trenger at man er der

Man blir så lett glemt som pårørende

 

Har du noen i din nærhet som du vet har behov for en oppmuntring, så gjør det

Gi dem en klem og noen styrkende ord

Vær ikke så redd for å være et medmenneske

Det er så viktig for alle å bli sett og forstått og satt pris på

Kanskje kunne få ut litt frustrasjon, sorg, smerte og savn

Ha noen å snakke med

Noen som vil lytte til det som kan være sårt og vanskelig

Ofte kan det være redningen den dagen

Det å få åpne ventilen litt

Eller få snakke om alt det normale, det hverdagslige, det som ikke er berørt av sykdom

Behovene er så forskjelllig

Mine gode tanker i dag går derfor til alle pårørende

Takk for alt dere gjør, all kjærligheten, omsorgen og omtanken dere har for deres kjære

I dag

 

Innlegget fra i fjor som til nå har hatt 96000 lesere, nesten trist at så mange kjenner seg igjen

http://lillasjel.blogg.no/1482320493_21122016.html

Snart 40000 har delt denne:

Sorg over kronisk sykdom

Det er litt trist at innlegg om sykdom er de innleggene som blir mest lest, men mange er det som sliter i dag:

Gode leveregler ved for lavt stoffskifte:

http://lillasjel.blogg.no/1435236006_25062015.html

Min kone har lavt stoffskifte

http://lillasjel.blogg.no/1447663042_min_kone_har_lavt_sto.html

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg