Provoserende overskrift i dag synes du
Nei, det er ikke det
Jeg er ikke ute etter å dømme noen
Jeg er klar over at mange har sykdommer de må leve med
Jeg stiller dere bare et spørsmål jeg har stilt meg selv
Når jeg følte for å stille det spørsmålet til meg selv, da tror jeg at flere kunne ha godt av det
Målet mitt er jo å bli frisk
På veien dit har jeg måtte stille mange spørsmål
Jeg tror på at jeg får alle puslespillbitene jeg trenger for å legge mitt personlige puslespill
Livet som meg
Jeg ser at hver bit jeg har mottatt,og godtatt som min, passer inn
Noen ganger når jeg har fått biter, har jeg blitt rasende eller såret
Jeg har sagt at dette har jeg ikke bruk for, den tilhører ikke meg
6 mnd senere finner jeg ut at jo jeg mangler visst den brikken likevel
Tusen takk for at jeg fikk den
Det er nemlig ikke alle brikkene som er like hyggelige å få
Jeg tror at hvis man vil bli frisk må man ta imot alle brikkene med ærlighet og ydmykhet
Kanskje noen av dem ikke passer, da kan vi kaste dem, for de tilhører et annet puslespill som ikke har noe med oss å gjøre
Den kan tilhøre den som kom med biten til deg
Den kan tilhøre din far eller mor eller bestemor for den slags skyld
Å lære seg å kjenne igjen hvilke biter som tilhører en selv, det tar tid og som sagt ærlighet overfor seg selv
Vi må kanskje tørre å se ting ved oss selv vi ikke helt liker
Vi liker jo å være perfekt
Jeg vet også at mange har så mange vonde biter at de har gjemt dem så langt unna at det er umulig for dem å finne dem
Hvis vi opplever traumatiske ting, kan vi oppleve å gå ut av kroppen vår for å beskytte oss
Vi vil da ikke huske hva som har skjedd oss og vi har derfor ikke akkurat den biten
Da må vi rett og slett finne oss i at vi må sette inn den biten vi synes passer best, eller kanskje skal det være et hull der
Det viktigste er at vi gjør det som føles riktig for hver enkelt av oss
Jeg kan ikke vite hvordan du skal legge ditt puslespill
Jeg leter jo etter mine brikker
Noen ganger er jeg så heldig at jeg får bytte brikke med et medmenneske
En liten melding fra et ukjent medmenneske kan gi deg en viktig brikke i ditt puslespill, hvis du åpner ditt hjerte og tar imot
Av og til er vi redde
Hva vil puslespillet vårt vise oss
Er det et glansbilde
Neppe
Det er få som kan vise til et glansbilde
Av og til står vi fast for vi er redde, fordi vi ikke vet hva det nye bildet vil vise oss
Vi har jo sett bare brøkdeler av det
Av og til føler jeg at jeg venter på nye biter, det er noen som mangler
Jeg får ikke flere og jeg blir frustrert
Jeg bruker ofte bloggen min og Lillasjelsiden og mine venner, for å komme videre
Da kan jeg få inn puslespillbiter fra fjern og nær
Jeg vurderer dem, ser om de passer
Noen kaster jeg for jeg innser at de er ikke mine, selv om de er gitt fra hjertet til en annen
Noen legger jeg til side for å se om de passer inn senere
Andre er helt nødvendig for meg for å åpne porten og gå videre
På et tidspunkt gikk det opp for meg at jeg var redd
Jeg var redd for å bli frisk
Det var skremmende, for jeg kjenner ikke den personen jeg ønsket å bli
Ønsket jeg det ikke likevel da
Som barn mistet jeg min far som 11 åring
Mitt liv ble snudd opp ned på et øyeblikk, ny leilighet, ny skole
Jeg husker ingen sorg, jeg husker egentlig ikke noe stort fra de årene
Jeg kom til ny skole i 6. klasse og jeg har ikke mange minnene
Jeg husker egentlig veldig lite både fra oppvekst og ungdomstid
Det føles som om jeg har vært litt utenfor meg selv bestandig
Tilstede, men ikke tilstede liksom
Når folk snakker om hva de lærte i oppveksten, så føler jeg at jeg ikke noe å bidra med
Jeg har ingen lærdom å komme med
Store endringer i livet hadde ikke smaken av noe godt i seg, derfor var jeg nå redd
Skal man bli frisk, tror jeg man må reflektere over hva man har vært igjennom, for mange av bitene finner man der
Vi drar med oss ting inn i livet fra vi ligger i mors liv og hele oppveksten
Kroppen vår lagrer på alle opplevelser, gode og vonde
Og vi aner det ofte ikke eller de er så vonde at vi har fortrengt dem
Et ord eller en følelse kan få frem ting i oss uten at vi skjønner hvorfor vi reagerer som vi gjør
Jeg mener ikke at man skal gjenoppleve alt, men akseptere, og så brenne det som fortid
Jeg anbefaler sterkt boken Bevisshetsmedisin av Gill Edvards
Den omhandler hvordan våre opplevelser gjør oss syke
Jeg fikk en puslespillbit fra et medmenneske som leste bloggen min
Den gav meg Indre ro
Jeg er ikke redd for hvem jeg skal bli eller hvordan jeg skal bli
Det er ikke sikkert jeg blir helt frisk
Jeg gav kroppen min beskjed om at nå var det opp til den å avgjøre hva den ville
Jeg har funnet alle bitene,………tror jeg
Jeg har lagt puslespillet
Jeg har funnet ut hvorfor jeg ble syk
Jeg bryr meg ikke lenger om folk som ikke tror på meg, de kan tro hva de vil for meg
Jeg har lært masse om stoffskiftet, blant annet ble det gitt meg en brikke som het Thyreoida 2
En artikkel som omhandler at man kan ha nok stoffskiftehormoner i kroppen, altså helt normale prøver, men cellene dine tar det ikke opp
Jeg har gjort alt som står i min makt for å bli frisk
Jeg er blitt trygg på meg selv, faktisk glad i meg selv
Jeg har lært meg å sette pris på min hyperaktive hjerne som kan drive både meg selv og andre til vanvidd:)
http://lillasjel.blogg.no/1348838871_hysensitive_hjerner.html
Jeg har lært meg å bruke meditasjon for å roe hjernen og får å få de svarene jeg trenger når jeg står fast
Jeg har lært meg å tenke på en helt ny måte, en positiv måte, som gjør at jeg har det mye bedre inni meg
Og viktigst av alt
Jeg er ikke redd lenger
Er du redd
I dag
Tanken på og ikkje bli frisk er skremmande, tanken på å bli frisk er skremmande…. Du treff med det du skriv! Alt vel🍀Laila
Ja, det er mange som ikke forstår dette at man ubevisst kan være redd for å bli frisk, blant annet til at man er livredd for at det skal bli stilt for store krav til en. Og så er man redd for å falle igjen, så det er mye psykisk :)Laila:
Ja, og noen er redd for å miste den omsorgen de får fra andre (helsevesen, venner, familie) om de blir friske. Vi har et behov for å bli sett og for mange tilfredsstilles det gjennom å ha en lidelse som krever oppmerksomhet. Mange eldre vil ikke bli friske for da blir de ensomme…… Sier jo litt om vår samunnsstruktur. Å bli frisk og selv ta ansvar kan være skremmende for mange som identifiserer seg med sykdommen sin. Jeg er ikke sykdommen min, jeg er ikke fatigue, jeg er en sjel med en menneskelig erfaring, jeg er den stille observatøren som ser og forstår <3
Ja, det kan være en utfordring det der og særlig det at vi ikke er det bevisst at vi holder oss tilbake. Når man har levd i årevis med begrensninger er det slik man kjenner seg selv og andre kjenner oss sånn. Jeg vet de som har vært veldig psykisk syk og blitt frisk men de rundt en forstår ikke at man er annerledes og slik er det omvendt også, når man blir syk. lulltove: