En helt vanlig samtale

En vanlig samtale i mitt hode der jeg snakker til den lille piken som sitter inne i meg

 
 

Du sier alt går så mye bedre nå

Men nå er du der at du tillater det

Du tror på det ikke sant

Du kjenner følelsen inni deg

At alt vil gå bra

 

Alt vi gå som det skal gå

Alt er ikke solskinn i verden, men vi må åpne for det solskinnet vi kan

Vi må rydde bort de store trærne så lyset får slippe til

Likedan må vi rydde i sinnet vårt

Vi må rydde bort alt som hindrer oss

Gamle mønstre som spenner bein under oss

Ja, det vil ta tid

Lag for lag prelles det av

Ofte uten at vi vet det

Men så sakte men sikkert slipper vi oss selv fri

Vi finner den vi skal være

 

Da blir vi og friskere

Ja, alle kan ikke bli helt frisk, sånn er det bare

Men alle kan leve bedre og lettere med det de bærer på

Det ligger i underbevisstheten

Vi bærer på en hel haug vi ikke aner noe om

Da må vi grave bort den haugen

Akkurat som vi graver i egen hage

Vi pusler og steller om oss selv

Legger forholdene til rette så både vi og plantene trives

Vi vanner og gjødsler og plukker bort ugress

 

Kan det være så vanskelig å forstå dette

Hvorfor har du ikke trodd, lille venn

Hvorfor ser du ikke den skatten som er inni deg

Hvorfor lar du deg berøre av all støyen rundt deg

I alle år du har vandret på jorden, har du sugd til deg av det som har dratt deg ned

Nå skal du opp

Nå skal du leve livet

Nå skal du høste av det du har sådd

Velg å være lykkelig

Tillat deg å være lykkelig

I dag

Du verden hvor jeg leter

 

Du verden hvor jeg leter

Jeg leter desperat 

Hvor er dere blitt av

Ordene mine

De poetiske ordene som faller ned i hodet mitt

De er der ikke for tiden

Jeg savner dem så

 

Jeg vet hvorfor de er forsvunnet

Jeg stresser og kaver med ting

Grubler og funderer

Da har jeg ikke kontakt med meg selv

Jeg har ikke kontakt med kilden inni meg

Det er jeg selv som sperrer veien

 

Jeg har gjort det før

Jeg gjør det nok igjen

Fyker opp i luften, mister bakkekontakt

Ro deg ned igjen nå, lille venn

Ro deg ned

Stress ned, du trenger ikke mase sånn

Livet er her

Rett foran nesen din

Du får ikke gjort mer om du stresser med det

Fall til ro

I deg selv

Nyt dagene dine

I dag

Derfor møtes vi du og jeg, lille venn

Du og jeg lille venn, du og jeg

Vi er litt av et par, er vi ikke

Eller rettere sagt, vi er ikke noe par, vi er egentlig en hel flokk

Vi er ganske så mange

Som en stor familie

 

Selv om vi ikke kjenner hverandre, er vi ganske så nære

Vi kommer fra samme familie

Sjelefamilie

Når vi møtes, er gjenkjennelsen stor

Vi kjenner hverandre via øynene

Når jeg ser deg inn i dine øyne, da ser jeg noe i meg selv

Hva det er, vet jeg ikke helt

Jeg vet bare at vi kjenner hverandre på ett eller annet vis

 

Det er ikke sikkert vi skal gå så langt sammen

Kanskje er det kun et møte i et brøkdel av et sekund, eller en liten time, og så er vi borte igjen

Men det møtet var likevel viktig

Energiene skulle nemlig møtes

Kontakten skulle opprettes

Det er ikke alt vi forstår du og jeg

Det er ikke så nøye

Gruble nå ikke på det

Det er ikke alt du trenger å vite

Bare ta vare på de øyeblikkene

De er øyeblikk sjelen din vokser på

 

