Jeg har fått en vakker gave

Jeg har fått en vakker gave
En gave så vidunderlig for meg
Jeg får den igjen og igjen
Den daler fra himmelen ned
Fra kilden der lyset er
Der jeg kommer fra

Hver gang jeg får den, må den pakkes ut
Noen ganger trenger den seg på
Det passer ikke å ta imot den
Da går den sin vei og kommer ikke tilbake
Ikke i sin opprinnelige form
Jeg må gripe den
Akkurat i øyeblikk
Akkurat i det den kommer
Hvis ikke går den tapt
Da kjenner jeg tapet i sjelen min
Sjelen min gråter

Jeg må derfor ta vare på gaven
Ta imot den når den kommer
Ta imot med kjærlighet
Takknemlighet og ydmykhet
Jeg må takke for det som blir gitt meg
Veg vil derfor takke for gaven
Jeg vil takke for ordene som blir gitt meg
Ordene
De guddommelige ordene
Takk
I dag

 

Hun føler seg avkledd

Hun føler seg avkledd
Naken
Renset for all bagasje
Som en tung bør er løftet fra hennes rygg
Hun senker skuldrene
Et dypt åndedrag trenger seg på

Hun kjenner det
Hun drar pusten
Kjenner den fylle hele magen
Sakte lar hun den gå igjen
Roen senker seg
Hun kjenner det nå
Det er som en fødsel
Pusteriene kommer og går
Som et nytt barn på vi ut i livet

Det er akkurat som om det er sånn
En fødsel
Et nytt liv
Men det er hennes liv
Hun fødes på ny
Hun tar fatt på livet på nytt
Nok en gang trenger pusten seg på
Den livgivende pusten
Hun strekker armene i været
Tårene renner
Hun er fri
I dag

 

Du lille fugl

Du lille fugl

Du min lille fugl
Min lille,lille fugl
Så skadeskutt av livet
Ribbet deg, gjorde de
Sakte, fjær for fjær
Naken stod du igjen
Klamret deg fast til livet
Som en støtte stod du der
Enda så liten du var
En kjempe var du for de du skulle verne

De klarte ikke å knekke deg
Ja, de knekte dine vinger
Knekte og knekte
Ondskapen var kommet til jorden
Den gikk til angrep
Den pinte og den plaget
Men du lot deg ikke knekke

Uten vinger, uten fjær, går du til angrep
Tilsynelatende forsvarsløs
Men som en løvinne står du der
Det lyser kamplyst av dine øyne
For det er noe de ikke fikk tatt fra deg
De klarte ikke å slukke lyset i sjelen din
Du var for sterk for dem
Du lot deg ikke knekke
Liten og forsvarsløs henter du det våpenet de ikke har
Du henter kraften fra din indre kilde
Det gir deg en indre styrke dine motstandere ikke har

Som en fugl føniks henter du kraften din igjen
Du nærer oppunder lyset
Tålmodig leter du opp fjærene du har mistet
Du søker hjelp til å lege dine vinger
Tid tar det, men aldri om du gir deg
Du har noen du skal verne og du oppgir dem aldri
Med ditt liv du dem verner
Med en visdom ingen andre enn du selv kjenner, reiser du deg opp
Sårene dine vi være der for alltid
Men med din viljekraft og styrke, blir du sterkere

Når man ser lyset i dine øyne
Når man ser det store smilet
Det er så stort at man kjenner hvordan gleden brer seg inni en
Din entusiasme og din iver smitter alle andre
Endelig tar du den plassen du har krav på
Løvinnen har beskyttet sine barn
Slått tilbake ondskapen
Hun måtte bare vinne
Hun bærer nemlig det største av alt
Hun er bærer av det store, guddommelige lyset
Hun er kjærlighet
Jeg elsker deg, min lille fugl
Takk for at du har vist meg den du er
Takk for at du er du
I dag

 

ps. I dag har jeg ikke skrevet om meg selv <3 Men jeg kan si så mye at dette er den sterkeste teksten jeg har skrevet.  Den kom til meg en morgen jeg var i dusjen. Jeg kjente ordene kom og fikk febrilsk på meg linser og tørket meg så mye at jeg fikk satt meg ned så ordene fikk komme. Men de kom ikke dansende som de bruker og jeg måtte bruke litt tid.  Inni meg kjente jeg en frykt på at jeg ikke skulle få tak i de riktige ordene. Jeg kjente de måtte være riktige. Jeg satt i sengen og gynget frem og tilbake, jeg gråt samtidig som jeg kom inn i rytmen jeg noen ganger trenger for at jeg skal få tak i ordene. Jeg sier ydmykt takk <3

