Det er noe som kan føles svært ubehagelig.

Ja, noe som mange kan bli fornærmet over at man sier.

Det er at ofte spenner vi beina under oss selv.

Vi ser rett og slett ikke at det er våre egne tanker som ødelegger.

Vi skylder på alle andre eller vi skylder på omstendigheter.

Vi forstår rett og slett ikke at vi kan bedre vår egen hverdag og vi kan gjøre det selv, ved hjelp av tankene våre.

Når vi snakker om endring av tanker, liker jeg å anbefale boken til Elisabeth Holt.

LInk til omtalen:

Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve

Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve.

Hun levde ikke, hun bare overlevde.

Hun hadde så sterk angst at grunnleggende behov som å gå på toalettet eller sove, var kjempeutfordringer for henne.

Til slutt gikk det opp for henne at det var ingen som forstod hvordan hun hadde det.

Det var heller ingen som kunne hjelpe henne.

Unntatt en person, nemlig henne selv.

Sakte, men sikkert snudde hun tanker, for å bedre sitt eget liv.

Hun bestemte seg for å leve, ikke bare overleve.

Hun skjønte at det var henne som spente bein under seg selv.

I dag står hun foran publikum og holder foredrag om hvordan komme seg ut av angsten.

En slik snuoperasjon er ikke noe enkel jobb.

Det er hardt arbeid, rett og slett.

Kanskje greier du det ikke alene.

Det er ikke noe nederlag å be om hjelp.

Let til du finner en du føler forstår og kan være med deg i prosessene.

Vær åpen for nye innspill.

Ofte har vi nemlig et vrengebilde av virkeligheten.

Vi ser ikke hva som er til vårt eget beste.

Jeg leste nettopp en artikkel om stillhet.

Viktigheten av stillhet, er undervurdert.

Det å lære seg å være alene med egne tanker.

Det forskes mer og mer på bruken av meditasjon.

Meditasjon og healing er fantastiske verktøy, for å finne indre ro.

Mange sier at de får ikke til å meditere og så prøver de ikke mer.

Da mangler de viljen til å ville lære, mener jeg.

Og det er nettopp viljen til å ville bli bedre, som er så viktig å finne.

Man må si ja inni seg.

Og så må man ikke forvente at så snart man begynner, ja da skal resultatene vise seg.

Mental trening tar tid å lære og kanskje må man vente litt før man merker bedring.

Noen tror det skal bli stille i hodet, når man mediterer.

Da må man lære seg transe og det tar tid.

Ikke forvent at det blir stille.

La bare tankene komme, men la de gå igjen, uten å ta tak i de.

Se for deg at de seiler videre.

Begynn med et par minutter i starten.

Lukk øynene, pust rolig, et par minutter.

Øk i tid, når du føler for det.

La det ikke bli noe du må prestere, ta det som det kommer.

Det fine med mental trening er at man er ikke avhengig av andre mennesker, man ja gjøre jobben selv.

Man kan gjøre det i små porsjoner, kun med tanke på seg selv.

Og det aller fineste er at man kan gjøre det om man har dårlig økonomi.

Man kan ikke skylde på at man ikke har råd, for det koster absolutt ingenting.

Så hva sier du.

Er du villig til å se ærlig på hva dine tanker gjør for deg?

Er det endringer til det bedre du kan gjøre?

Begynn i det små og jeg lover deg en spennende reise.

Du vil fryde deg når du begynner å merke endringer.

At du tenker annerledes i situasjoner som før ville dratt deg ned i humør.

Når du plutselig merker at du reagerer mindre negativt på noe andre sier eller gjør.

Du lar deg ikke berøre  på samme måte lenger.

Da kan du gratulere deg selv med å ha kommet et stykke videre.

Da er du klar for nye endringer.

Og husk å være stolt av deg selv.

I dag

Andre innlegg om samme tema

Først når vi har akseptert, kan vi gå videre.

Hvis bare, ja da hadde alt vært bedre

Her er også en fin artikkel fra nettsiden Utforsk sinnet.

Fem tips for å forbedre en dårlig dag