Energiene våre spinner seg sammen

Så går vi igjen hver for oss

Vi spinner nettet videre

Hver for oss, men nå er vi jo også spunnet sammen

Hvor fint er vel ikke det

Se det for deg

Se hvordan vi spinner et nett av gode, lyse energier

Større og større

Til slutt vil de omfavne verden

Mørket vil måtte vike

Derfor møtes vi du og jeg, lille venn

Derfor er de møtene så viktige

Ta godt vare på de

I dag

Kom nå lille venn, vi skal ut og gå


Kom nå lille venn

Vi skal ut å gå

Ut å gå, hvor skal vi hen da

Vi skal ut å plukke blomster

Plukke blomster, hvorfor det

Bare fordi vi skal se hvor vakre de er

Vi skal lære å være tilstede i nuet

Det må man når man plukker blomster

 

Ser du, lille venn, hvor vakre de er

De finnes i alle størrelser, i alle farger og fasonger

Er de vel ikke fine

Jo, de er veldig fine

Mer som noen mirakler faktisk

Små, vakre mirakler

Men vi må ta oss tid til å se dem

Nyte dem, glede oss over dem

Du skjønner det , lille venn

 

Sånn som vi beundrer blomstene, skal du og beundre dine medmennesker

De er også mirakler

Hver eneste en av dem

Noen har fått litt hard medfart

De skal du stelle ekstra godt med, ta godt vare på

De har ikke hatt så gode vekstvilkår

Andre ser du , de breier seg ut, de tar litt stor plass

Bare la de få lov til det

Noen har behov for å vise seg litt mer frem

De behøver den oppmerksomheten vi gir dem for å trives

Og der borte der du noen små unnseelige, nesten usynlige

Gjør plass til dem også

De har så lett for å komme bort i mengden

Men se hvor vakre de er når de bare får den plass de fortjener

 

Ikke se ned på noen, lille venn

Beundre dem alle for de egenskapene de har

Vi er ikke alle skapt i samme form

Hverken blomster eller mennesker

Det må vi bestandig huske på

Ta godt vare på de, både de du liker godt og de du tar litt avstand fra

Det er lov til å beundre på avstand også, for det er noen som stikker litt

Mist likevel ikke respekten for deres egenart

Vi trenger dem alle

Alle har noe å lære oss på hvert sitt vis

Lærdom som føles godt og lærdom som svir litt

Noen har torner, vet du, så de er det greit å passe seg litt for

De har det for de trenger å beskytte seg

Alle er de der av en årsak, enten du tror det eller ei

Så trå varsomt, ta vare på dem så godt du kan

I dag

 

Du må se din storhet

Lille venn

Skal du se din storhet må du tro

Du må tro at du kan

Du må slippe det som begrenser deg

Kroppen din skriker av prestasjonsangst

Den stritter imot

Den holder deg igjen

Det er som om du er surret fast til jorden med tjukke kjettinger

Helt ute av stand til å komme deg løs

 

Du må se din storhet

Du må se hva du kan

Du må løsrive deg fra tidligere mønstre

De innlærte grunnsetninger som er blitt programmert i deg

Du har hele tiden blitt holdt tilbake

De har prøvd å innbille deg at du ikke kan

Kalt deg en eventyrer, full av fantasi

Lille venn

Det er ikke fantasier

Det er virkelighet

 

Det er en virkelighet som ikke er åpen for alle

Ikke foreløbig

Noen må gå veien først

En etter en vil så følge på

Du må bare fortsette å gå

Men du verden hvor du tviler

Hvorfor gjør du det

Hva har du å tape

 

Se nå din egen storhet

Slipp deg løs

Kutt lenke etter lenke i dine innbilte kjettinger

Du er ikke alene, du ser det

Du knytter kontakter, det er hjelp å få når du står fast

Dere er mange som går samme vei

Du må bare tro

Tro hører du

La nå tvilen din gå

Vær i flyt

Det er når du er i flyt at du flytter deg fremover

Du må ikke vite alt, her og nå

Du må bare ha tillitt

Klipp nå lenkene dine

Slipp ut vingene dine

Stol på det som kommer til deg

Du kan mye mer enn du tror

I dag

 

