Hvordan kan det skje

Alle disse følelsene

At det går an

Man flyver høyt, man flyver lavt

Jeg var så lav

I ordene møtte jeg en sjelsfrende

Vi snakket sammen

Vi mediterte sammen

 

Alle disse følelsene

Som vi deler sammen

Vi flyter i dem, vi svever avgårde i dem

Vi kjenner de rister kroppen vår

Så letter de og flyr

Flagrende avgårde på lette vinger

 

Jeg hører Daniels joik

Jeg gråter

Tårene renner

En joik, uten ord jeg kan ta tak i

Men kroppen min vet

Den vet så mye mer enn meg

Den vet hvordan det er å være i flyt

Den svever avgårde

Den tar med seg følelsene mine

Den letter meg

Flyr avgårde sammen med vidunderlige vakre toner

Toner som ble sendt meg der og da

De dukket opp fra intet

Men jeg fanget dem opp

Jeg kjente ikke til historien bak joiken min før etterpå, men sjelen min kjente den

Sjelen min tok den inn

Sjelen min hadde sine ønsker

Hvor vidunderlig vakkert det er å være menneske

I dag

Mimrer litt, med noen av de første Lillasjelbildene som jeg postet

 

Av og til møter vi en vegg

Den torner seg opp foran oss

Vi ser ikke over den

Vi ser ikke forbi den

Vi stopper opp, kommer oss ikke forbi

 

Det er da vi må ikle oss elven

Elven den smyger seg forbi

Den trosser alle hindringer

Den leter seg frem

Å jo, det kan være trangt til tider

Men sakte men sikkert graver den seg frem

Den lar seg ikke stoppe

 

 

Det er fint å tenke seg at man er elven

At man vet at man kommer seg frem

Man må ta tiden til hjelp

Kanskje stoppe opp litt og vente

Eller man må grave seg nye løp

Kanskje med bulldoser, kanskje med skje

Det kan gå fort, det kan gå sakte

Men vi smyger oss frem

Vi forserer alle hindringer

Om vi synes det går smått

Sakte, men sikkert lurer vi oss forbi

 

Jeg ikler meg elven

Når jeg er elven jeg lar meg ikke stoppe

Jeg stoler på at jeg kommer meg videre

Jeg ser ikke målet

Jeg vet ikke hvor jeg er på vei

Det gjør ikke noe

Jeg ikler meg elven

Jeg er i livet

I dag

http://lillasjel.blogg.no/1383595110_04112013.html

Synnas verden: Elvene

Jeg må la deg gå

Du er for sterk for meg

Jeg kan ikke ta deg inn

Du vrenger og vrir på følelsene mine

De blir så sterke

Jeg går så dypt inn i dem

 

Jeg må la deg gå

Du må bare være der alene

Jeg kan ikke se på deg

Jeg kan ikke trekke inn kraften din

Du gjør meg ikke godt

Det er nesten som om du ikke vil meg vel

 

Men du vil vel det

Du vil ha meg til å føle

Du vil ha meg til å føle at jeg lever

Jeg kjenner motstand

Jeg vil ikke

Det er for tøft

Jeg blir for sårbar

Du gjør meg sårbar

Jeg må la deg gå

Jeg kan ikke ta inn kraften din

Jeg slipper deg løs

 

Jeg flyter igjen

Jeg lar følelsene gå tilbake til deg

Jeg svever avgårde i livet på nytt

Lettet drar jeg pusten

Jeg lar deg gå

Du store måne høyt der oppe

Fullmånen

Den må jeg gi slipp på

I dag

 

Av og til føler man seg sårbar

Man føler man strekker ikke til

Det er så mangt man skulle ønsket å bidra med

Man ser alle andre

De har så mye energi

De stiller opp for sine

Hvem har vel ikke ønske om å klare det

Nå er det engang sånn

Vi er så ulike vi mennesker

Vi har ikke de samme oppgaver

Vi kan ikke mestre de samme tingene

Noen klarer mye, andre har begrensninger

Det gjør oss ikke til noen dårligere mennesker

Man vil så gjerne, men får ikke til

 

