Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178.

 

Hit, men ikke lenger

Det står det på den usynlige plakaten du bærer på deg

Du vil helst ikke ha noen for nære

De kan komme til å såre deg

Du husker så altfor godt hvordan det kjentes ut

Å føle seg sviktet og lurt, er vonde følelser

Din private grense er trukket opp

Du verner om kraften din

Du verner den så godt at du ikke bare holder mennesker ute, men du holder deg selv inne

Du planter beina godt i jorden og trekker opp grensen

Du vil ha full kontroll

 

Det er fint å sette grenser for seg selv

Det er noe alle burde lære seg

Men samtidig må du ikke stenge kraften din inne

Når du sender kraften din ut, blir du enda sterkere

Da vokser energifeltet du bærer rundt kroppen

Slik det er nå, har du til dels lukket hjertet ditt

Noen få utvalgte slipper du inn, de andre holder du på avstand

På den måten verner du deg selv, men samtidig går du gllipp av mye fint

Det er når du tør å åpne hjertet ditt at de store, vakre opplevelsene kommer

Det er det som er selve livet

Det å tørre å leve det fullt ut, uten den store fallskjermen du  nå svever under

Det å stole på at man er trygg om man tør å slippe seg løs

Det å overgi seg og ha tro på at det går bra, selv om man snubler i et hull

Det er andre tider nå, du er voksen og selvstendig

Du har så mye som bobler inni deg

Mye kreativitet og glede og ønske om ny lærdom

Du holder dette tilbake, du tør ikke slippe det løs

Du er som en sereptas krukke som holder på å renne over, men du sitter på lokket så ikke noe skal komme ut

Lær deg å lette litt på lokket

Du kan gjøre det i ditt eget tempo, så vær ikke redd

Tiden er inne nå til å vise deg frem, som den du er

Du kan ikke holde tilbake noe mer

 

Du vil oppdage så mange nye gleder

Mange spennende mennesker og opplevelser

Når du først åpner opp, vil de sverme rundt deg som bier rundt bikuben

Du bærer på så mye vakkert, så mye kjærlighet og det sprer seg rundt deg

Altfor lenge har du latt deg selv komme lenger ned på prioriteringslisten

Andre kommer bestandig først

På et vis, føler du at du ikke fortjener det

Du har en følelse av at du har bare godt av å måtte vente på tur

Det er bare tull

Du har satt deg selv på vent lenge nok

Det gagner ingen at du ikke krever din plass og tar hensyn til deg selv

Når du er i din fulle kraft og gir deg selv all den glede du fortjener, vil det være til det beste også for de rundt deg

En av grunnene til at du lukker igjen, er du også er litt redd for det du bærer på

Det er en visdom der som du ikke helt forstår

Du ser hvordan ting henger sammen, du vet det andre ikke vet

Dette skremmer deg litt, så du legger lokk på det

Vi kan si deg at denne visdommen er i alle mennesker

Alle har evnene men ikke alle ser det eller vil vedkjenne seg det

Likevel åpner du mer og mer opp for det, for det er så sterkt i deg at det vil ikke holdes tilbake noe mer

Men igjen, la det komme i små porsjoner

Det er ikke noe du trenger å være redd

Men det du skal gjøre, er å våge å begynne å tro på deg selv

Når du gjør det, vil du få bevis og bekreftelser på at du er på riktig vei

Det vil gi deg stor forbauselse men også stor trygghet i det at det blir riktig

Legg merke til tegnene rundt deg

Det er som om du går på en sti på skattejakt, som et rebusløp

Vær obs på mennesker du møter som forteller deg noe, filmer, bøker og hendelser

Du vil bli forbløffet over tilfeldigheter som klaffer, men det er ikke tilfeldigheter

Det er din vei som åpenbarer seg for deg

Det er din skattejakt, du er på vei til å finne din skattekiste

Den du bærer inni deg og det gleder oss

Legg vekk frykten din, det er ikke noe å være redd

Du vil få hjelp og støtte i valgene dine

De rette valgene vil falle lett, velger du feil, blir du ledet tilbake

Det var våre ord til deg

Vær ikke så redd for å åpne deg for andre

Du er litt redd for å åpne hjertet ditt

Men et åpent hjerte er ikke så sårbart for å bli skuffet, som et lukket et

Legg fortiden bak deg,  finn frem de blanke arkene

Da kan du selv fargelegge og tegne det du selv ønsker

Vi ønsker deg en god reise på veien som er ditt liv

Fine eventyr venter på deg når du er klar for det

 

 

 

Tror dere det er lett eller

Endring er ikke bestandig det

Selv om det er til det bedre

Mye i min kropp er nå under endring 

Stoffskiftet er regulert så godt som mulig

Jeg la medisinene på hylla for flere år siden, levaxin het den

Jeg var uten medisin i over et år

Det fungerte ikke 

Hva var vitsen spør du kanskje 

Jo, nå tror de meg når jeg sier at noe er feil med stoffskiftet mitt

Deretter gikk jeg privat.

Jeg vil prøve en annen medisin , Armour

Lagd fra svinekjertel, mer naturlig.

Hillary Clinton bruker armour

Her i Norge er den vanskelig å få tak i.

Fastlegene skriver den ikke ut, man må til spesialist.

Ikke alle de skriver den ut heller.

Den er dyr, jeg var en av de siste som fikk blå resept, før Helfo satte ned foten.

Jeg gikk ned ca 6 kg, uten å gjøre noe som helst.

Men det har tatt flere år å finne rett dose og du verden hvor lite energi jeg har hatt.

Det har vært tøffe tak.

Ene infeksjonen etter den andre, høy feber og sliten i hele kroppen.

Nav beslutter at de skal gi meg ufør, jeg skal ikke presse mer.

Før jul måler fastlegen blodtrykk. 

Det var høyt hele døgnet.

Jeg får blodtrykksmedisin og kolesterolsenkende.

Jeg går ned 2 kg til før jul.

Jeg har altfor høy insulin, men har klart å holde diabetesen unna, med et nødskrik.

Nå har også insulinet gått ned.

Fortsatt for høyt, men bedring, og det etter julen, hvor man ikke har det beste kostholdet.

Etter jul forsvinner en kg til og det gledes.

Men så kommer det merkelige.

 

Alt ser så mye bedre ut og det kjennes mye bedre ut.

Da siger jeg plutselig ned i en tiltaksløshet.

Jeg blir nedstemt og giddesløs.

Skulle man ikke trodd at når man blir bedre form, da vil man sprette rundt.

Nei, jeg tror denne fasen er helt normal.

 

Dette er nemlig nytt for meg.

Jeg er vant til å sitte og hvile for kroppen er utmattet.

Det er som om kroppen er bedre, men hjernen følger ikke på

Den tør ikke slippe deg løs

Fortsatt må jeg være forsiktig og hvile mye, men kroppen er rastløs.

Kroppen er rastløs og jeg tiltaksløs.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal finne på.

Dessuten er jeg redd.

Jeg er veldig redd.

Hva hvis det kommer tilbake.

Hva hvis jeg er dårlig igjen i morgen.

Alle de som har vært med på opp og nedturer, vet at nedturene er innmari tung etter at man har smakt på det som er der oppe. 

Derfor er man også redd.

 

Jeg skal snart en uke til Gran Canaria.

Det blir godt.

Da får jeg forhåpentligvis ny giv.

Det blir og en test på formen.

Vil jeg ha energi der nede og hvor sliten er jeg når jeg kommer hjem.

Ofte har jeg blitt syk etter ferier for det har vært for tøft for kroppen.

Den kollapser når jeg er tilbake hjemme.

Ei venninne av meg gledet seg sammen med meg en dag, over bedringen min.

Hun har fulgt meg hele veien.

Jeg ble rørt når hun sa at kanskje jeg nå kunne sitte oppe litt sammen med dem om kveldene.

Det har jeg et stort håp om nå.

Det er en fin tanke.

Moralen i historien er: vis forståelse om noen fortsatt er litt nede etter å ha blitt friskere etter lang tids sykdom.

La de få tid på seg til å  venne seg til den nye situasjonen.

Endring kan nemlig av og til være litt vanskelig

Gi oss litt tid så blir det bra.

I dag