Følelser, lille venn, det vet du mye om

 

Følelser lille venn

Det kan du mye om

Du har smakt på mange av de

Noen er søte mens andre er sure

Noen er direkte vonde

Mange av de føles stå store og påtrengende

Men vet du noe rart

Du kan velge bort mange av dem

Og selv om du ikke får dem helt bort, kan noen av dem gjøres mindre

 

 

Følelsen av dårlig samvittighet

Hvem gav deg den

Jo, det er deg selv

Ingen annen

Ingen kan gi deg noe du ikke vil ha

Det forstår du vel

Du kan si nei takk, den gaven smaker vondt

Jeg vil ikke ha den

Jeg velger den bort

Det er ok at det er noe jeg ikke kan hjelpe med

Denne gangen var det noe annet jeg skulle si ja til

Kanskje meg selv

Da hjelper det ikke å  ta dårlig samvittighet med på lasset

La det bare ligge igjen

Du kan ikke skylde på noen andre for det

Du velger det selv

 

 

Sorg er en vond følelse

Likevel vokser du med den, lille venn

Selv om den smerter

Den gjør deg til et bedre menneske

Om den smaker aldri så vondt

Ikke noe man ønsker å ta inn, men den kommer på besøk

I en eller annen variant

Tygg den godt og svelg  den ned

Den skal arbeides med så du fordøyer den godt

Da vil den legge seg til et sted langt bak i hjertet ditt

Så kan du gå videre i livet ditt

Det kan være sorg over noen du har mistet

Det kan og være sorg over noe du ikke har hatt, noe du har savnet

Sorgen vil nok bestandig være der, men den mildner

Den skal gjøre deg takknemlig for det du har

 

 

Men derimot glede, lille venn

Den skal du smake mye på

I alle varianter og størrelse

Den gjør livet ditt innholdsrikt og fint

Den gjør at du takler bedre også de vonde følelsene

Gleden vil bære deg gjennom livet

Den vil gi deg kjærligheten du søker

Både til deg selv og til andre

Du skal ikke sitte og vente på gleden

Du skal gå ut og søke den

Så skal du dvele ved den, kjenne hva den gjør med kroppen din

Og det fine med glede,er at den vokser

Den blir større jo mer man deler den

Det er en fin følelse det

I dag

 

Du er litt surrete, lille venn

Ja, du er litt surrrete lille venn

Du har ikke alt bestandig under kontroll

Det er helt ok, skjønner du

Du må lære deg å stresse ned

Alt kan fikses

 

Senk nå skuldrene dine

Pust rolig

Se der ja

Et par telefoner hit og et par telefoner dit

Sånn ja, nå begynner det å ordne seg

Avtaler flyttes, nye brev kan sendes ut

Det er ingen krise

 

Kan du nå lære lille venn

Du må lære å ikke stresse deg opp for bagateller

Føl at du har kontroll

Det går bra, det vet du jo

Ta nå dette som en liten lærepenge

Du ser at selv om du blir forvirret, så ordner det seg

Nå kan du roe deg ned, ikke sant

I dag

Du må ha tro, lille venn


Det er ikke alt jeg skriver som jeg skriver til meg selv.  Av og til når jeg har menneskemøter kommer det ord også til dem. Likevel er ordene universelle, de treffer oss alle. Denne kategorien som jeg har kalt lille venn, er mye fra disse møtene. Disse møtene sjel til sjel, der noen tør å vise seg frem på sitt såreste, betyr mye for meg. Det å bli vist den tilliten rører meg langt inn i hjertet. Det treffer en kilde i meg som er så dyp og som derfor gir meg ordene. Takk til alle de som tør å være så modig.

