Av og til føles det som om livet kan gå i tusen biter
Det er mer som en eksplosjon
Man vet ikke hvor man skal begynne
Alt som var, ser ikke likedan ut lenger
Det er som om et annet bilde trer frem
Et bilde der bitene man sitter med i hånden, ikke fungerer lenger
Man prøver og prøver, men man får de ikke på plass
Man må ut på leting etter nye biter
Man gjør sitt beste, man finner noen nye, men så får man ikke dem helt på plass lenger heller
Du tror at den du en gang var, ikke er der lenger
Alt du kunne, alt du visste, forsvant
Det er som om veien foran deg, med ett, raste ut
Du prøver å finne veien, men du ser den ikke tydelig enda
Vi sier deg, ta et steg tilbake
La det som en gang var, være fortiden
Du var på feil spor den gangen
Du var ikke der du skulle være, selv om det så sånn ut
Du har en dybde i deg, du enda ikke har oppdaget
Du svømmer på overflaten uten å tørre å ta de dype dykkene
Gi deg selv tid
Gi deg selv kreditt for alt du prøver
Du strekker deg og strekker deg og føler du er langt fraå nå frem
Vi sier deg du er på riktig vei
Len deg tilbake og vit at veien vil åpne seg igjen
Den vil bli bredere enn den noengang har vært
Du har en skattekiste inni deg som skal åpnes
Når du åpner den, vil du bli forbauset
Den du en gang var, er bare en millimeter av det du vil bli
Du vil bli gladere i den du er, enn det du noengang har vært før
Du vil plukke sorgen og smerten ut av sekken din og sende de ut i havet
De vil for alltid være der, men du kan minnes de uten å miste alle kreftene dine
Uten å miste troen på deg selv
Det er nemlig viktig å kjenne på disse følelsene
Sorg over det som var, men som du mistet på veien
Å miste fotfestet i livet, går aldri smertefritt for seg
Likevel vil du se mer og mer lys
Mer og mer krefter og energi og livslyst ligger og venter
Du har ikke mistet deg selv, du har nemlig ikke funnet deg enda fullt ut
Du aner bare konturene av din storhet
Du rommer nemlig så mye mer enn du har visst om
Du plukker frem mer mot og viljestyrke fra den sekken din, enn det noen kan forvente av deg
Vær stolt av den du er
Ikke døm deg selv etter fortidens kriterier
Du har fått nye ark
Nye ark og nye fargestifter
Du kan velge mellom alle farger du bare måtte ønske
Du har en kreativitet inni deg som lengter etter å komme ut
Den er en del av deg selv, som du enda ikke har oppdaget
Når sorgen mildner, omfavn gleden
Gleden over alt du er i dag
All erfaring du har gjort deg, all lærdom du har fått på veien
Du vil få bruk for det, alt sammen vil være til nytte
Mennesker vil komme deg i møte der du kan være til hjelp og støtte
De kommer når du er klar for det
Du står på terskelen til nye, spennende eventyr
Det er mye glede i vente
Det var våre ord til deg
Vær ikke så streng mot deg selv
Behandle deg fint som om du var din egen beste venn
Det er kun du selv som kan sette grensene
La deg ikke presse
Lær deg å kjenne hjertets stemme
Det vil lede deg fremover
Små, små dytt, dytt vil det gi deg
Du vil kjenne hvilke valg som vil være riktig
Du er som en rose som ikke har fått kommet i blomst enda
Men nå er snart tiden inne, vær tålmodig
De vakreste blomstene trenger litt tid før de viser seg i sin vakreste prakt
Så vakker er din sjel
Godt å lese disse ordene. De traff….igjen! <3
karidansen: <3
Viktig å være sin egen bestevenn 🙂 Da kommer man langt i eget liv 🙂 Man MÅ være det :-9
Nydelig skrevet 🙂
Take 🙂 margarites:
Ja, man må det, men lett å glemme 🙂 frodith:
Mange gode ord. Jeg mista pappa i sommer. Det er vondt å tenke på ennå. Han blei 87 år. Min niese strever med livet. Kjæresten er narkoman. Hun har prøvd hasj flere ganger. Har hele livet foran seg egentlig. Tenker på både henne og pappa. ❤ Klart det går innpå meg. Jeg tenker masse på de nå. Teksten traff.
<3 Karin Wiersdalen: