Noen ganger smerter sannheten

 

Noen ganger smerter sannheten

Derfor vil vi helst ikke se den

Står vi i en vanskelig situasjon , er det heller ikke så lett

Men det er bare sånn at vi kan ikke endre andre mennesker

Mange har et forhold til voksne barn, som kan være vanskelig

De opplever at de ikke har den kontakten de ønsker

Dette er jo svært smertefullt fordi barna er det kjæreste vi har

Men nå er det desverre sånn at vi eier ikke våre barn

Når de først er voksne,  har vi ingen rett til å fortsette å oppdra dem

Vår oppdragerrolle er over

Vi må innfinne oss med at de små er blitt store og er utenfor vår kontroll

Vi har heller ingen rett til å kritisere dem

Ikke noe mer enn vi har med andre voksne mennesker

Ja, vi kan gi råd, det kan vi jo til alle vi møter

Men de skal i så fall gis som gode råd,  uten å forvente at de skal bli etterfulgt

 

Jeg vet hvordan det er å få gode råd fra en mor

Ikke bare gode råd, men direkte kritikk

Og det jeg kan si, er at det er veldig ødeleggende

For det første ødelegger det forholdet dere imellom

Det ødelegger for respekten

Men veldig ofte ødelegger det selvtilliten til den som blir kritisert

Og selvfølgelig går dette begge veier

Å gå rundt og føle at man aldri gjør noe bra nok, er vondt enten man er foreldre eller barn

Og da også barn i voksen alder

For min egen del, så ødela det så mye at jeg aldri fikk et mor/datter forhold

Når mine venninner mistet sin mor og de sørget, skjønte jeg at jeg måtte også sørge

Jeg måtte sørge før min mor gikk bort

Og jeg måtte sørge over det jeg aldri hadde

Ikke noe fortrolig mor/datter forhold for meg

Og jeg kjenner enda det er sårt inni meg når jeg skriver dette

Men ja, jeg vet at hun gjorde så godt hun kunne ut fra de forutsetninger hun hadde

Hun greide ikke noe mer enn det hun gjorde

Hun levde med store traumer i sin ryggsekk og de var vanskelig å leve med

Men…………………hadde hun bare godtatt meg som den jeg er, så hadde alt gått mye bedre

Selv fikk hun heller ingen god oppvekst, så hun hadde nok ikke den ballasten i sekken som skulle til

Dette å se seg selv og klare å endre seg selv, ja det er ikke enkelt

Det er en prosess som går over tid

Og det første er å innse det og si ja til å ville endre

 

Vi som har voksne barn, vi kan ikke fortsette å prøve å oppdra dem

Oppgaven vår er over og vi kan bare krysse fingrene for at det går bra

Vi har heller ingenting med oppdragelsen av våre barnebarn å gjøre

Det eneste vi kan gjøre er å fortsette å være så gode foreldre vi kan

Være til stede, oppmuntre og støtte, men ikke kritisere

At det er lett bestandig, nei det er det ikke

Men det er viktige leveregler

Voksne barn skal behandles som andre voksne mennesker vi møter på våre vei

Med kjærlighet og respekt og omtanke og gode ord

I dag

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg