De fleste av oss har sår
Innvendige sår
Sår som ikke synes, men som ligger inni oss
Psykiske sår
Det kan være etter små eller store opplevelser i barndommen
Små opplevelser kan være store, når man ikke er så stor selv
Store opplevelser kan være så store at man rømmer ut av kroppen sin
Det man ikke rømmer fra, er de psykiske sårene
Når man så kommer opp i situasjoner som voksne, får vi disse sårene revet opp igjen
En setning kan være nok til at alle de følelsene du hadde som barn, fyller kroppen din på nytt
Sårene starter å blø igjen
Det føles vondt
Følelsesmessig er du igjen tilbake i barndommen
Som voksen
Og uten å være det bevisst, at det er det som skjer
En liten setning kan være nok
Vips blør alle sårene dine
Den som sier setningen kan ikke lastes
Det er jo det vi ofte gjør
Vi går til angrep på budbringeren
Vil det hjelpe tror du
Nei, for om vi tar den budbringeren, vil det komme en ny
Sårene vil igjen blø
Vi må inn og lege de sårene
Vi må få de til å gro så de forsvinner
Ikke enkelt
Store traumer, trenger nok fagfolk
For egen del, vl jeg prøve å få de til å gro selv
Plaster og salve må til
Jeg ser at det er spesielle situasjoner som er sår
Det å føle at man har gjort noe galt
Da er man plutselig barn igjen
Man føler seg som en udugelig drittunge
Tårene renner og man går rett ned i kjelleren
Jeg er jo en person som har store følelser
Jeg jobber med tanker for tiden
Tankens kraft
Jeg har sett at jeg greier å snu dem
Det er en tanke som starter det hele
Dette er tanken: “Det e ikkje råd nokkå me d”
Oversatt: Du er et umulig tilfelle og det er ingenting man kan gjøre med deg.
Forstått som at du vil aldri bli som oss.
Følelsen er at man føler seg udugelig og verdiløs
Men det er tanken vi må snu
Vi må ta tak i den grunnleggende tanken
Den som ruller i gang snøballen
Den snøballen som vokser seg stor inni oss
Så stor at den fyller hele kroppen
Tanken må analyseres
Den stemmer jo ikke
Det er absoliutt ikke noe sant i den i det hele tatt
Meditasjon er en fin ting
Man kan gå inn i seg selv, lete frem det lille barnet
Det barnet som sitter under kjøkkenbordet og gråter
Som ikke blir hørt og som føler seg tilsidesatt og udugelig og annerledes og ikke noe verd
Så må man fortelle det barnet at hei, du er voksen nå
Dette som ble sagt til deg om og om igjen som barn, det stemmer ikke
Du duger like godt som alle andre
Du er mer enn god nok, akkurat som du er
Du må øve og øve på å si dette inni deg
Da vil såret etterhvert gro
Det vil slutte å blø
I dag
Vakkert…
Yasmin: Takk <3
Ja, noen ganger kan man falle litt tilbake til ting man HAR opplevd, kjenne den samme følelsen…og bli litt satt ut med en gang…Det gjelder bare å ikke BLI FAST der 🙂
frodith: Ja, helt sant og så gjelder det å klare å se at det er det man gjør og ikke noe man kan klandre andre for:)
Det der var sårt , men utrolig fin lesing om en kan si det sånn!
TAKK for at du var innom og la igjen link til dette innlegge.
Det var utrolig bra skrevet, og det er såå sant så sant!!
Moving On: Ja, det er nok sant og viktig som du skriver i ditt innlegg , at det og kan være fine ord som bringer fram dårlige minner. Jeg skal dele innlegget ditt på lillasjelsiden min på facebook:)
Ja, det nok begge deler der også, vonde ord bringer dårlige minner, og gode ord kan gjøre det samme!
Det e noe og jobbe med, men når en hver enkelt går inn for det, så tror jeg at det en eller annen gang skal kunne koble ord til det som er.. som fks da “glad i deg” 🙂
Moving On: Alt blir lettere når man er bevisst det, da kan man sakte men sikkert snu tankene og deretter følelsene som kommer samtidig:)