You are not alone in this world. Every one you meet had, has or will have some sort of struggle in their life. Some people show their emotions and share their upsets while others keep theirs locked tightly within and share with very few. Whether or not you can see it, feel it or sense it, they are there. So when you think you are the only one going through tough times, think again. You are not alone in this journey of ups and downs, so don’t be so hard on yourself. We are wonderful works in progress, perfectly imperfect, all making our way through this journey called life.
~Debra Wilson via Believe
Noen ganger når livet går en i mot, føler en seg veldig alene
Helt alene i hele verden
Ja, det er ikke det at du ikke har venner rundt deg, men du føler deg likevel ensom i verden
Tunge tanker rir hodet
De er vanskelige å skru av
Du finner ikke bryteren
Du vet hvordan det skal gjøres,,og du leter, men finner ikke stoppknappen
Nesten som når du sover og skal prøve å finne lyset, men uansett hvordan du famler og leter så finner du ikke frem
Eller du skal ringe og klarer ikke å slå nummeret
Det er i drømme, men i det våkne liv er du faktisk ikke alene
Ikke hvis du ikke vil
Jeg vil dele en fin opplevelse med dere som jeg hadde i går
Dere får bedømme den som dere vil
Noen tror, noen tror ikke
Hva er tilfeldig i livet, hva er ikke
Det er opp til deg og din tro
For mange år siden, jeg tror det må være 5 eller 6, da var jeg på et kurs
Jeg møtte en kvinne der, hun var sterkt åndelig og åpen for energiene
Vi snakket ikke så mye sammen, våre veier skilte lag, men vi la hverandre til på facebook , slik man gjør i dag
Vi har likevel ikke hatt noe kontakt, annet enn et par meldinger
Her i høst drømte jeg plutselig om henne en natt
Jeg husker ikke noe av drømmen, bare at hun kavet med ett eller annet
Jeg hadde nok glemt det helt også, hadde det ikke vært for at navnet hennes dukket opp i løpeet av dagen
Jeg skrev til henne at merkelig, jeg drømte om deg i natt og nå så jeg navnet ditt
Jeg fikk aldri noe svar, ikke det at jeg ventet det heller, for vi er ikke noe nære og jeg er nok mer impulsiv med å ta kontakt enn de fleste andre
I går kveld tok hun plutselig kontakt
Hun ville gjerne snakke med meg
Litt forundret ble jeg jo, men klart vi kunne snakke
Hun minnet meg på drømmen min og litt bekjemmet måtte jeg innrømme at dette husket jeg ikke noe av
Jeg måtte bla tilbake i meldingene og fant det jeg hadde skrevet til henne
Hun sa da at den dagen når jeg drømte om henne, havnet hun i en vanskelig situasjon
Hun ble derfor forbauset da hun leste meldingen min, men det ble ikke riktig å svare da
Wow, det var da merkelig, samme dag
Hun var interessert i å høre hva jeg drømte
Jeg husket ikke hva jeg hadde drømt
Hun fortalte at hun var fortsatt i en litt vanskelig situasjon
Hun var redd
Vi snakket litt om det å affirmere, det å fokusere på det vi vil ha istedenfor det vi ikke vil ha
Fokuserer vi på fryktene våre, forsterkes de
Fokuserer vi på det vi ønsker skal skje, er det større sannsynlighet for at det blir realitet
Jeg fortalte henne at jeg hadde og jobbet med å kaste frykt og begrensninger denne uken
På vei til revyøving litt tidligere på kvelden hadde jeg plutselig begynt å synge
Høyt og tydelig for meg selv i bilen, sang jeg alt jeg ønsket kroppen skulle være
Jeg er frisk ,jeg er sterk, jeg er utholdende, jeg greier alt, jeg har det godt, osv
Alle positive setninger som jeg kom på, sang i vilden sky og jeg lo
Jeg lo så godt av meg selv, hvor tullete jeg var, men det føltes så riktig der og da
Affirmasjonene ble så mye sterkere liksom, jeg trodde mer på dem
Kroppen vår tror jo på det vi sier til den
Det rare var at jeg hadde aldri tenkt på å gjøre det sånn, det bare kom av seg selv
Det er da hun forteller meg at hun og venninnen hadde snakket om at de kanskje skulle synge det de ønsket seg
De hadde snakket om at da ville det bli sterkere
Wow, sier jeg ,hadde jeg fanget opp det
Every step of the way
I will walk with you and never leave you stranded.
Hvilken forbindelse har vi til hverandre
Tilkaller vi hverandre ubevisst
Med min tro er mange av oss tett knyttet til hverandre uten at vi kjenner hverandre
Det var jo sånn jeg kjente energiene for første gang 2009 2009 på min 49 års dag
Jeg kjente at noen tenkte på meg
Jeg skulle dagen etter til en healer jeg aldri hadde møtt
Jeg sitter i sengen og leser og plutselig blir jeg helt tung i kroppen, lammet
Jeg blir ikke redd, bare forundret, hva skjer
Det gir seg etter noen minutter
Plutselig får jeg en melding fra henne som jeg svarer på og deretter begynner det på igjen
Det slår meg umiddelbart at her er det en forbindelse
Jeg spør henne når jeg møter henne om hun tenker på klientene sine før hun tar kontakt
Hun forteller da at hun setter seg ned og mediterer litt før hun tar kontakt
Det plukket min kropp opp
Tilfeldigheter?
You never walk alone
I dag
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20962510)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>
Så flott fortelling du leverer i dag… det hender jeg opplever det samme med min venninne… hun dukker opp og jeg får opp bilder, da bare vet jeg det er henne det gjelder
Liljema: Ja, det er veldig fint. Det rare her var egentlig at vi ikke kjenner hverandre, har kun møttes en gang under et kurs:)
Ja jeg leste det, men kanskje dere var gode venner et tidligere liv…:))
Liljema: Ja, det er ganske sannsynlig at vi har møttes før ja:)
<3
marianne sandvik øverland: <3
Nydelig fortelling:)
Trenger fortsatt mye hjææælp hehehehe….. Ikveld er det ekstra vanskelig usj!! Poffer på!!! off vil ikke vil ikke vil ikke!!! skjønner du;.) Du hjelper masse!!!!
Allis: tusen takk:))