Anthem of the Seas, Two70

En av favorittplassene ombord, ja kanskje den største favoritten innvendig er området de kaller Two70. En av årsakene er denne dere ser på bildet. Store vinduer, gode stoler med puffer til mine bein. Deilig å sitte med boken sin eller bare se ut

Området starter her. Til høyre er Jamies, Jamie Olivers italienske restaurant. Foran er en vinbar. Til venstre er et område med deilige stoler og sofaer. Mange lå der og sov.

Det koselig er de ulike stolene og sofaene, innbydende til bare å slenge seg ned i. Det var en veldig fin og avslappet atmosfære i dette området, så det var godt å være der.

Vinbaren Vintages

Jeg lånte et bilde fra google som viser området bedre enn hva mine bilder kan

Det som går igjen også her, som utenfor, er de ulike tekstilene og sittemulighetene du har. Det er tribuner for å se showet, det er stoler med puff, det er sofaer, enkle stoler og i ulike stoff og utforming, så alle kan finne sine favoritter. Vanligvis står jo alt i stil men har var mange forskjellige farger og type stoff, det var rett og slett koselig.

Det var også tribuner en etasje opp hvor man kunne se showene og det var en restaurant tilknyttet. Der hadde de kosemat som salater, toast og sandwicher,  kaffebar og kaker. Cappuchinoer og latte og andre typer spesialkaffe må man betale for, men vanlig kaffe er inklusiv og likedan maten. Det ble og servert frokost her. De stengte klokken 17. og det var litt synd for her hadde det vært fint og sittet og spist litt nattmat.


Jeg syntes det var fint å sitte i de stolene foran baren for der var det fin utsikt. Akkurat nå vises stjernehimmelen

Til og med lampene hadde ulik  farge når de lyste, noen ganger var de røde som har, andre ganger gule og orange og flere andre farger så de matchet det som foregikk på scenen.


Første gang vi oppdaget at det ble kjørt film på vinduene var når vi kom inn og så disse bildene. Hele dette konseptet er utviklet av Disneykonsernet i et samarbeid med RCCL, som jo reklamerer med at de skal være det mest innovative cruiseselskapet i verden. Hva dette kostet, jo jeg hørte noen summer om hvor mange millioner, men husker ikke, bare at det var mange 🙂
I 15 vinduer blir det rullet ned filmlerret og det kjøres film. Ikke sånn kinofilm men visuelle bilder


Leonardo da Vinchis tegninger

Det som og er spennende at bildene endrer seg ulikt på ulike plasser på lerretene, så det er ikke som en vanlig film. Det skjer masse på en gang, så man kan nesten bli litt tullerusk, ihvertfall de som ikke allerede er det, slik som meg selv.

Googlebilde

Også fra Google


Så kom vi inn en ttermiddag og oppdaget at skjermene var og tatt ibruk. De var morsomme de. Kunne brukes sammen eller hver for seg.



Man så personene kunne gå ut på ene skjermen og kom så inn på den andre.

Men når det er elektronikk, er det sårbart. Her har en av skjermene falt ut.

I kveld er vi visst i jungelen

Og her ser vi et annet cruiseship passere, men nei det var ikke film, det var utsikten det ja, man kan jo bli litt tussete når så mye foregår.

Nesten hver dag gikk Spectras Cabaret. Jeg så den nesten tre ganger, ihvertfall to og en halv. Den var fantastisk rett og slett, digget det.


Vinduene endret seg så de matchet de seks monitorene

Og alt var jo igjen samkjørt med musikken og sangen og danserne. Og danserne kom opp gjennom gulvet og forsvant gjerne opp i taket.

Hva med et viruelt mannskor?


Men det vakreste nummeret var han som danset inne i en tube av stoff. Det var aldeles nydelig  og jeg ble jo så henførst som jeg ofte blir.

Det kom etterhvert et par andre seilende ned fra taket også


Tilfeldigvis satt vi der en ettermiddag når de forberedte show. Vi måtte forlate godstolene ved vinduet for de skulle gjøre klart og da måtte stolene bort. Det var litt dumt at de startet showene såpass tidlig på kvelden for det var så fint å sitte der og se at man gikk fra havn, men det gikk altså ikke an hver kveld. For du verden det var mye å forberede.

Der borte ser man hullet i gulvet

Alt som stod i veien ble kjørt ned den veien.


Alle godstolene måtte bæres bort og her fikk jeg jeg mine assosiasjoner


Assosiasjoner til en gammel norsk filmklassiker, dog ikke med 4 personer, men med 3. Ja, har du ikke tatt den enda, så er det vel Olsenbanden jeg tenker på ja.

Her har stoler og planter blitt kjørt ned

Og opp kom hemmeligheten med det blå teppet de danset inni. Jeg er jo over middels interessert i logistikk og synes det er så kjekt å få se hvordan de gjør ting, så jeg var superglad jeg satt der akkurat da. Jeg tør vedde på at det var ikke flere i lokalet som gadd å følge med på akkurat dette. Her kommer nemlig ringen opp. Den skal heises opp i taket.


På denne ringen festet så teppet slik at det kan falle ned samtidig med danseren


Her har de heist ringen på plass klar for neste forestilling.


Og er er hullet de andre danserne forsvinner opp i. Ganske så tøfft synes jeg.


Og lukker vi igjen for kvelden

Ja, her tror dere kanskje at det er livekonsert, men se det er det ikke. Her brukes vinduene til å kjøre opptak av konserter med symfoniorkester. Nå er ikke dette min sjanger, men alt kan jo ikke være for meg heller og det er jo mange som liker denne type musikk.

Siste dagen var det spørretime. Til venstre er sjefen for hotelldriften. I midten den svenske kapteinen Gus Anderson, kjempekoselig og folkelig type som slo av et ord med de han møtte i korridorene og til høyre, sjefen for underholdningen.  Det var og ulike salgsshow her inne der det ble demonstrert produkter og det var  og forrelesninger for de som var interessert i de.

Var ikke så verst den sofaen her heller  og dere ser ikke hva som står på bordet ved siden av meg 😀

Hysj

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg