Ønsker man læring og utvikling må man legge bort frykten

 

Ønsker man læring og utvikling må man legge bort frykten

Så snart man har fokus på frykt, vil man stoppe opp

Skal utviklingen gå sin gang må man ha tiltro til den

Er man redd for det som venter, ja da vil ikke noe skje

Annet enn det man er redd for

Når skal dere forstå at dere er skapende mennesker

Dere velger den retningen dere vil gå

Hele tiden har dere valg

Og veldig ofte velger dere en kronglete vei der det er vanskelig å komme frem

Og hvorfor gjør dere dette

Jo fordi dere skaper den selv ved å velge det som er vanskelig

Og hvordan velger dere, jo med tankene deres

Dere har hele tiden paralelle baner dere kan velge mellom

Dere skaper dere egen virkelighet

Og så snart dere fokuserer på frykt og det som mørkt er, ja da stenger dere for lyse

Det er umulig å gå lysets vei med fokus på at det er mørkt rundt dere

Skal dere gå i læren om lyset, da må dere bestandig velge den rette veien

Da må dere konstant ha fokus på det som er bra

At det er godt det som venter dere

Dette er det vanskelig for mange å forstå. også de som gjerne vil  arbeide med lyset

De sier at lyset er veien, men de gir fokuset sitt til det mørke

Og dermed skapes mer av det som mørkt er

Dere er født med fri vilje til å velge

 

Kanskje høres dette omfattende og uforståelig ut for mange

Men mange er også kommet dit at de forstår

De forstår at de ved hjelp av tankene innehar en skapende kraft

Alt er energi og energi har frekvenser

Det som er lyst, har en høy energi

Det mørke er tyngre energi med lavere frekvens

Ved å ha fokus på det mørke, er det umulig å stige i frekvens

Og dette velger hver enkelt menneske

At det er enkelt, nei det sier vi ikke, men det er et valg

Et valg hver enkelt med fri vilje kan ta

Man må bare si ja og begynne å gå veien

Det er en vei med humper for man vil møte motstand

Av og til er det store vegger som kan se umulig ut å komme forbi

Men ved hjelp av tankene, kan det meste snus

Og det merkelige er at du ved å snu selv, også gir hjelp til dine medmennesker så de kan få en lettere vei

Lyset er nemlig sterkt, det lyser opp for andre også

Men det er et valg du må ta bevisst og du må jobbe hardt

Hver gang det butter imot, må du ha fokus på de gode løsningene

Anerkjenn situasjon og tenk så løsning

Løsningen skal du tenke med kjærlighet og varme i hjertet

Da vil du stråle et lys og du vil løfte dine medmennesker

Men husk at også de har fri vilje

Du kan ikke dytte dem fremover

De må selv finne drivkraften til å gå i lyset sammen med deg

Du kan ikke hjelpe dem med annet enn å være der når de er klar for det

Så kjenn nå hjertet ditt banke inni deg

Si ja til det som godt er, til å ha fokus på det gode, på kjærligheten

Vandre i fred i lyset på jorden

Det var dagens budskap om lys og mørke

Mørke finnes ikke der lyset får råde

Lar du noen bruke deg

 

Lar du noen bruke deg

Av og til blir vi så engasjert

Ja, jeg blir ihvertfall det

Når noe er diskutert som opptar meg

Da høyner jeg stemmen og hiver meg inn i diskusjonen

Men………………….

Jeg gjør det på en annen måte enn før

For det første er jeg ofte forsiktig med å påstå noe jeg ikke vet

Jeg bruker, jeg tror, jeg mener, slik jeg ser det,  Med min tro, osv

Jeg sitter nemlig ikke bestandig på sannheten

 

En annen ting jeg er svært oppmerksom på, er om jeg ser meg selv ærlig

Hvilken agenda ligger det bak det jeg gjør

Hva er jeg egentlig ute etter å oppnå og hvorfor

Hvorfor er jeg med i denne diskusjonen

Ofte kan jeg møte meg selv i døra

Det kan være skrekkelig ubehagelig og jeg kan bli litt sur

Ja, sur på meg selv altså

Var nå dette så lurt da, fru Tror du vet bedre enn alle andre,  ja meg selv ja

Veldig ofte har vi nemlig en tendens til ikke å se hva vi selv gjør

Foreksempel hvis jeg klager til noen om at de baktaler meg

Ja, da baktaler jeg den som gjorde det, for å fortelle at denne baktaler meg

Kanskje bruker jeg stygge ord også

Er jeg da noe bedre enn den andre, skal tro

Sukk, nei jeg er ikke det

 

Hvis jeg er uenig med noen, spør jeg meg også , om jeg prøver å overbevise dem om at jeg har riktig

Ja, sukk, må innrømme der også, at jeg går i den fellen

Men jeg vet at jeg egentlig, ønsker  å få belyst flere sider

Det er det som er å diskutere

Ikke prakke på noen min mening fordi jeg innbiller meg at jeg er den som vet best

Det hender seg faktisk at jeg lærer en hel del ved å lytte til de som har en annen mening

 

En annen ting jeg også er litt obs på, er om jeg taler for noen andre enn meg selv

Ja, barn, dyr og de som ikke kan snakke for seg, trenger talerør

Men voksne oppegående mennesker

Hender det seg at noen drar meg med i sin krig, sitt drama

Glemmer jeg at det er noe de skal lære, at ved å blande meg inn,  tar jeg fra dem ansvaret

Hvordan skal de lære å se seg selv hvis jeg tar over dramaet for dem

Hvordan skal de lære å stå opp for seg selv, når jeg går imellom

Hvis de sender meg i krigen og bruker meg som et skjold, de selv kan gjemme seg bak

