En ting slår meg mer og mer
Sammenhengen mellom det vi opplever og vår fysiske kropp
Og som jeg ofte påpeker, dette er kun mine tanker
Når det gjelder alvorlige ting som misbruk, vokse opp med rus eller vold, da er det lettere å forstå at det setter spor
Jeg er ingen lege eller psykolog, har ingen fagkompetanse
Hvis noen har alvorlige traumer, anbefaler jeg dem å oppsøke profesjonelle
Kroppen vår lagrer på minner om ting som har skjedd
Det er slett ikke bare de store alvorlige opplevelsene kroppen husker
Det kan være operasjoner, konkurser, bilkrasj, sorg,
Det kan være at vi er blitt avvist, utestengt, såret
Det kan være andre skader eller betennelser
Kroppen husker smerten og gir ikke slipp på den
Hvor mange har ikke hatt en senebetennelse og ikke blitt kvitt smertene
Legen sier at nå er du helt fin og du kjenner at nei, det er jeg slett ikke
Kroppen husker
Spør deg selv
Skjedde det noe i forkant av at du fikk dette vondtet
Ofte husker man det ikke med en gang
Spør kroppen og så kan du bare la det bero
Plutselig dukker svaret opp i deg
Ofte lønner det seg også å finne en samtalepartner
En som kan spørre og være med på å idemyldre
Det er ofte når man sitter sånn og samtaler, at man plutselig kommer på noe
Ja, selvfølgelig sånn var det ja
Det var når jeg begynte på skolen
Da ble jeg ertet for jeg snakket annerledes
Det var når bedriften jeg jobbet i , skulle nedbemanne
Jeg var redd for å miste jobben
Det var før skilsmissen
Det var etter bilkrasjet
Det var når ungene var tenåringer og ute om natten
Det var etter kneoperasjonen min
En operasjon kan være et sjokk for kroppen
Det finnes utallige eksempler på hva som får kroppen til å reagere
Ofte kan det være nok å bli oppmerksom på hvor det startet for å løse opp i problemet
Hva hvis man ikke får tak i det
Jeg har ved flere anledninger snakket med det indre barnet i oss
Jeg har brukt det både hos meg selv og ved healing av andre
Det kan høres rart ut, kankje også litt teit ut
For meg høres det helt naturlig ut
Jeg gjør dette i meditasjon, for da er jeg avslappet og får best kontakt
Noen ganger må vi gjenta det flere ganger
Jeg snakker rett og slett inni meg til et barn
Man snakker vel egentlig med seg selv, men for meg er det ofte godt å ha et bilde på det
Jeg får da opp bilde av det barnet
Det kan sitte i et hjørne og sture og se lei seg ut
Ofte sitter det med hendene rundt knærne og beskytter seg, er redd
Det føles ofte som om denne er kald
Andre ganger ser jeg barnet i lek eller på vei til skolen
Det kommer ofte opp situasjoner som har vært vonde
Jeg har sett barnet innestengt i et skap og skjønner hvorfor vedkommende har klaustrobi
I alle sånne situasjoner, er det som om kroppen har klikket på “lagre som” knappen og lagt det på harddisken
Vi trenger derfor å få frem det minnet for å få slettet det
Vi skal jo ikke slette opplevelsen, men følelsene som har hengt seg opp i det minnet
Som jeg sa over her, så er dette mine tanker
Det er en måte jeg jobber på, for å finne bakgrunnen bak en sykdom eller plage
Når jeg gjør dette hos andre, kan jeg ikke vite hva som stemmer
Jeg forklarer hva jeg ser, og så må vedkommende finne ut om det er noe i det
Kanskje tar jeg grundig feil
Kanskje er det noe som ikke skal frem i lyset
Da vil man heller ikke huske det
Det å få kontakt med sitt indre barn, kan være veldig fint
Man lærer seg selv å kjenne
Det er et hjelpemiddel til å forstå seg selv bedre
Det kan være en forløsende faktor på veien til å bli frisk, eller friskere
I dag
Det er veldig sant hva du skriver
Flott tema
Ja, at kropp og sjel henger sammen er jeg ikke i tvil om, at mange sykdommer skyldies psykiske ting likeså Man må jobbe med begge deler for å bli frisk
Ha en fin søndag Mariann <3
frodith: Jepp og takk det samme kjære venn
morsmiddag: Kjekt at du likte det:)
Etter å ha lese nokre gonger i bloggen din, Mariann, har eg inntrykk av at du for ein stor del bruker bloggen som ei form for sjølvsamtale – din måte å kommunisere med deg sjølv på. Og når du fokuserer på barnet, som i dette innlegget, får du svar gjennom barnet. Spennande å lese det du får fram på denne måten. Ha ein god søndag
Per M: Det har du helt rett i,og det skriver jeg også ofte, at jeg egentlig skriver til meg selv:) Jeg bruker ofte derfor meg selv som eksempel også, og jeg lærer om meg selv på denne måten. Plutselig får jeg en ahaopplevelse etter at jeg har skrevet det, for svarene kommer på ting jeg selv funderer på, og på denne måten får jeg plukket dem frem fra min egen visdom, visdom jeg bærer med meg men ikke bevisst ser:) Ønsker deg en fin dag også:)
Ein kan vel kanskje legge til at det finst berre ei bevisstheit. Det er den same bevisstheita vi bruker alle saman – så utruleg det enn kan høyrast.