 

Det er da vi må fokusere på det vi kan få til

Alle kan vi bidra med noe

Det må ikke være så mye

Men tanken bak er kjærlighet og omsorg

De gode tankene

Det er noe alle kan bidra med

Uansett begrensninger

Gode tanker og kjærlighet

Det må være nok

Og er ikke det det aller viktigste av alt på jord

Det føler jeg

I dag

 

Misforstå meg ikke

Men jeg vil så gjerne være glad

Jeg vil ha det godt

På veien som heter livet

 Den veien som rommer så mye

Både smerte og kjærlighet og glede

Den veien som bare er min

 

Det er humper i den veien

Av og til store krater

Jeg stuper dit ned og jeg karrer meg opp igjen

Hele tiden vil jeg videre

Videre og videre

Det er ikke noe alternativ å stoppe opp

 

Noen ganger blir veien smal

Så smal at jeg nesten ikke kommer forbi

Kanskje jeg blir parkert fullstendig for en periode

Da må jeg finne meg i det

Jeg må vente en stund og kanskje litt til

Kanskje jeg sakte, men sikkert, kan grave meg frem

Finne en liten passasje

Dette er ikke tiden for å gi opp

Jeg vil videre

 

Så oppdager jeg det fine langs veien

Så mye vakkert det er

Kanskje det er veldig vakkert der jeg måtte stoppe også

Kanskje jeg kan finne litt glede der og

Noen vakre blomster i veikanten

Noen gode mennesker som er der sammen med meg

Kanskje utsikten er begrenset, men litt kan jeg se

Og se det lysner i horisonten

Solen titter frem

Hadde jeg hele tiden hastet avgårde, ja da ville jeg mistet den soloppgangen

 

Årene går, man ser seg tilbake

Man ser alle svingene man har passert

Alle bakketopper jeg har gått over

Dype daler og høye fjell

Man oppdager at mye er opp til oss selv

Stadig må jeg ta nye valg

Vil jeg glede meg over at jeg får være underveis

Underveis på veien som heter livet

Eller vil jeg sørge over at det ikke går fortere, at veien er bredere,

Det er opp til meg selv

 

Jeg har tatt mitt valg

Jeg vil velge å se rosens skjønnhet åpenbare seg foran meg

Jeg vet den har torner og at jeg kan stikke meg

Likevel velger jeg fokuset på det vakre rosen gir meg

Jeg velger å glede meg over menneskene jeg møter på veien

Hadde jeg gått en annen vei, ville ikke disse vært her

Alle er de mine læremestre

Noen har en lærdom som føles god, mens andre smerter med sin lære

Likevel ser jeg at det er en del av mitt pensum

De hjelper meg til å se hvem jeg vil være

Hvordan jeg vil møte mine medmennesker

Hvordan jeg vil forme min dag

 

Humpene kan være vonde

Såre, vanskelige, smertefulle for hele kroppen min

Men jeg vet i mitt hjerte at jeg må over

Jeg søker og leter, av og til som etter nålen i høystakken

Men så er der et lite smutthull og jeg gleder meg

Jeg fryder meg over veien

Jeg fryder meg over livet

Hvert et øyebliikk av lykke jeg greier å skape

De små og de litt større

Følelsen av glede som fyller hjertet mitt

Kjærligheten jeg har rundt meg

Jeg velger de gode tankene

Jeg vet at de gjør veien min lettere å gå

I dag

 

 

Det er en letthet i luften

Det er noe som skjer

Det er noe som løser seg opp

Som tunge skyer som blir hvitere og hvitere

Helt til de blir noen florlette hvite dunfiller før de forsvinner i horisonten

 

Kjenner du det

Det er noe som skjer

I disse dagene skjer det

Det merkes på kroppen

Man vil bevege seg

Man vil svinge seg fra side til side i lett dans

 

Vi er på vei til å lære å fly

Ja, kanskje ikke bokstavelig talt

Uten vinger ja

Men i energiene flyr vi avgårde

Vi svever, vi flyter

Sukk, det er så deilig

 