Og det jeg har opplevd, er at jeg ble dolket i ryggen selv, av den jeg liksom stod i fronten for å forsvare

Hvis man møter motstand, ja da vil den som sendte meg, være fri fra alle anklager

Så der står jeg betuttet tilbake og lurer på hva i svarten gjorde jeg dette for

Vedkommende som var i læring, lærte bare å skubbe ansvaret over på meg

Og jeg kan ikke skylde på vedkommende, jeg gjorde det frivillig

Jeg hadde skylapper på og så ikke hvordan jeg lot meg bruke

Tåpelig ja, innrømmer det, derfor er jeg nå forsiktig med å krige for andre

Møter du drama, ja da er det noe du skal lære, så da må du ta læringen selv

Alt handler om å se seg selv

Ærlig og uten maske, men du verden hvor vanskelig det kan være

I dag

Du blir innimellom så utålmodig

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt på Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178

 

Du blir innimellom litt utålmodig

Du føler at du gjør alt det du skal

Du jobber hardt med å gjøre det som er riktig for deg

Men så får du ikke de resulatene du ønsker

Det er som om alt står i stampe

Som om du jobber og jobber men likevel står på stedet hvil

Har du tenkt over at du kanskje strever for hardt

At du glemmer å stoppe opp

Jo, da sier du, du prøver det også

Du prøver å være i stillhet og lytte

Men kan det da være at du også jobber mens  du lytter

At du prøver iherdig å høre etter

At du prøver så hardt at du stenger av

At ønsket om å prestere er så sterkt at det stopper opp for deg

Du er så ærekjær, du vil så mye og det betyr så mye for deg

Du er derfor livredd for at det ikke skal skje noe

Og så er det nettopp det som skjer, det stopper opp, du føler det skjer ikke noe

Da blir du frustrert for du ønsker fremgang

 

Det er da du skal ta et steg tilbake

Du skal rett og slett la humla suse og høre den summer

Ikke tenk på at det er noe du skal oppnå

Ha ikke noe mål, noe konkret du vil oppnå

La ikke det være fokuset og drivkraften din

Ikke tenk så mye på hvordan du tror alt skal være, bare vær i det som er akkurat nå

Du vet nemlig ikke hvor du skal hen og hvordan alt vil oppleves

Det kan være at veien er helt annerledes enn du tror

Plutselig runder du en sving og alt der fremme blir plutselig til et mirakel du ikke har forutsett

hvis du da bare ser etter noe du er bestemt for vil være der, ja da vil du gå glipp av de miraklene

Så prøv å være mer åpen til at du ikke vet alt

Det er ikke alt du skal vite

Bare vær tilstede i livet ditt, omfavn det som er

Tenk gjerne nye tanker, annerledes, noe som ikke helt er deg

Prøv en ny sti, helt utenom den du vanligvis gjør, gjerne en du har litt motstand mot

En som du før har ville riste på hodet av og si at nei, du det der er ikke meg

Prøv å gå noen meter av den stien

Kanskje skal du ikke så langt, men det vil hjelpe deg til å tenke litt nytt og annerledes

Du vil få et annet perspektiv på ting

Du trenger litt avstand til noe du står i

Bruk gjerne naturen, det gir ro på en annen måte enn meditasjon og mindfullness

Du trenger å gjøre noe annerledes

Da vil du igjen føle at nå er du på plass, nå går det fremover

Slik det er nå har du så fokus på å gjøre alt riktig at det er det som blir fokuset

Slipp deg løs, se film, les bøker, gå på konsert, le sammen med venner, lag god mat, syng høyt i bilen

Bare slipp deg løs og kan du bruke det kreative i deg, så vil det være vidunderlig for deg

Det vil hjelpe deg å løse opp

Det var våre ord til deg

 

Du er så hardarbeidende med deg selv at du glemmer å være deg

Du er maskinen som skal gjøre alt riktig

Men en menneskemaskin krever mye kjærlighet, omtanke og varme ord

Den krever god pleie, den krever hvile og avslapping

Hvis den hele tiden må yte, da vil den stoppe opp og du kommer ikke lenger

Du er så fint et menneske på alle vis, ikke tenk at du må endre noe for at alt skal være bra

Det er som om du skygger for dine egne stråler fordi du hele tiden må gjøre noe for at det skal være bra nok for deg

Du er så vakker akkurat slik du er

Omfavn deg selv akkurat nå, akkkurat slik du er, akkurat i dette øyeblikket

Det er hva sjelen din ønsker akkurat nå

Pust dypt, senk skuldren og bare vær deg

Vær tilstede i nuet, nyt din tilstedeværelse i miraklet som livet er

Du er så vakker når du tillater deg å være deg, så veldig veldig vakker

Du er alt du skal være, akkurat nå, ikke streve noe mer, bare fall på plass i deg selv

Stå i kraften din du vakre menneske

Lucinda Riley, Månesøsteren

 

Lucinda Riley, Månesøsteren

Ja, da er den lest og jeg er storfornøyd. Jeg tror dette er den boken av søstrene som fanget meg mest, kanskje fordi den handler også om det spirituelle, som er sterkt tilstede i min hverdag.

Både historien fra Spania om sigøynerne og og historien fra Skottland, fenget meg og det romantiske hjerte/smerte, som jeg liker å kalle det, var holdt nede, helt i min stil.

Dette er også en av søsterbøkene som kan leses alene, uten at man mister noe, tror jeg

Nå gleder jeg meg veldig til fortsettelsen.  Jeg er egentlig litt misunnelig på de som enda ikke har begynt på serien om de syv søstre

Her finner du omtaler til de andre søstrene. Jeg ser når jeg leste den fjerde, jeg syntes den var best og etter den femte, føles den best. Det betyr at jeg liker de godt når jeg leser de.

https://lillasjel.blogg.no/1533057158_lucinda_riley_perlessteren.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

Månesøsteren er det Tiggy som skal finne tilbake til sine røtter. Idet vi møter henne befinner hun seg i det skotske høylandet, der hun har fått drømmejobben. Hun skal ta seg av dyrene på den store og isolerte eiendommen Kinnaird, som drives av den gåtefulle Charlie Kinnaird.

På Kinnaird treffer hun også Chilly, en eldre sigøyner som forteller henne at hun har en sjette sans som er nedarvet fra hennes forfedre – og at det er forutbestemt at han er den som skal lede henne tilbake til røttene i Andalusia i Spania.

I skyggen av det praktfulle Alhambra oppdager Tiggy sin forbindelse til de legendariske sigøynerne i Sacromonte som ble fordrevet under borgerkrigen – og til «La Candela» – sin tids mest berømte flamenco-danserinne.

LES OGSÅ: Sånn laget Lucinda Riley navnene på karakterne i serien om De syv søstre

Månesøsteren er den femte boken i Lucinda Rileys serie om De syv søstre.

Kroppskomplekser, har du det eller er det bare jeg

I går gikk jeg live på Facebook på Lillasjel

Noen sier kanskje, hva så, er det noe big deal

Andre rister nok på hodet over hva vitsen er

Om hun er blitt PR-kåt av den bloggingen sin

Ja, hva som kviskres om rundt omkring, ja det tar jeg ikke så tungt

Jeg gjør det som er riktig for meg så får andre mene hva de vil

For meg var det så viktig at tårene rant etterpå

Jeg kjente noe løsnet i meg, noe ble forandret

Som om jeg så på den damen og kjente at jeg faktisk er litt glad i henne

Som om jeg så meg selv utenfra på et vis

 

Utfordringen er kroppskompleks

På bilder og film, ser jeg ikke noe annet enn hvor tjukk jeg er

Jeg har 40 kg for mye på kroppen

Det er hva jeg ser ved meg selv

Jeg ser ikke meg, jeg ser ikke hvem jeg er inni meg, jeg ser bare kroppen

Og da en kropp jeg ikke liker

Det hjelper ikke med alle gode ord fra alle andre

De ordene går ikke inn, fordi jeg selv ikke tror på dem

Alle de gode tilbakemeldingene jeg får, de flagrer forbi

Jeg prøver å ta de inn, men jeg får det ikke til

Det rareste er jo at jeg kan stå på scenen og spille revy

Også når jeg ikke er utkledd

Men det føles bare så grusomt å se seg selv etterpå, på bilde og film

Dette kroppskomplekset holder meg tilbake 

Det gjør at jeg ikke er avslappet i forhold til meg selv

Jeg klarer ikke å elske meg selv slik jeg gjerne vil

Og jeg vet at for å bli helt fri, er det nødvendig

Jeg vet at dette gjelder veldig mange, både unge og eldre

Vi er så fiksert på hvordan kroppen vår ser ut, at det får ta altfor stort fokus

Enten det er for mye eller for lite kg, stor nese, små bryst, feil hår, store ører

Ja listen er superlang

Jeg vet de som ikke går i bikini fordi de har åreknuter eller er misfornøyd med knærne sine

Og mange får panikk når de i min alder får endringer som er helt naturlige

Hvem vil ha rynker og grått hår, selv om grått hår nå holder på å bli en ny trend

Jeg ser på min egen hud som ikke er glatt lenger, huden blir løsere, slik det er på gamle damer

Da er det så trist at vi lar dette kroppsbildet styre livet vårt

Vi gjemmer oss i mange situasjonen og vi føler oss udugelig, ikke bra nok

Og det aller aller dummeste er at det er vi selv som gjør det

Ja vi blir påvirket av media og reklamer, men likevel har det med oss selv å gjør

For til syvende og sist, koker det ned til en ting

Det er bare en kropp

Det har ikke noe å gjøre med hvem jeg er inni meg

Det er bare en innpakning

Nå pakker vi inn gaver i gråpapir og avispapir, for å skåne miljøet

Hva med oss selv

Vi smører oss med hormoner og kjemiske produkter som gjør skade for kroppen vår

Og det betaler vi til og med for, dyrt til og med, enda det ødelegger både egen kropp og miljø

Ja, vi kan gjerne være nøye med kosthold og ikke spise ditt og datt, men produkter snakker vi lite om

Alt fra hårfarging, rynkekremer, selvbruningskremer, deodoranter, hårspray ,  osv

Fulle av kjemiske stoffer som er påvist at de er skadelig, både for oss og for naturen

Men det er ok, for de trenger vi for å se bra ut

Hvor er logikken hen, når skal vi våkne

Og tro nå ikke at alt som reklameres for som så naturlig, er det når det fremstilles

Vi ville nok blitt vettskremt hadde vi sett alle prosessene

 

Ja, nå dalte det plutselig ned en hel masse ord som jeg ikke hadde tenkt på når jeg gjorde dette

Jeg gjorde det for å bedre min egen selvfølelse

Og jeg valgte å gjøre det maskefritt

Helt uten sminke av noe slag

Dette er den jeg er

Men tro ikke at ved å gjøre dette en gang, så er jeg ferdig med mine komplekser

Nei, så enkelt er det ikke

Men det var et viktig første steg ved å si ja til meg selv

Så får jeg fortsette jobben med å kvitte meg med kompleksene mine

Og rynkekremer kommer ikke inn i mitt hus, for de tror jeg at jeg får rynker av

Jeg ødelegger hudens egenskaper, slik man ødelegger leppene av lipsyl

De slutter å smøre seg selv

Og da får jeg avslutte med hovedpunsjen jeg hadde i et revynummer om telefonsalg en gang

Jeg har bare ei rynke jeg og den smør seg sjøl

ps. Ihvertfall Foreløbig

I dag

 

Posted by Lillasjel on Tuesday, January 15, 2019

Live facebook Lillasjel

 

Kjære menneskebarn Lær dere å leve i nuet

 

Kjære menneskebarn

Lær dere å leve i nuet

Ikke vær så opptatt av å nå et mål

Ha fokus på det du kan gjøre akkurat nå

Det er nå du skaper

Det er tanken du har akkurat nå som gjelder

Følelsene som er i den tanken

Det er med hjelp av de du skaper fremtiden

 

Dere er så ofte opptatt av alt som skal skje

Det som ligger langt frem i tid

Det er som om dere vil nå frem dit lenge før veien er klar

Dere skal høste erfaring

Det er det dere er her for

Det er av erfaring dere lærer

Det er erfaringen av livet som former dere

Det er den som setter spor

Slik det er i dag så lever dere ofte i det som aldri blir

Det er så bortkastet tid

Et liv er som et vindpust

Hvorfor da kaste det bort ved å leve i fremtiden

Ved å streve dere fremover og glemme det dere er i akkurat nå

 

Så ta dere tid til å leve

Ta dere tid til å puste

Ta dere tid til å se hverandre, til å elske hverandre og gi hverandre kjærlighet

Se smilet til den du møter på  veien

Kjenn kontakten dere imellom

Det er energetiske strenger mellom dere

Dere har kontakt

Dere er ett dere mennesker

Dere når hverandre i energiene

Da kan dere ikke sveve hver for dere i tråder som hører fremtiden til

 

Ofte er dere slitne og oppgitt

Dere føler at livet går dere i mot

Prøv da å finne et godt øyeblikk og nyt det

La det øyeblikket få fotfeste i kroppen

Bruk noen minutter på å være i akkurat det

Da er du medskaper til en bedre dag for deg og de rundt deg

Ved å skape i øyeblikket

Skape det du lengter etter

Skape den følelsen du søker

Det er da miraklene vil skje

Hvert sekund, hvert minutt du klarer å være tilstedet i det du er akkurat nå

Og du greier å gjøre det beste ut av det

skape de gode følelsene

Ja, da er du med på å skape fremtiden din god også

De store drømmene er bare drivkraften for å få deg i gang

Du skal ikke leve i de drømmene på veien dit

Det er veien dit som skal leves

Det er der lærdommen ligger

Lærdommen ligger på veien

Den er overalt rundt deg

Følg de små uopptråkkede stiene

De som er vanskeligst å forsere

De gir best valuta for strevet, det er de som lærer deg mest

Bruk tankene din, tenk selv, ikke følg etter ledere med bind for øynene

Bruk visdommen din, finn kraften din, vær den du er ment til å være

Vær den du er ment til å være, ikke en kopi av noen andre

Det er ikke sånn at alle andre er bedre enn deg på noe vis

Dere er alle genier, hver på sitt felt, dere greier bare ikke å se det

Dere ser ikke fordi dere er så opptatt av fremtiden, av det som kanskje en gang kommmer

Eller ikke kommer

Hvorfor vil dere ha alt med en gang

Hvorfor er det så vanskelig å vente

Det er ventingen som gir lengselen og lengselen gir det et tomrom over noe du ikke har

Hvis du ser at du har alt du trenger i akkkurat dette øyeblikket

Dette sekundet du akkurat nå har herredømme over

Ja, da kan du skape magi

Det var dagens budskap

 

Noen ganger smerter sannheten

 

Noen ganger smerter sannheten

Derfor vil vi helst ikke se den

Står vi i en vanskelig situasjon , er det heller ikke så lett

Men det er bare sånn at vi kan ikke endre andre mennesker

Mange har et forhold til voksne barn, som kan være vanskelig

De opplever at de ikke har den kontakten de ønsker

Dette er jo svært smertefullt fordi barna er det kjæreste vi har

Men nå er det desverre sånn at vi eier ikke våre barn

Når de først er voksne,  har vi ingen rett til å fortsette å oppdra dem

Vår oppdragerrolle er over

Vi må innfinne oss med at de små er blitt store og er utenfor vår kontroll

Vi har heller ingen rett til å kritisere dem

Ikke noe mer enn vi har med andre voksne mennesker

Ja, vi kan gi råd, det kan vi jo til alle vi møter

Men de skal i så fall gis som gode råd,  uten å forvente at de skal bli etterfulgt

 

Jeg vet hvordan det er å få gode råd fra en mor

Ikke bare gode råd, men direkte kritikk

Og det jeg kan si, er at det er veldig ødeleggende

For det første ødelegger det forholdet dere imellom

Det ødelegger for respekten

Men veldig ofte ødelegger det selvtilliten til den som blir kritisert

Og selvfølgelig går dette begge veier

Å gå rundt og føle at man aldri gjør noe bra nok, er vondt enten man er foreldre eller barn

Og da også barn i voksen alder

For min egen del, så ødela det så mye at jeg aldri fikk et mor/datter forhold

Når mine venninner mistet sin mor og de sørget, skjønte jeg at jeg måtte også sørge

Jeg måtte sørge før min mor gikk bort

Og jeg måtte sørge over det jeg aldri hadde

Ikke noe fortrolig mor/datter forhold for meg

Og jeg kjenner enda det er sårt inni meg når jeg skriver dette

Men ja, jeg vet at hun gjorde så godt hun kunne ut fra de forutsetninger hun hadde