Jeg tror også at ting fra tidligere kan være med å påvirke helsen. Og det er nok lurt som du sier å prate med noen, for det kan være vanskelig å huske ulike “småting”. Men plutselig så kommer man på ting, som kanskje har vært med på å skape en blokkering av et slag.
Ha en finfin søndag
frustrertfrueihouston: Helt sant og ha en flott dag:)
Per M: Ja, det er et spennende spørsmål og jo sant, men i og med at vi kommer ned i en kropp, med en hjerne og et sinn, vil nok ting oppleves ulikt. Jeg tror og vi har tatt på oss å lære ulike ting i dette livet. En annen spennende tanke er jo det med tiden,at den egentlig er en illusjon:) Men disse spørsmålene blir for vanskelig for meg foreløbig, ligger bare og surrer i bakhodet. Jeg må holde beina på jorda og ikke begynne å fly for mye. Jeg liker å bli trygg på et spørsmål før jeg gir meg i kast med et nytt, ihvertfall sånne avanserte spørsmål vi foreløbig ikke har svar på:)
Mariann: Du har nok rett i at tilsynelatande “det same” vert opplevd ulikt av ulike personar, men sjølve bevisstheita ser det ut til å vere berre ei av – som vi alle gjer oss nytte av. Slik ser det i alle fall ut for meg. Uten bevisstheit ville ingen kunne oppleve noko som helst.
Tid; er eit interessant tema, men kanskje ikkje like vanskeleg som det kan sjå ut til. Slik eg ser det er, både omgrepet tid og utstyret vi brukar til å måle tid med, oppfunne av mennesket. Mennesket hadde sikkert eit ønskje om å måle avstanden mellom hendelsar. Som avstanden mellom ein morgon og den neste morgon, eller kor lenge ein person brukte å gå frå punkt A til punkt B, osv. – og så fann mennesket opp omgrepet tid og utstyr til å måle tid med, som solur, timeglas, og mange slags klokker og ur – sogar atomur. Det vi kallar tid er viktig for oss på mange måtar.
I utgangspunktet er alt EITT – og då finst det naturleg nok ikkje noko å måle avstanden mellom. Denne tilstanden kan ein erfare bevisst. Men for all del, det finnast mange andre sider med omgrepet tid. Er samd med deg i at ein treng tid for å føle seg trygg med store omstillingar.
Du er så god til å sette ord på det som jeg tenker og føler….. Lurer veldig på hvorfor jeg sliter og sliter med betennelser og smerter i sete, nedre del av rygg og lår….. Noe må ha skjedd…. Men hva???? Klem, klem
lulltove: Nei, ikke så lett å vite bestandig hvordan ting henger sammen, det må forskes litt på:) Klem tilbake:)
Per M: Jeg er ikke så flink med sånne avanserte begrep jeg, jeg må ha det enkelt og forståelig hvis ikke faller jeg av, mwn hvis du mener med bevisstheten, der vi kommer fra, så er det nok bare en……….kanskje , hvem kan si det sikkert,hehe. Nei, det blir for høytflyvende for meg å fabulere over. Jeg må holde meg på landjorden jeg tror jeg, men jeg er her:)
Ha en fin dag.
Takk det samme:) Siv Svanem: