Det er fantastisk å være ute å reise.
Suge inn nye inntrykk.
Men for meg er det også ekstremt krevende fysisk.
Jeg måtte hvile så mye jeg kunne.
Jeg prøver å strekke meg så langt jeg kan, for det blir kjedelig for romkompisen min, når jeg bare vil hvile på lugaren.
Men han er veldig tålmodig.
Men minst to timer på dagen, måtte jeg ligge rett ut og kun en kveld, ble klokka over 22.30.
Og heldigvis ble jeg ikke syk, bare hostet og vanlig kroppsverk.
Gubben sier han får makk i rævva av å sitte på setet på de sightseingsbussene, slik makk får jeg over hele kroppen når jeg er i aktivitet.
Og det blir ikke bedre om jeg gjør mer. Og gjør jeg for mye, blir jeg syk.
Men det gikk bra.
Det var som en treningsleir, ca 5-9000 skritt om dagen.
Det er topp at jeg greier det.
Men nå vinker vi farvel til den Italienske landsbygda og flyr hjem.
Flyplassen i Roma var helt forferderlig, det verste jeg noensinne har opplevd.
Som Stansted en tidlig morgen, når alle Ryanair flyene er klar til avgang, men 10 ganger så stort.
Fullstendig kaos.
På bildet ser dere røykere. De blir satt i bur.
De trenger sikkert ikke å røyke selv, nok å puste.
Vi skulle på gate 82 og gikk og gikk, men plutselig ble 80 borte og vi stod der med bare 70~tall.
Det viste seg at vi hadde misset at vi skulle ned en trapp, på vei bortover.
Så var det å traske tilbake.
Jeg sier ofte at dette kan vi ikke gjøre når vi blir 86 og enda dårligere til beins.
Men Norwegian innfridde denne gangen også.
Vi landet fem minutter før vi skulle.
Dalen parkering stod der og ventet med full buss, vi kom oss inn og dørene lukkes.
Fra vi landet til vi hadde handlet på taxfree, hentet bagasje og kommet oss i bilen vår, gikk det 40 min.
Jeg liker disse AirTagene som sporer bagasjen min.
Når vi lander, sjekker jeg at bagasjen har kommet.
05.30 i dag tidlig kom vi hjem og ble møtt av et lite stoffhjerte på badet.
Kanskje noen var glad vi hadde kommet hjem.
Jeg prøvde å holde meg våken i bilen, så jeg får passe på at gubben ikke blir for trøtt.
Vi sov litt på flyet.
Men det var litt ekkelt i bilen, for jeg prøvde å holde øynene oppe, men oppdaget at jeg falt i søvn uten å vite det.
Jeg drømmer med en gang jeg sovner, da skvatt jeg til når jeg så bilder og skjønte at jeg hadde falt i søvn.
Og for ikke snakke om hvor mye jeg skvatt når gubben kjørte over et veiarbeidsområde.
Da var jeg sikker på at nå dro vi av veien.
Vi stoppet både på Lillehammer og Otta og også et par ganger til, bare for å få luft og våkne litt til.
Når jeg så la meg hjemme, fortsatte jeg å våkne med panikk over å ha sovnet.
Kroppen var fortsatt på vakt.
Litt annet vær enn det vi dro fra. 13 grader når vi landet på Gardermoen.
Det regnet her i dag.
15,6, ikke ille det.
Se all godisen jeg har kjøpt.
Kunne ønsket meg det doble,
Samme prosedyre hver gang.
Gubben prøver å bremse meg, så jeg ikke tar helt av.
Denne gangen kunne jeg hatt mer for vi hadde god plass i bagasjen.
1,2 kg parmesan. Da har jeg en stund.
Jeg planla middag.
Gnocchi fra Italia, en bit Chorizo og en bit salchichon, fra Spania, i mars.
En boks fløte, dato 02.08, 16 dager siden, like god.
Så må vi på handel.
Her er det søndagsåpent.
Men først besøkte vi denne karen.
Venner ville ha selskap opp på Eggen, så da ble vi med en luftetur.
Praktisk med årskort.
Det var trolsk der oppe i dag.
Og det summet rundt oss på mange språk, nesten som på ferie.
Men vi tok kaffen inne på restauranten.
Se der, sa vår venn Rolf, dere som sender bilder av når dere finner vannhull, ja det er ett her også. Bokstavelig talt.
Så siger tåka inn.
Utsikten forsvinner.
Slik er det her i området.
Det har vært mange redningsaksjoner i år.
Folk som ikke kommer seg ned igjen eller er utsatt for ulykker.
Han her var litt skeptisk i gondolen og gjemte seg hos matfar.
Etter hyggelig kaffemøte, ble det handel.
Nå skal måltider planlegges igjen.
Fant småpaprikaer på Rema i dag.
Det tror jeg blir ovnsbakt sammen med løk, hvitløk, chili, tomater. Sammen med grillribbe, nedpriset 30%.
Til i morgen har jeg tatt opp sei for vurderer fisk & chips.
Jeg tror jeg så et felt med slike småpaprika i Italia.
På dette feltet, lyste det i røde og gule grønnsaker, men fikk det ikke med på bildet.
Men det kan jo også være andre ting som ble dyrket her.
Hjerte fikk jeg igjen, når jeg skar pølse til middag.
Jeg surret hvitløk, chili, rødløk, sopp, i smør.
Deretter hadde jeg i pølsene og så spinat.
Strødde på mel og spede med fløten og kraft fra gnocchien.
Så raspet jeg litt av min nyinnkjøpte, nydelige, myke, ferske parmesanosten min.
Når sausen hadde kokt litt, rørte jeg inn osten. Salt og pepper.
Deretter hadde jeg i gnocchien.
Det ble fantastisk godt.
Nå skal jeg reise videre.
I noen av disse.
I dag