Hun greide ikke noe mer enn det hun gjorde

Hun levde med store traumer i sin ryggsekk og de var vanskelig å leve med

Men…………………hadde hun bare godtatt meg som den jeg er, så hadde alt gått mye bedre

Selv fikk hun heller ingen god oppvekst, så hun hadde nok ikke den ballasten i sekken som skulle til

Dette å se seg selv og klare å endre seg selv, ja det er ikke enkelt

Det er en prosess som går over tid

Og det første er å innse det og si ja til å ville endre

 

Vi som har voksne barn, vi kan ikke fortsette å prøve å oppdra dem

Oppgaven vår er over og vi kan bare krysse fingrene for at det går bra

Vi har heller ingenting med oppdragelsen av våre barnebarn å gjøre

Det eneste vi kan gjøre er å fortsette å være så gode foreldre vi kan

Være til stede, oppmuntre og støtte, men ikke kritisere

At det er lett bestandig, nei det er det ikke

Men det er viktige leveregler

Voksne barn skal behandles som andre voksne mennesker vi møter på våre vei

Med kjærlighet og respekt og omtanke og gode ord

I dag

 

 

 

Carson Mc Cullers, Balladen om den bedrøvelige kafè

Carson Mc Cullers, Balladen om den bedrøvelige kafè

Carson Mc Cullers er forfatteren bak Hjertet er en ensom jeger, en bok jeg likte svært godt

Carson McCullers, Hjertet er en ensom jeger

Jeg humret godt og koste med med balladen om den bedrøvelige kafè, med de ulike menneskene og deres oppførsel.

Mc Cullers skriver så beskrivende at jeg ser for meg menneskene i bilder i hodet og da koser jeg meg.

Sitat.

Fetter Lymon hadde en rastløs dag og det lille ansiktet hans var fordreid og stramt av spenning. Han laget seg en matpakke til formiddagsmat, og så dro han ut for å finne skogmurmeldyret som denne dagen var oppkalt etter. En time senere var han tilbake igjen, med matpakken oppspist, og fortalte at skogmurmeldyret hadde sett skyggen sin, og at det dermed var dårlig vær i vente. Siden Miss Amelia og Marvin Macy begge lå og hvilte for å samle krefter, slik at han var overlatt til seg selv, fikk han for seg at han like godt kunne male verandaen på forsiden. Huset var ikke blitt malt på årevis – ja, gudene måtte vite om det noen gang var blitt malt i det hele tatt. Fetter Lymon skyndte seg å gå i gang og snart hadde han malt halve verandagulvet muntert lysegrønt. Det var en jobb med mye søl, og han fikk maling over hele seg. Typisk nok gjorde han seg ikke engang ferdig med gulvet, men gikk over til veggene; der malte han så høyt han rakk og stilte seg deretter på en kasse for å komme tretti centimeter høyere. Da han slapp opp for maling, var høyre side av gulvet lysegrønt og i tillegg var en takkete del av veggen blitt malt. Fetter Lymon lot det bli med det.

Jeg ble derfor litt skuffet når jeg oppdaget at balladen var over etter 100 sider og de neste, nesten 100 består av små fortellinger. Noen av dem er kjedelige, som tatt ut av en sammenheng, andre er litt fornøyelige men som likevel ikke har noe slutt, på et vis. Det er som om det er bare ideer til fortellinger som aldri er blitt ferdig skrevet, så litt skuffet var jeg også.

Jeg går ut fra at fortellingene måtte bli med hvis det skulle bli bok av det, siden hele boken er bare på 192 sider.

Men alt i alt er jeg glad jeg har lest den for Carson McCullers inspirerer og gleder meg.

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

Miss Amelia er sterk, høy og velbeslått og driver et fremgangsrikt brenneri og en landhandel. At hun en gang var gift i bare ti dager, er det ingen som snakker høyt om. En dag kommer en pukkelrygget mann til byen. Han kaller seg fetter Lymon. Miss Amelia gir ham husrom, og fra den dagen forandres alt. Landhandelen blir til en munter kafé og byen og innbyggerne våkner til liv når fabrikkfløyten signaliserer at arbeidsdagen er over. En dag banker eksmannen på døren og Miss Amelia innhentes av fortiden. Det blir begynnelsen på et trekantdrama som ikke ligner på noe annet i verdenslitteraturen.

Carson McCullers mesterverk Balladen om den bedrøvelige kafé foregår i de amerikanske sørstatene der lenkegjengens sang lyder som et gresk kor. Men det er også en inderlig sang om kjærlighet og ensomhet og om når kjærlighet blir til vold, hat og svik.

 

 

Hjelp, jeg trenger å grave frem motet mitt

 

Det er ny læring på vei, det føler jeg sterkt.

Det ene er i form av ordene.

Når læringen kommer, får jeg en følelse av det, som små hint.

De kommer med jevne mellomrom, kanskje et år eller to før jeg er i gang.

Ja, jeg er nok litt treg, men det er ikke bare det.

Hvis jeg hiver meg rundt og starter med en gang,  kan det ofte være for tidlig.

Jeg blir forberedt og kan ta de nødvendige steg, før det begynner å skje noe.

Slik har det vært med Lillasjelordene også.

De kom sigende forsiktig litt etter litt.

Sakte, men sikkert former det seg.

Så er det når man skal ta det siste steget og kaste seg uti det.

Det er da man må dytte seg selv litt i ryggen.

 

Læringen nå er for det første å bli mer synlig.