 

Du må ha tro,lille venn

Du må ha tro på at du klarer

Du er sterkere enn du tror

Du må bare finne kraften din

Den er inni deg

Du har bare stengt den inne så altfor lenge

 

Men nå har tiden kommet, lille du

Nå har du fått dine blanke ark og helt nye fargestifter

Ta nå en av de i hendene dine

Tegne din første, aller første krusedull

Se så på den og le

Le så høyt du bare klarer

Latter har en helbredende effekt

Den frigjør gode hormoner i kroppen din

Gir deg velvære

 

Du klarer dettte, lille venn

Du klarer det skjønner du

Det ser bare så svart ut akkurat nå

Men lyset ditt brenner inni deg

En bitteliten flamme

Den skal du ta godt vare på

Verne om den som det var det kjæreste du eier

Så vil den flammen få vokse seg størrre

Sakte men sikkert

 

Etterhvert kan du krype ut av hulen din

La oss få se deg

Du er verdifull skjønner du

Det er bare du som ikke helt har forstått det

Du har et hjerte som banker der inne

Det gjør det av en årsak

Du tilhører her på jorden

Du har oppgaver du skal utføre

Du må bare komme til krefter først

Sakte men sikkert må du krype ut av skallet ditt

Da kan du forvandle deg selv til den vakreste sommerfugl

Du må bare ville det

Du må ønske det av hele ditt hjerte

I dag

 

Å lille venn, jeg ser du gråter

Å lille venn
Jeg ser du gråter
Store dråper nedover ditt kinn
De renser deg de tårene, skal du vite
De renser bort sorgen din
De lindrer din smerte

Du har valgt å bære så mye
Ikke bare ditt eget, men også for de du har kjær
Ubetinget kjærlighet
Hjertet ditt smertes
Tiden er nå kommet til å gi slipp
Klippe trådene
Som fugl føniks steg ut av asken, skal gudinnen i deg, tre frem
Sakte, men sikkert skal du ta tilbake kraften din

For kraft har du mye av
Du har bare ikke helt forstått det enda
Visdom bærer du i ditt hjerte
Stor visdom
En dag vil du se tilbake
Du vil takke for lærdommen som er blitt gitt deg

Ta nå imot det som blir gitt deg
Sakte, men sikkert skal Hjertet ditt nå bli helt igjen
Pusles sammen bit for bit
Hver bit til riktig tid
Akkurat i det øyeblikk du er klar for det
Vær klar over det, lille venn, høyt elsket du er
Gråt dine tårer med stolthet
Hvis du kjenner etter, vil du føle oss rundt deg
Med ømhet og inderlig kjærlighet stryker vi de bort
Tåre for tåre
I dag

Se på rosene, lille venn


Se på rosene, lille venn
Se på rosene
Hvert eneste kronblad er et perfekt mirakel
Ser du alle miraklene rundt deg
Du går vel ikke rundt med skylapper på

Tilsynelatende ser det enkelt ut
Gjør det vel ikke
Så enkelt at du nesten ikke legger merke til det
Hver eneste liten lnopp
Et lite mesterverk
Hvordan kan du vel tro at det er enkelt

Ser du rosene lille venn
Ser du hvor praktfullt de brer ut sine kronblader
Ikke for tidlig, ikke for sent, men akkurat i det tiden er inne
En bestemt tid for hver eneste blomst
Den vet akkurat når den skal blomstre for fullt
Vise seg frem i sin flotteste prakt
Den er ikke redd for å vise seg frem

Vet du, lille venn, når det er din tid å blomstre
Når har du tenkt å vise oss hvor vakker du er
Tillater du kronbladene dine å folde seg ut
Du har vel ikke tenkt å gjemme deg hele livet
En gang må du bare ta mot til deg
Du må tillate deg å blomstre
Du må på en måte gi deg over
Først da vil du oppleve lykken

I dag