I går gikk jeg live på Facebook på Lillasjel
Noen sier kanskje, hva så, er det noe big deal
Andre rister nok på hodet over hva vitsen er
Om hun er blitt PR-kåt av den bloggingen sin
Ja, hva som kviskres om rundt omkring, ja det tar jeg ikke så tungt
Jeg gjør det som er riktig for meg så får andre mene hva de vil
For meg var det så viktig at tårene rant etterpå
Jeg kjente noe løsnet i meg, noe ble forandret
Som om jeg så på den damen og kjente at jeg faktisk er litt glad i henne
Som om jeg så meg selv utenfra på et vis
Utfordringen er kroppskompleks
På bilder og film, ser jeg ikke noe annet enn hvor tjukk jeg er
Jeg har 40 kg for mye på kroppen
Det er hva jeg ser ved meg selv
Jeg ser ikke meg, jeg ser ikke hvem jeg er inni meg, jeg ser bare kroppen
Og da en kropp jeg ikke liker
Det hjelper ikke med alle gode ord fra alle andre
De ordene går ikke inn, fordi jeg selv ikke tror på dem
Alle de gode tilbakemeldingene jeg får, de flagrer forbi
Jeg prøver å ta de inn, men jeg får det ikke til
Det rareste er jo at jeg kan stå på scenen og spille revy
Også når jeg ikke er utkledd
Men det føles bare så grusomt å se seg selv etterpå, på bilde og film
Dette kroppskomplekset holder meg tilbake
Det gjør at jeg ikke er avslappet i forhold til meg selv
Jeg klarer ikke å elske meg selv slik jeg gjerne vil
Og jeg vet at for å bli helt fri, er det nødvendig
Jeg vet at dette gjelder veldig mange, både unge og eldre
Vi er så fiksert på hvordan kroppen vår ser ut, at det får ta altfor stort fokus
Enten det er for mye eller for lite kg, stor nese, små bryst, feil hår, store ører
Ja listen er superlang
Jeg vet de som ikke går i bikini fordi de har åreknuter eller er misfornøyd med knærne sine
Og mange får panikk når de i min alder får endringer som er helt naturlige
Hvem vil ha rynker og grått hår, selv om grått hår nå holder på å bli en ny trend
Jeg ser på min egen hud som ikke er glatt lenger, huden blir løsere, slik det er på gamle damer
Da er det så trist at vi lar dette kroppsbildet styre livet vårt
Vi gjemmer oss i mange situasjonen og vi føler oss udugelig, ikke bra nok
Og det aller aller dummeste er at det er vi selv som gjør det
Ja vi blir påvirket av media og reklamer, men likevel har det med oss selv å gjør
For til syvende og sist, koker det ned til en ting
Det er bare en kropp
Det har ikke noe å gjøre med hvem jeg er inni meg
Det er bare en innpakning
Nå pakker vi inn gaver i gråpapir og avispapir, for å skåne miljøet
Hva med oss selv
Vi smører oss med hormoner og kjemiske produkter som gjør skade for kroppen vår
Og det betaler vi til og med for, dyrt til og med, enda det ødelegger både egen kropp og miljø
Ja, vi kan gjerne være nøye med kosthold og ikke spise ditt og datt, men produkter snakker vi lite om
Alt fra hårfarging, rynkekremer, selvbruningskremer, deodoranter, hårspray , osv
Fulle av kjemiske stoffer som er påvist at de er skadelig, både for oss og for naturen
Men det er ok, for de trenger vi for å se bra ut
Hvor er logikken hen, når skal vi våkne
Og tro nå ikke at alt som reklameres for som så naturlig, er det når det fremstilles
Vi ville nok blitt vettskremt hadde vi sett alle prosessene
Ja, nå dalte det plutselig ned en hel masse ord som jeg ikke hadde tenkt på når jeg gjorde dette
Jeg gjorde det for å bedre min egen selvfølelse
Og jeg valgte å gjøre det maskefritt
Helt uten sminke av noe slag
Dette er den jeg er
Men tro ikke at ved å gjøre dette en gang, så er jeg ferdig med mine komplekser
Nei, så enkelt er det ikke
Men det var et viktig første steg ved å si ja til meg selv
Så får jeg fortsette jobben med å kvitte meg med kompleksene mine
Og rynkekremer kommer ikke inn i mitt hus, for de tror jeg at jeg får rynker av
Jeg ødelegger hudens egenskaper, slik man ødelegger leppene av lipsyl
De slutter å smøre seg selv
Og da får jeg avslutte med hovedpunsjen jeg hadde i et revynummer om telefonsalg en gang
Jeg har bare ei rynke jeg og den smør seg sjøl
ps. Ihvertfall Foreløbig
I dag
Posted by Lillasjel on Tuesday, January 15, 2019