Ord jeg har fått fra andre, forteller meg det og jeg vet at det stemmer.

Jeg sitter her og leverer ord, men her er det ingen som ser meg.

Det føles trygt og komfortabelt, men ved å velge å være usynlig, stopper jeg meg selv.

Jeg er rett og slett ikke trygg nok med meg selv og det trenger jeg å bli.

Og det rare er jo at jeg er vant til å stå på en scene.

Jeg har spilt revy i flere år, dog ikke i de siste, grunnet helseutfordringer.

Så hva er det som stopper meg.

Kanskje blir dette mer personlig.

Jeg er ærekjær, jeg vil levere noe som er bra, som føles riktig.

Men mange av oss har dette rare,  at vi liker ikke å se oss selv, eller høre.

Høre vår egen stemme, se oss selv på film, skal tro hvorfor mange av oss finner det så skrekkelig

Det betyr nok at man har et stykke igjen før man omfavner seg selv fullt ut.

Så akkurat nå leter jeg etter det siste motet jeg trenger for å gå live.

 

Jeg har en liten ide om en liten gruppe der vi kan jobbe med å kjenne energier.

En gruppe for de som ikke er så drevne men har lyst til å lære mer.

Der vi kan kjenne forskjell når åndeverden er hos oss, der vi kan kjenne på healingenergier.

Vi kan gjøre øvelser med å kutte tråder eller legge vekk radaren og mere.

Og der det kan føles trygt, i og med at de kan sitte hjemme hos seg selv og ikke være i en stor forsamling.

Men om det er noen som vil være med, ja det er kanskje også det som er så spennende da.

Jeg håper det, hvis ikke får jeg stole på at det som skal bli, det blir.

Og blir det ikke, ja da får vi vente litt til, men jeg er nok redd for nederlag.

Jeg må være så modig at jeg innrømmer det også.

 

 

Det andre jeg skal øve på, er kanalisering via ord og tegning og skriving.

Jeg har jo kanalisert noen år, men jeg er litt forsiktig med å si det.

Jeg liker jo aldri å påstå noe, da jeg ikke har fasit.

Men både kategorien Kjære menneskebarn og Lille venn er det jeg føler er kanaliseringer.

Kjære menneskebarn er for alle, mens Lille venn er til meg selv.

Lille venn kan også være til noen som trenger å lese det for slik er det jo med det meste jeg legger ut.

Det treffer noen som skulle ha akkurat de ordene, akkurat da.

 

Det begynte å komme et budskap mens jeg var i dusjen.

Ofte kommer de, når jeg liksom ikke er forberedt, slik som i dusjen, eller når jeg pusser tenner,  akkurat i det jeg legger meg.

I dag ble ordene på et vis endret, til et eget blogginnlegg, der jeg selv skriver.

Ja, det skjedde inne i hodet mitt, som om jeg så at ordene ble omskrevet.

Ja, da forstår jeg  at jeg får input til mye av det jeg skriver.

Men at ordene blir gitt meg via meg selv, via mine egne ord.

Kanskje blir det da mer jordnært.

Jeg merker jo selv når jeg skriver, om ordene kommer fallende ned eller om jeg knoter og leter etter de.

 

 

Både det å bli mer synlig og det å ta ned ord og bilder er nok forberedelser,  til kurset om et par måneder.

Sakte, men sikkert blir man ledet fremover.

Og nettopp det blir nok temaet i dagens budskap, hvis jeg forstod det riktig.

Dette med at vi må ikke favne over så mye på en gang.

Vi er ikke nødt til å se det store bildet.

Spirituell vekst skjer ikke over natten.

Vi vil gjerne ha alt på en gang, men slik er det ikke.

Derfor vil det ikke være skippertak når det gjelder spirituell utvikling.

Det vil gå sin gang og det vil ta tid.

Men plutselig kan du merke at du har hatt et hopp.

For meg kommer det gjerne etter en av mine reiser.

Jeg tror jo at reisene er en del av min utvikling, at jeg skal ferdes i andre energier, av en årsak.

Men også etter å ha være syk.

Etter en dårlig periode, når man begynner å friskne til, kjenner man at aha, her har noe skjedd.

Det kommer ord og bilder lettere, du får svar på ting du har fundert litt på, osv

Spirituell læring og utvikling er spennende, men kan også være litt vanskelig

Energier kan være tunge å kjenne på og kroppen vår kan reagere

Spennende tider er det

Ønske meg lykke til og følg med, plutselig ser dere meg

I dag

 

 

Arthur Findlay college, I mitt hjerte

 

De som følger meg vet at jeg skal til Arthur Findlay college igjen om ikke så lenge.

For flere år siden hørte jeg Wenche Tømmervik snakke om Arthur Findlay spiritual college

Jeg var på kurs i mediumskap hos henne for noen år siden, en veldig flink lærer og dyktig medium.

Det gikk så et par år og så postet Siri Rød at hun skulle på kurs på Arthur Findlay.,

Siri er også svært dyktig og holder kurs og står på platform som medium.

Da sa hjertet mitt, at nå drar du.

En uke på Arthur Findlay spritual college.

Det var som å komme hjem til et hjem jeg ikke visste at jeg hadde.

Hvis du vil lese mer om mine opphold på Findlay finnes mange innlegg på bloggen.

Se under kategori Meditasjon, Healing og andre åndelige

https://lillasjel.blogg.no/category/meditasjon-healing-og-andre-and

 

 

 

Den skolen er bare magisk.

Jeg har ikke nok ord som dekker hvor godt jeg synes det er å være der.

Alle som er på kurs en helg, opplever magien i det å være samlet sammen med likesinnede.

På Arthur Findlay, er vi sammen fra morgen til kveld, 7 dager.

På en skole der det jobbes med energier hele året.

Det er en atmosfære som det er umulig å beskrive.

Tenk hvor sterke energier det er der da, når man vet hvor sterkt det kan være på et helgekurs på et hotell.

Jeg kjente en fred inni meg som jeg ikke kjenner andre steder.

Et sted der jeg fullstendig kan være meg selv, den jeg er inni meg.

Det er så fint å betrakte de som går sammen med en denne uken.

Det skjer en magisk forvandling ettersom dagene går.

Mange er stille og forsakte og litt blek og tufsete og ser litt slitne ut når de kommer.

Så går det noen dager og du ser hvordan de blomstrer.

Noen av dem bretter ut alle sine kronblader og blir til vakre roser.

Det er bare vidundelig vakkert å se.

Det var ei fra Irland nå i juni, hun var så stille og så blek når hun kom og de første dagene.

På slutten av uka,  var hun som forvandlet.

hun pratet og lo, hadde farge i kinnene og det røde håret bruste rundt henne.

Hun ble den vakre irske rosen hun skulle være, det var bare ubeskrivelig vakkert, å se.

Veldig mange går gjennom en sånn forvandling.

Det er så mye som forløses i en, man kaster fasader og lag for lag, nærmer man seg egen sjel.

Jeg liker også at lærerne,ihvertfall de jeg har hatt, virker så jordnære.

Er det noen som er høy på seg selv og skaper drama, ja da blir de fortalt at de er på feil plass.

Er de der fordi de ønsker å være rik og oppnå berømmelse,  ja, da er de der av feil årsak

Jeg liker også godt at de fremmer det at man tenker selv, at hver lærer har sin mening, men det er ikke nødvendighvis sannheten for deg.

At de oppfordrer en til å tenke selv, til å kjenne etter hva som er riktig for en selv,

 

 

Jeg har selv gått tre norsk uke.

Da er vi gjennom ulike tema, både mediumskap, healing og klarsynthet.

For de som ikke føler seg stø i engelsk, er det da med tolk.

Man får også jobbe på norsk, når man jobber i grupper på to eller flere.

Nå er den norske gruppen nedlagt, for vi var for få.

Sist var vi 19 og de ønsker grupper på minst 30.

Men den svenske gruppen er der fortsatt, så her er det muligheter, for  svensk forstår vi jo.

Denne uken passer både om man er fersk og om man har jobbet en del med temaene fra før.

Det rare er jo at det vi skal lære blir tilpasset oss, helt av seg selv.

Og veldig ofte vet vi ikke selv hva vi kom for å lære.

I fjor høst fikk jeg under den første seansen, der vi øvde på reading, høre at jeg var redd for å være synlig.

Nettopp dette jobber jeg fortsatt med.

Derfor blir det nok livesendinger på Lillasjel dette året.

Jeg må øve meg på å ikke skjule meg bak en skjerm, der ingen ser meg.

Det er et viktig steg i min læring og jeg tror årets kurs vil hjelpe meg.

Da skal jeg være kreativ, tegning, maling, skriving, osv

Vi er fire norske som jeg vet om, som skal gå det kurset, pluss en som skal gå kurset som går parallelt.

Vil noen være med så ta kontakt, vi vil gjerne ha med flere.

Hvis du ikke har lyst til  å reise alene, er dette en fin mulighet.

Info om kurset jeg skal på, hvis du klikker på linken under

https://www.arthurfindlaycollege.org/

https://lillasjel.blogg.no/1534069352_vel_vel_da_har_jeg_gjort_det_nok_en_gang.html

Lynn Cottrell er kursorganisator, men vi skal jo ikke prestere på det nivået hun er.

Course 12A 2019

(30 Mar – 06 Apr 2019)

Art & Soul

?Art and Soul? is an exciting week of working in the power of the spirit with art as our inspiration.

This is a week designed to allow you to experience the intelligence of the spirit and to express it in artistic form.

We all have an inner creativity; finding out how that creativity manifests itself is part of our spiritual journey.

In this week we will offer you the opportunity to:

? Work with mediumship in the form of creative art, painting and drawing
? Work in the altered states to bring forward philosophy, inspired word and communication
? Work in traditional ways but using new technology
? Work to draw the faces of the spirit people in pencil, pastel and paint
? Work with the vibration of colour in all its aspects

Come with an open mind and a willingness to experiment for a fun, interesting and challenging week

Kursoversiktig 2019 og 2020

https://www.arthurfindlaycollege.org/courses/

 

I juni var jeg på transetale og kommunikasjon.

Et fantastisk kurs for meg.

Da var vi folk fra hele verden men vi var også noen få fra Norge.

 

Jeg skal fortelle litt fra skolen om det praktiske.

Jeg får av og til spørsmål siden jeg er så ivrig å fortelle om skolen.

Jeg håper flest mulig får kjenne på atmosfæren der.

Jeg får ingen rabatter eller goder, jeg føler bare veldig å fortelle om Arthur Findlay.

Det er en grunn til at det kommer folk fra hele verden dit.

Ja, det er mange kurs i Norge og jeg mener slett ikke at vi ikke skal gå på de.

Det er mange dyktige forelesere i Norge, men det ene utelukker ikke det andre.

Og flere av de som holder kurs i Norge, velger likevel å delta på kurs på Findaly, for de finner det utviklende.

Man slutter nemlig aldri å lære.

 

 

Når man bestiller, betaler man i dag stort sett 625 pund for en uke.

Det inkluderer mat, losji og kurs

De fleste kurs begynner klokken 17.00 lørdag og er ferdig fredag 21.00

Det er flest rom der du deler med andre, fra 2-4 og med bad på gangen.

Det finnes singelrom og det finnes singel og dobbel med bad, ensuite som det heter, men da betaler du ekstra.

Det er heller ikke mange av de rommene, så da bør du være tidlig ute å bestille, ofte et år i forveien.

Det er tre måltider pr dag.

Første måltid er lørdag klokken 18.00. Man stiller seg i kø, får mat og finner seg et bord.

ps. Kommer det en lærer, gi plass i køen for de har lov til å gå først.

På den plassen skal man sitte hele uken.

Dette skaper mye mer ro i spisesalen enn om alle skal finne seg bord hvert måltid.

Mat serveres en halv time. Du må være der da, for etter halvtimen er over, fjernes maten.

Du får sitte ved bordet,  men maten blir fjernet.

Når du bestiller krysser du av om du er på diett eller er vegetarianer/veganer

Når du skal ha mat viser du frem det kortet.

Den som ikke har diettkort, får ikke den maten, da den er beregnet etter antall.

Liker du derfor godt vegetarmat, men spiser innimellom kjøtt og fisk, velg vegetar, da kan du velge,

 

 

Frokost klokken 8.00.-.8.30

Engelsk frokost, bacon, egg, bønner,  men også grøt og frokostblandinger og frukt og youghurt.

Lunsj og middag er ganske lik.

Lunsj 13 – 13.30

Kaffepause

Middag 18.00 – 18.30

Lunsj og middag er det valg mellom to varmretter. De legger kjøtt/fisk på fatet og så forsyner du deg selv med ulikt tilbehør.

Det varierer hver dag. Ulike potetretter, ris, grønnsaker.

I tillegg er det et stort utvalg salater, både blandede og du kan blande selv.

De har blant annet noen nydelige kokte rødbeter der, nam, gleder meg.

Dessert er det kake eller dessert, både til lunsj og middag,

Det er hjemmelagd mat og maten er nydelig.

 

 

Reise:

Ryanair flyr fra Torp og fra Gardermoen til Stanstead.

Skolebygningen heter Stanstead Hall og er bare 10-15 biltur fra flyplassen.

Det er en taxiskranke til venstre for utgangen.

Der bestiller du taxi, sjåføren kommer inn og henter deg og fører deg til bilen.

Koster ca 20 pund.

Sjåførene kjører mange runder til Arthur Findlay så de slår gjerne av en prat om hvilke kurs du skal på, osv

Men…………

Når du skal ha taxi tilbake, ligger det en liste i resepsjonen.

Der kan du skrive deg på og du vil bli hentet på avreisedagen

obs obs obs

Flyr du med sas, flyr de til Heathrow. Da er det ca 1,5 time med taxi eller et par timer med buss. Beregn goooooood tid da det ofte er kø til flyplassen.

Flyr du med Norwegian, da flyr du til Gatwich.

Da er det flere timer, jeg tror 3-4, men er ikke sikker for det har jeg aldri gjort.

I år betaler jeg 1900,- for fly t/r. Jeg bestiller plus for da har jeg med bagasje 20 kg, 2 håndbagasje, prioritert innsjekk og sjekk inn, fra du drar hjemmefra. Jeg liker å sjekke inn på flyet begge veier fra hjemme for da slipper jeg å tenke på det på skolen.

Flyr du ryanair og ikke har sjekket inn, ja da tar de gjene 45 pund ekstra. Likevel får du ikke sjekket inn bagasjen før det er to timer igjen og det er ikke selvinnsjekk ved automatene. Vi snakker ryanair.

Beregn god tid på hjemreise, ofte forsinkelser

 

 

Wifi ved resepsjonsområdet og i stuen ved resepsjonen og i baren men veldig tregt. Eget nett lønner seg, Du kan også kjøpe raskere nett på skolen.

Husk adapter og glemmer du det får du låne for 5 pund

Om  kveldene er det søndag  og onsdag er det åpent for publikum og lærerne har opptreden der de tar ned noen fra den andre siden. Gratis inngang, men kollekt.

Det er også et par ganger i uken, gratis healing av frivillige fra spiritualistkirken,. Da kan du gi noen kroner hvis du ønsker det. Jeg bruker bestandig å gå og få healing der, det er nydelig.

Bruker du rullestol si fra ved bestilling, for da er det best å ha rom som kan nås med heisen, som er i resepsjonen.

 

Det er en stor park på skolen, som er aldeles nydelig.

Jeg bruker å bo i et av tilbyggene, Clock cottage og da spaserer jeg gjennom parken.

Det tar bare 2-3 minutter så ofte går jeg på rommet også i de lange pausene for å hvile meg.

Det er hardt program fysisk, men også mentalt for vi jobber jo også med innsiden av oss selv.

Derfor er litt alenetid for meg tvingende nødvendig.

Baren er åpen hver kveld fra klokken 21. Der er det høylytt så der må jeg også stort sett avstå fra, men kjekt er det hvis man kan henge litt der og snakke med sine medstudenter.

Det er ca 15 min å gå til sentrum Stanstead Mountfichet som er en liten typisk engelsk landsby.

Der har de en kjempediger butikk med veldig stort utvalg av tegneutstyr.

Jeg var der i juni og det blir nok en tur dit nå også for å kjøpe meg tegneblyanter.

Kirken og kirkegården er vel verd et besøk, der er også graven til Arthur Findlay med frue.

 

Har du spørsmål så ta gjerne kontakt.

Vi har en norsk gruppe for de som skal reise eller har vært på Arthur Findlay.

Jeg svarer på alle spørsmål jeg kan eller jeg kan hjelpe dere med å finne ut.

I dag