Det har blitt noen innlegg i det siste om å motivere seg.

Det å klare å se positivt på ting når man sliter mentalt.

Egentlig skulle jeg jo nå servert dere spennende innlegg fra kreativt kurs på Arthur Findlay.

Istedetfor får dere sutreinnleggene mine.

Ja, jeg vet det er ikke noe bra bytte, men sånn er situasjonen akkurat nå.

 

Ikke kan man vel si at været hjelper på heller.

Ja, nå har ikke vi de store snømengdene som de har nordpå, men det har snødd mange ganger i mai.

Ei venninne sa nettopp at neste uke skulle vi få hele 11 grader.

Jeg svarte at da kan jeg finne frem solkremen, men akk nei, det skulle visst være overskyet.

Jeg hørte på en kanalisering i går om hvor viktig lyset er for oss.

Det er en stor kraft i energiene i lyset, en helbredende kraft.

Derfor bør vi prøve å få så mye lys som vi kan tåle.

Mange som er veldig syke, greier jo heller ikke lys.

De må ligge på et mørkt rom i stillhet.

Jeg er derfor heldig som kan omfavne lyset.

Jeg tenker da på at jeg for tiden koser meg på healingrommet når jeg er hjemme alene.

Hybelen kaller jeg det.

Der sitter jeg i stillhet og tusler med blogg og med å lese og chatte med andre mennesker.

Men jeg har dratt ned gardinen så det kommer lite lys inn.

Det er kanskje dumt, så det må jeg passe på.

 

 

 

Jeg fortalte i et tidligere innlegg at viljestyrken for tiden var manglende.

Jeg leter etter viljestyrken min

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Jeg leter etter viljen min

Jeg skrev at jeg ville sette på alarm på telefonen min.

Til en viss tid hver dag, ringer den og da skal jeg gjøre bitte bitte litt.

Første dagen gjorde jeg 10 ruller med skuldrene.

Ja, du kan gjerne le, du som trener mye, men da forstår du bare ikke hvor vanskelig dette er.

Det er noe inni en som protesterer iherdig, holder en tilbake.

Neste dag gryntet jeg og sa å nei, og løftet litt på skuldrene og gadd ikke mer.

Men så ringte den igjen i dag.

Jeg skal røpe at det var bare på håret at jeg gadd å sette den på i går.

Jeg lurte på å droppe ut hele greia.

Men i dag gjorde jeg igjen 10 skulderøvelser.

Da skjedde det noe rart i hjernen, som om noe falt på plass.

Ordet er mestring.

Det er en vidunderlig medisin.

Mens jeg lagde frokost, tok jeg 5 knebøy.

Og etter frokost gikk jeg ned i kjelleren til elipseapparatet og trådde 1 minutt.

1 minutt er nemlig bra for å øke energien men ikke tappe en utmattet kropp.

Ja, for nå har dere lært at en utmattet kropp ikke evner å hente seg inn igjen slik en frisk kropp gjør.

 

 

Jeg er derfor strålende fornøyd med innsatsen så langt i dag.

Det er mer oppløftende enn jeg har følt på lenge.

Nå skal jeg ikke overdrive for jeg kjenner godt at det er ikke mye å hente.

Men det går fremover.

Og i går fikk jeg et vidunderlig oppmuntrende brev fra en følger.

Det rant noen tårer av de fine ordene.

Og jeg hadde besøk av en god venninne.

Vi fikk skravlet i flere timer og det var så nydelig for kropp og sjel.

 

 

Så vi står han av.

Det er en jobb å motivere seg og holde humøret oppe.

I dag var det plutselig en som låste seg inn(kodelås).

Og der kom bestemorsnuppen på besøk.

Han annonserte at han og pappan ville ha middag i dag.

Nå hører jeg tv-en stå på i bakgrunnen med tenåringsseriene.

I morgen begynner han på skolen igjen.

Han gleder seg ikke sier han, men jeg gleder meg veldig.

Jeg gleder meg over at livet nå mer og mer går over til det normale.

Vi ser at statistikken over verden viser at antall smittede går ned, stort sett i alle land.

 

Jeg skal straks betale cruiset jeg skal på i juli, i MIddelhavet.

Ja, mange ville nok avbestilt, men for oss er ikke det et alternativ.

Vi er fullstendig klar over at det er veldig lite sannsynlig at det blir noe av.

Blir det kansellert, får vi igjen pengene eller får flyttet dem til et nytt cruise.

Jeg har forhåndsbetalt fly gjennom selskapet.

Avbestiller jeg og flyene går, vil jeg miste pengene.

Jeg bestiller bestandig full pakke, cruise, transport og fly gjennom selskapet.

Da får jeg reisepakkegaranti.

Hvis mitt fly ikke går, vil de prøve å få meg avsted med andre fly.

Og går det ikke noen fly og grensene er stengt ja, da får jeg booke om til  et nytt fly og cruise, en annen gang.

Jeg stoler på at alt legger seg til rette.

Blir det ikke i juli, blir det senere.

Og hvis skipene er i seiling igjen, da drar vi.

Det er ikke noe ferie som er tryggere enn cruise.

Det er stort fokus på sikkerthet og skipene går ikke,  hvis de ikke føler seg trygg.

Det er ikke som på et overbefolket sydenhotell.

Det blir ingen buffeter, de passer på at du spriter deg og du må skrive under på at du ikke har hatt noen symptomer.

Jeg krysser fingrene og håper på at det blir en eller annen form for ferie.

Det er så godt å komme seg bort litt fra hjemmets fire vegger, når vi har mulighet til det.

Akkurat nå ligger alle skipene i ro i sjøen og jeg tenker på alle de som er avhengig av dem, for å få mat på bordet.

De som jobber ombord, havnepersonale, turoperatører, leveranser av mat og utstyr og de i land som vil selge sine varer, osv

Verden er avhengig av at vi kan bevege oss, hvis ikke blir det stor fattigdom overalt der turistnæringen er den største kilden til inntekt.

 

Så jeg har det godt her jeg sitter i min velstand.

Likevel sliter jeg med motivasjon.

I ett av verdens rikeste land.

Du verden hvor bortskjemt jeg er.

Det er på tide å våkne opp igjen tror jeg.

Finne frem takknemlighetsboksen og åpne den.

Det gjør jeg akkurat nå

I dag