At jeg gjør mye rart, ja det er nok alle rundt meg enige i.

Men nå går det over alle støvleskafter her.

Jeg fikk jo denne tordentalen fra kroppen min her forleden.

Ja, det sa den!!

Jeg skulle ta livet med ro.

Ja kroppen vil det men kjerringa som eier kroppen, hun er rastløs.

 

Noe nyttig gjør hun, for mat må hun ha.

Gamle, frosne småpoteter får nytt liv.

Knuser dem lett, legger på mozarella, AirFryer 12 minutt.

 

Gjenopplivet.

Enda en måte å “redde” mat på.

Frossen potet bruker jo slett ikke være godt, men AirFryer vekker dem til live igjen.

Chili, hvitløk, paprika, vårløk og litt grønnkål. Og to små biter kalkun.

Middag og rester til kveldsmat.

 

Nesten samme prosedyre, men her med fetaost, tomat, rødløk, mango og fiskepudding.

Egentlig ville jeg ikke ha mango på for det føltes feil, men den kom på likevel.

Men det ble ikke så verst.

Litt tørt, skulle hatt litt veske og rødløk litt for lite stekt.

Jeg spiste sammen med litt rømme. Ikke min beste rett, men ok.

 

 

Så var det litt reiseplanlegging.

New Zealand ønsket nemlig bilde av oss og pass.

Det er helt forunderlig, men de svarer på Mail i løpet av sekunder.

Første gang jeg svarte hadde jeg klart å sende med bilde av passet mitt fire ganger, men ikke bilde av meg eller gubben og hans pass.

Ikke vet jeg hvordan det gikk til.

Men jeg fikk meg en god latter når de ba om selfie.

 

 

I og med rolige dager, har jeg faktisk funnet på noe gøy.

I går la jeg ut dette.

Foreløpig har jeg svart 33 tror jeg det var av 270 påmeldte.

Spennende å se om jeg treffer.

Jeg skal ta noen til utover kvelden, men kan ikke overdrive dette heller.

 

 

Likevel, i fare for nettopp å overdrive, fikk jeg en ny ide.

Ved hjelp fra inspirasjon av ett ord, skal jeg gi noen ord tilbake.

Også her vil noen bli plukket ut intuitivt.

Dette er en fin måte å øve på.

Dessuten er det reklame for Lillasjelord.

Noen ønsker kanskje egne personlige ord, som er mer omfattende enn bare to linjer.

 

 

Men så er det dette andre prosjektet.

Det irriterer meg litt.

Når jeg tar ned ord, da daler de bare ned.

Det har jeg lyst til at det skal gjøre med farger også.

Men nei, funker ikke.

Hvis jeg tegner og hånda går av seg selv, da blir det noe slikt.

 

 

 

Prøver jeg å bidra selv, ja da blir det noe sånt.

Ikke godkjent.

 

 

Her har jeg lukket øynene og tegnet med to blyanter samtidig.

Etterpå lekt meg med pastellene.

Men nei, det blir bare tull.

Jeg får det ikke til å bli noe som helst.

Av en eller annen grunn, føler jeg pasteller er riktig å bruke.

Og hodet har hengt seg opp i lange, tynne blader.

Men foreløpig er det bare visvas og jeg er usikker på hvor dette fører meg.

Jeg er ingen kunstner, 0 prosent peiling på teknikker.

Jeg vil at hånden min bare skal vite hva jeg skal gjøre, helt av seg selv.

Er det for mye forlangt?

Slik er det å være litt småskrullete.

Men dagen tusler og går og kroppen hviler.

I dag