Vet du hva mer enn glede du kan få til å vokse?

Tutta er blitt vinterlat, akkurat som fruen i huset.

Man blir tregere og dorskere når mørket senker seg og kulden kommer.

Jeg ser Kompani Lauritzen, Tropp 1.

Jeg synes det er et fantastisk program.

Jeg elsker å se hvordan de motiverer de som er med og hva oppmuntrende ord gjør med dem.

Det skal ikke så mye til bestandig for å snu hodets tanker.

 

Følelsene lurer deg, sa de.

Ja, de gjør ofte det.

Følelser er innlært av tankemønstre i hjernen.

Disse tankene må snus, for da vil følelsene endre seg.

Frykt er nemlig noe som vokser når det får fokus.

Vi snur fokuset vårt til det vi ikke mestrer og det vokser med forbausende stor kraft.

Sitat fra dagens episode:

Det å våge er den eneste veien til den beste versjonen av seg selv

 

Nå har jeg  bilde av Tuttapusen i dag.

Hun ser ikke Kompani Lauritzen.

Men Tutta har overvunnet mye frykt.

Det er nemlig ikke bare vi mennesker som lar frykten vokse i oss.

Tutta måtte flytte og med den flyttingen, dukket det opp nye trusler.

Hun gikk fra å være en kosete, liten kattunge, til å bli en livredd pus.

Det gikk flere år, før hun turde å hoppe opp på fanget mitt og legge seg der.

Å ha noen til å mate henne, var en utfordring, for hun turde ikke å komme inn,  når vi ikke var der.

Smått om senn, ble hun tryggere.

Nå går det ganske fint.

Ikke alle får komme bort til henne, når hun er ute.

Men hun kommer bort og hilser på noen, hvis de tar seg tid til å sette seg ned og vente på henne.

Hvordan hun skiller mellom de, vet jeg ikke.

Det kan komme katteglade, som hun ikke kommer til, og katteredde, hun går til.

Men opp i armene, vil hun aldri. Da spreller hun og skal ned.

Hun kommer sjelden inn hoveddøra, hun liker best verandadøren.

Men Tutta har jobbet mye med frykten sin og fått det mye bedre.

Og hun er en stor fan av gubben.

Når han er hjemme, ligger hun ved føttene hans eller sitter foran han og ser på han.

Han kan ikke ta henne opp, for han er reagerer allergisk på langhårede katter, men klappe henne, kan han.

 

Og som med pus, er det med oss.

Hvis vi aldri tør, vil ingenting endres.

Når jeg sitter her hjemme dag etter dag, kommer ikke tiltaket og hopper på meg og drar meg ut av stolen.

Hele tiden må jeg ta initiativ og komme i gang.

Jeg kan godt innrømme at jeg er slett ikke god nok til akkurat det.

Jeg blir heller sittende, særlig hvis det jeg har å gjøre er kjedelig, som husarbeid.

 

Etterhvert som jeg er blitt litt bedre form, må jeg igjen flytte fokus.

Jeg har vært delvis flink.

Jeg har tatt tak, kjørt mer bil og gruer ikke lenger så mye, for å ta meg en tur ut.

Hos meg er det en kombinasjon av frykten for igjen å bli utmattet, kombinert med tiltaksløshet og dårlig fysisk form.

Man blir ikke i god form av å sitte inaktiv i en stol.

Og jeg vet at jobben må gjøres, for formen kommer ikke seilende inn av seg selv.

 

Jeg har tatt tak i mye de siste årene.

Jeg har lært meg selv å tåle å se bilder og film av meg selv.

Bare det er et stort sprang.

Jeg har også blitt litt mer aktiv.

Men….

Det er også en grense for hvor mye man pusher.

Det kan ikke bli et stress og et nederlag som henger over deg, når du ikke greier.

Og som i kompaniet, du må ha fokus på det du gjør som er bra.

 

Jeg tvinger derfor ikke meg selv til å skulle konstant gjøre noe.

Fortsatt trenger jeg tid.

Hvis ikke jeg gir meg ro nok, fylles jeg isteden av nederlagstanker.

Da bryter jeg ned det jeg bygger opp.

 

Jeg ser hvor mye jeg har endret meg de siste årene.

Jeg har det mye bedre enn før.

Fortsatt har jeg mye å ta tak i, men det får komme etterhvert.

Men jeg oppfordrer alle til å finne noe de ikke i dag tør, og å begynne å tro at det kan de klare.

Som de sier i programmet, ja, det føles skummelt, men det er ikke farlig.

Lykke til. Du må ville og du må gjøre jobben selv.

I dag

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg