En vanlig samtale i mitt hode der jeg snakker til den lille piken som sitter inne i meg
Du sier alt går så mye bedre nå
Men nå er du der at du tillater det
Du tror på det ikke sant
Du kjenner følelsen inni deg
At alt vil gå bra
Alt vi gå som det skal gå
Alt er ikke solskinn i verden, men vi må åpne for det solskinnet vi kan
Vi må rydde bort de store trærne så lyset får slippe til
Likedan må vi rydde i sinnet vårt
Vi må rydde bort alt som hindrer oss
Gamle mønstre som spenner bein under oss
Ja, det vil ta tid
Lag for lag prelles det av
Ofte uten at vi vet det
Men så sakte men sikkert slipper vi oss selv fri
Vi finner den vi skal være
Da blir vi og friskere
Ja, alle kan ikke bli helt frisk, sånn er det bare
Men alle kan leve bedre og lettere med det de bærer på
Det ligger i underbevisstheten
Vi bærer på en hel haug vi ikke aner noe om
Da må vi grave bort den haugen
Akkurat som vi graver i egen hage
Vi pusler og steller om oss selv
Legger forholdene til rette så både vi og plantene trives
Vi vanner og gjødsler og plukker bort ugress
Kan det være så vanskelig å forstå dette
Hvorfor har du ikke trodd, lille venn
Hvorfor ser du ikke den skatten som er inni deg
Hvorfor lar du deg berøre av all støyen rundt deg
I alle år du har vandret på jorden, har du sugd til deg av det som har dratt deg ned
Nå skal du opp
Nå skal du leve livet
Nå skal du høste av det du har sådd
Velg å være lykkelig
Tillat deg å være lykkelig
I dag