Kjenner du det

Kjenner du lettheten

Kjenner du hvordan de tunge energiene smuldrer opp

De forsvinner i løse luften

Ja, akkurat det

De fortettede energiene i universet rundt oss

De løser seg opp

Sukk, hvor salig man blir

Denne følelsen av letthet som inntar kroppen

Det nytes

I dag

Lytter du til kroppen din

Vet du hva min sier i dag

Den sier den vil danse

Den vil bevege seg fra side til side

Den vil opp med armene og svinge på seg

Den vil røre seg i takt med musikken

 

Dans er frigjørende

Befriende herlig

Man hører rytmene i musikken bevege noe inni  kroppen

Man senker skuldrene

Tankene forsvinner

Man blir fri på et vis

Man blir i nuet

 

Kanskje er det derfor kroppen min vil danse

Den er litt stiv og støl etter mye i ro sitting

Den vil i bevegelse

Den vil våkne til liv igjen

Hver dag de siste dagene har den bedt om å få danse

Jeg har hørt den, men jeg har  ikke lystret

Enda……..

Men den gir seg ikke vet du

Den vet hva den vil

Jeg må nok bare gi etter

 

Youtube here i come

Søk opp fin musikk

Hva hvis jeg i tillegg synger

Synger høyt

Hører stemmen min i kroppen

Slipper løs både kropp og stemme

Befriende ja

Da skaper jeg mitt eget lille friminutt

Det er lykke ja

I dag

 

Vi begynner rolig og forsiktig og melodiøst

Eller skal vi la oss forføre av trommene, kjenne rytmen og slippe spenningene?

Nå er vi vel varmet opp og klar for å shake it loose 🙂

 

Ordene jeg deler er mine

Bare mine

Likevel deler jeg

Det føles riktig

Det føles godt

 

Jeg ser at folk blir grepet

Av mine ord

Fra mitt hjerte

Det gleder meg stort

 

Det kviskrer en stemme i mitt hode

De må ikke tro at jeg er sånn

Jeg er ikke alt jeg skriver

Jeg er ikke fremme der jeg skal

Jeg leter fortsatt

Jeg strever fortsatt

Men jeg er på vei

 

Tro ikke at jeg er noe bedre enn deg

Ja, jeg har ordene

Ordene som kommer fra mitt hjerte

Men jeg er ikke noe flinkere, noe varmere, noe snillere

Jeg er ikke noe som helst mer enn deg

 

Vi er på vandring sammen

Ordene blir gitt meg

De blir gitt meg for felles utvikling

De blir gitt meg så de kan deles

Selv om de er mine blir de også litt dine

Derfor høres de riktig ut også for deg

 

Sånn vandrer vi sammen

Du og jeg

I dag

 

Hvordan ser freden ut

Din indre fred

Hvordan smaker den

Hvor finner  du den

Klarer du å finne den

Nyter du den

 

Min indre fred er det beste jeg vet

Aldri er jeg lykkeligere enn når jeg har fred inni meg

Det kan være en stund i naturen

Med en kaffekopp i solen, omkranset av fjelene eller havet

Allerhelst alene

Sammen men andre kjenner jeg ikke så godt smaken av den

Å jo da, jeg koser meg i godt selskap

Men det er ikke da jeg har den dypeste indre fred

 
Det beste er å meditere

Å lukke øynene og sveve bort

Helt i stillhet

Tankene får ikke stoppe opp

De glir bare forbi

Går jeg dypt nok, forsvinner de

Gårdagen er helt borte

Morgendagen har slett ikke kommet

Jeg bare er tilstede

Akkkurat her og nå

I dag

 

 

Av og til gråter jeg for deg

Selv om jeg vet at jeg ikke burde

Det er ikke medlidenhet du har bruk for

Det drar deg bare mer ned

Du trenger gode tanker

Tanker med styrke og kraft

Gode energier

Kjærlighet direktesendt fra mitt hjerte til ditt

Det gir jeg deg gjerne

I dag