I går gikk jeg live på Facebook på Lillasjel

Noen sier kanskje, hva så, er det noe big deal

Andre rister nok på hodet over hva vitsen er

Om hun er blitt PR-kåt av den bloggingen sin

Ja, hva som kviskres om rundt omkring, ja det tar jeg ikke så tungt

Jeg gjør det som er riktig for meg så får andre mene hva de vil

For meg var det så viktig at tårene rant etterpå

Jeg kjente noe løsnet i meg, noe ble forandret

Som om jeg så på den damen og kjente at jeg faktisk er litt glad i henne

Som om jeg så meg selv utenfra på et vis

 

Utfordringen er kroppskompleks

På bilder og film, ser jeg ikke noe annet enn hvor tjukk jeg er

Jeg har 40 kg for mye på kroppen

Det er hva jeg ser ved meg selv

Jeg ser ikke meg, jeg ser ikke hvem jeg er inni meg, jeg ser bare kroppen

Og da en kropp jeg ikke liker

Det hjelper ikke med alle gode ord fra alle andre

De ordene går ikke inn, fordi jeg selv ikke tror på dem

Alle de gode tilbakemeldingene jeg får, de flagrer forbi

Jeg prøver å ta de inn, men jeg får det ikke til

Det rareste er jo at jeg kan stå på scenen og spille revy

Også når jeg ikke er utkledd

Men det føles bare så grusomt å se seg selv etterpå, på bilde og film

Dette kroppskomplekset holder meg tilbake 

Det gjør at jeg ikke er avslappet i forhold til meg selv

Jeg klarer ikke å elske meg selv slik jeg gjerne vil

Og jeg vet at for å bli helt fri, er det nødvendig

Jeg vet at dette gjelder veldig mange, både unge og eldre

Vi er så fiksert på hvordan kroppen vår ser ut, at det får ta altfor stort fokus

Enten det er for mye eller for lite kg, stor nese, små bryst, feil hår, store ører

Ja listen er superlang

Jeg vet de som ikke går i bikini fordi de har åreknuter eller er misfornøyd med knærne sine

Og mange får panikk når de i min alder får endringer som er helt naturlige

Hvem vil ha rynker og grått hår, selv om grått hår nå holder på å bli en ny trend

Jeg ser på min egen hud som ikke er glatt lenger, huden blir løsere, slik det er på gamle damer

Da er det så trist at vi lar dette kroppsbildet styre livet vårt

Vi gjemmer oss i mange situasjonen og vi føler oss udugelig, ikke bra nok

Og det aller aller dummeste er at det er vi selv som gjør det

Ja vi blir påvirket av media og reklamer, men likevel har det med oss selv å gjør

For til syvende og sist, koker det ned til en ting

Det er bare en kropp

Det har ikke noe å gjøre med hvem jeg er inni meg

Det er bare en innpakning

Nå pakker vi inn gaver i gråpapir og avispapir, for å skåne miljøet

Hva med oss selv

Vi smører oss med hormoner og kjemiske produkter som gjør skade for kroppen vår

Og det betaler vi til og med for, dyrt til og med, enda det ødelegger både egen kropp og miljø

Ja, vi kan gjerne være nøye med kosthold og ikke spise ditt og datt, men produkter snakker vi lite om

Alt fra hårfarging, rynkekremer, selvbruningskremer, deodoranter, hårspray ,  osv

Fulle av kjemiske stoffer som er påvist at de er skadelig, både for oss og for naturen

Men det er ok, for de trenger vi for å se bra ut

Hvor er logikken hen, når skal vi våkne

Og tro nå ikke at alt som reklameres for som så naturlig, er det når det fremstilles

Vi ville nok blitt vettskremt hadde vi sett alle prosessene

 

Ja, nå dalte det plutselig ned en hel masse ord som jeg ikke hadde tenkt på når jeg gjorde dette

Jeg gjorde det for å bedre min egen selvfølelse

Og jeg valgte å gjøre det maskefritt

Helt uten sminke av noe slag

Dette er den jeg er

Men tro ikke at ved å gjøre dette en gang, så er jeg ferdig med mine komplekser

Nei, så enkelt er det ikke

Men det var et viktig første steg ved å si ja til meg selv

Så får jeg fortsette jobben med å kvitte meg med kompleksene mine

Og rynkekremer kommer ikke inn i mitt hus, for de tror jeg at jeg får rynker av

Jeg ødelegger hudens egenskaper, slik man ødelegger leppene av lipsyl

De slutter å smøre seg selv

Og da får jeg avslutte med hovedpunsjen jeg hadde i et revynummer om telefonsalg en gang

Jeg har bare ei rynke jeg og den smør seg sjøl

ps. Ihvertfall Foreløbig

I dag

 

Live facebook Lillasjel