Tårer

 

Jeg kjenner det renner
Det renner vann fra øynene mine
Hvor rart er ikke det
Tenk at når noe berører oss renner det salt vann fra øynene våre
Tårer kalles det
Tårer

Det er ganske så fint å ha tårer
De forteller meg noe
Ja noen ganger er de ikke gode
Men det er godt å kjenne de likevel
De renser
De vasker smerten bort fra sjelen min
Ikke bestandig de får den helt ren
Likevel lindrer de

Av og til kan det føles som det er et utømmelig hav der inne
Hvor kommer det fra, skal tro
Andre ganger renner de bare stille som en aldri så liten tuslete bekk
En liten stripe av noe vått noe
Du kjenner det drypper fra haka
Eller det stopper ved øyet
Kun en enslig tåre i øyekroken
Eller at øyet blir vått

Ja, sånn lar vi oss berøre
Hvor fantastisk er ikke det
Noen ganger av sorg og smerte
Andre ganger av glede
Eller vi kan bli berørt av det vakre vi ser og opplever
Følelser, ja for et mangfold

En bitte liten elv har rent nedover mine kinn
De rommet så mye
Glede, sorg, smerte, savn, kjærlighet, takknemlighet, forbløffelse
De rant hele veien fra den andre siden ned til lille meg her på jorden
Ydmykt sier jeg takk
I dag

Hvorfor ser du ikke

Hvorfor ser du ikke hvor vakker du er

Hvorfor ser du bare alle andre

Hvorfor ser du bare lyset i andres øyne

Du stenger av for ditt eget lys

Du vil liksom gjemme deg

Du klager over at du ikke ser det

Samtidig holder du flammen nede

Du nører ikke opp under den

Du prøver heller å slukke den helt

Men likevel ser vi andre den

Dypt, dypt der inne lyser det

 

Hvorfor vil du ikke se det

Hvorfor straffer du deg selv med å skygge for lyset

Hva er det du er så redd

Det er ikke noe som kan skje om du trår frem fra skyggene

Alt er jo der likevel

Det rare er bare at mye av det du frykter, ikke eksisterer

Det finnes bare i dine skygger

 

Kom nå

Kom nå og trå frem i lyset

Stå her sammen med oss

Om så bare en liten stund

La oss se deg

Tillat deg selv å skinne

Om så bare for denne stunden

Denne stunden vi har her sammen med deg

Sjel til sjel

Hvorfor ser du ikke hvor vakker du er

Hvorfor ser du ikke hvor verdifull du er

Hvorfor ser du ikke hvor  høyt du er høyt elsket

Du er det skjønner du

Du må bare tillate deg å se

Å se det vi andre ser

Din skjønnhet

Ditt eget lys

Kom så skal jeg hjelpe deg å nøre om flammen din

Vi kan gjøre det sammen du og jeg

Kom nå

I dag

Ja, jeg vet jeg ikke skulle gjort det

Ja, jeg vet jeg skulle ha gjort det

Ja, det vet jeg

Jeg vet det så inderlig godt

Jeg vet det, det gjør jeg ja

Men gjør jeg det

Nei, det gjør jeg ikke

Enda jeg vet at jeg skulle gjort det

 

Er det ikke gjenkjennelig

Hvor ofte er det ikke sånn

Det er så mye vi inderlig vet

Vi skulle gjøre, burde gjøre, må gjøre

Men gjør vi

Nei, gjør ikke det

 

Ikke jeg ihvertfall

Istedetfor gjør jeg det jeg ikke burde gjøre

Det jeg sa at jeg ikke skulle gjøre

Det jeg skulle la være i dag

Det gjøre jeg likevel

Ja, er det ikke likt seg

I dag

 

ps. Har du noe du vet du burde gjort, men som ikke blir gjort likevel ?

I dag har jeg så lyst til å skrive

 

I dag har jeg så lyst til å skrive

Men jeg vet ikke hva

Om livet kanskje

Eller om døden

Finnes den eller er det en overgang

Og hva med livet

Hva er egentlig det

Det er vel dagene som går forbi uten at vi får helt tak i dem

Plutselig er de blitt til år

Og verden

Ja, hva med verden

Den vises for oss med all sin ondskap

Men den rommer jo ikke bare det

Hva med all kjærligheten, omsorgen og gleden

Hvorfor får vi ikke se mer av den

Foreldrene som kysser barna sine god natt

En sønn som tar tårefylt farvel med sin mor

En mor som blir borte for han i denne verden

Ja, hvorfor

Hvorfor bryr vi oss ikke mer om det som godt er

Favner det

Tar det inntil oss som noe kjært

Verner det med vårt liv

Lar det fylle dagene våre

Vi er så flyktige vi mennesker

Vi skal favne så mye

Det er bare det at mye av det vi higer etter er uvesentlig

Dagene som går, de går bare avgårde

Rett foran nesen på oss, uten at vi stopper for å ta imot dem

Vi ser dem bare i øyekroken

Alt dette vil jeg skrive om

Men jeg vet ikke hvordan

Hvordan skal man få alt ned som skrevne ord

Det finnes ikke nok ord i verden

Det finnes ikke nok ord tl å dekke alt det jeg har lyst til å si

Det finnes ikke nok ord

I dag

Har du kjent lengselen

Har du kjent lengselen

Har du det

Har du kjent når noe er borte i deg

Fraværende

Tomt

Du vet ikke hvor du skal lete

Du vet ikke helt hva du ser etter

Du vet bare at det er ikke der

Akkurat nå

 

Du vil tilbake dit

Dit

Der hvor freden er

Inni deg

Der du siger tilbake og bare er der

Der alt annet slutter å eksistere rundt deg

Som en rus er det

 

Hvor er det hen

Hvor er det når jeg ikke kjenner det

Freden i meg selv

Denne uroen

Hvorfor mister jeg hele tiden kontakten

Jeg vil ha det igjen

Jeg vil ha det nå

Det er så deilig

Jeg elsker å føle kontakten

Kontakten med kilden inni meg

Energiene som siger inn i kroppen min

Som lager velværen som brer seg fra topp til tå

Jeg vil ha det

Jeg vil ha det igjen nå

Hvor er det hen

 

Første bud lille venn, er å ville

Du må tillate

Du kan ikke virre rundt i en akse rundt deg selv

Opptatt med alt annet, som du så ofte er

Med tanker som svirrer hit og dit og så tilbake igjen

Sett deg ned, lille venn

Sett deg ned

La alt annet være for et øyeblikk

Da vil det komme til deg så lett som bare det

Du må bare tillate det å komme

I dag

Jeg vil være meg

Jeg vil være meg

Jeg vil finne selve essensen av hva jeg er

Hva jeg vil

Hva jeg føler

Det er den jeg vil være

Jeg vil følge mitt hjerte

Hjertet mitt vil ingen noe vondt

Der er det kun kjærlighet å finne

Jeg vil lete til jeg finner den kjærligheten

og får den frem i lyset der den skal være

Jeg er på vei

Det kjenner jeg

Jeg er der nesten

Det kjenner jeg

Det er en befriende følelse

Jeg setter meg selv fri

Kun jeg kan gjøre det

Kun jeg kan definere hvem jeg er

Ingen andre

Kun meg

I dag

Jordens barn


Hilde Amdal Arnesen har malt dette usedvanlig vakre bildet.

Siden hennes finner dere her : https://www.facebook.com/hildesgallerino?fref=ts

 

Å dere jordens barn

Nå må dere våkne

Dere må forstå

Dere  må være medskapere

Medskapere til fred

 

Det er nå på tide å legge slagmarken bak dere

Ufred, krangel, misunnelse, sjalusi, baksnakking og vrede

Det er nå på tide å ta andre ord i munnen

Fred, omsorg, kjærlighet, varme, medmenneskelig, raushet, toleranse

Vakre ord

Vakre ord som dere kan ta inn i deres kropp

Vakre gjerninger dere kan utføre

 

La sjelen dere våkne til liv

Den inneholder alt dette

Alt det gode dere kan tenke dere

Det ligger der i dvale og venter på å få komme ut

Et overflod av godhet

Forstå nå vakre skapninger hvilken kraft dere innehar

Hvilket preg dere setter på hverdagen deres

På livet deres

Hvorfor søker dere ikke å ha et godt liv

Våkne opp nå alle jordens barn

Gå ut i kjærlighet

I dag