Det begynte egentlig bra i dag.

Jeg følte meg fin.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Gjorde ferdig en av bestillingene mine før jeg skulle lage meg frokost.

På kjøkkenet så jeg at jeg hadde bare en medisindosett igjen.

Å gurimalla hvor kjedelig det er å stå og trille piller.

Derfor bruker jeg å lage mange ukesdosetter når jeg først holder på.

Sukk, neste uke, tenkte jeg, men mens jeg sa det til meg selv, plukket jeg de frem.

Jeg åpner dem, tenkte jeg, så kan jeg gjøre det senere en dag.

Men når de var åpnet, kunne jeg jo begynne så smått.

Og plutselig var jeg i gang og ga meg ikke før jeg var ferdig.

Nå har jeg 8 uker klar. Hurra.

Da skulle man tro humøret steg.

Nei, det var da negativiteten seig innpå.

Frokost og kaffe og dritsur og ikke lyst til å gjøre en skitt.

Uff, det er så kjedelig en følelse når du bare kjenner deg tung i magen og tiltaksløs.

Følte meg som det løvbladet som hadde satt seg fast på vei til det hinsidige.

Ja, ikke fullt så ille da.

Men noe må jeg da gjøre.

Skal jeg herme etter katta, som bare sover.

Først lukker jeg øynene og bare sitter der.

Jeg konsentrerer meg helt om å slappe av.

Ingenting MÅ gjøres.

Tankene flyr.

Jeg må komme i gang med pc, med tegning, bilder, rommet må varmes opp

Men det er ikke i dag.

Ingen tiltak til det.

Så tenker jeg, Bøkene.

Jeg må bruke bøkene.

Jeg begynner så vidt på desemberstabelen.

Bare det å lese titlene, gjør at jeg kjenner det vibrerer litt i inspirasjonen.

Jeg finner frem disse tre.

Kanskje lese litt i de, hvis jeg ikke har konsentrasjon til de jeg allerede har begynt på.

Planlegge uken, kan jeg gjøre

Laks og pasta, fra Den lille kokeboken, det har jeg allerede planlagt til i dag.

Denne kjøpte jeg for to år siden, brukte den litt.

Nå blar jeg opp på svinefilet og tenker at jeg har en liggende som vil ut fra fryseren.

Den har nemlig ligget der lenge.

Det blir på torsdag.

I morgen blir det kylling, bacon, spinat, fløtesaus, fra eget hode.

Onsdag vil jeg ha fiskeboller i hvit saus.

Så blar jeg raskt opp i den nye fiskekokeboken min.

Her må det skje raskt skal ikke det negative inni meg få fortsette å vokse.

Der finner jeg en oppskrift med torsk til fredag.

Jeg har alle ingredienser til Juksebacalao.

Disse vil jeg lese i når humøret stiger.

For jeg kjenner at det holder på å løsne litt.

Så må jeg på do og det er da det skjer det som ofte skjer når man først er oppe av stolen.

Gubben fikk beskjed i går om å ta ut tre kurver som trenger rydding.

Når jeg først var oppe fra stolen, kunne jeg jo gå og se på de.

Og når man først ser, da begynner jo hendene automatisk å sortere litt.

Og simsalabim så er de sortert.

Det kommer nok litt til etterhvert fra andre skuffer, men nå har jeg litt kontroll på hva som er i de.

Må inn igjen og kaste litt, men det får bli senere.

Det er jo en grense for hvor mye man skal true seg til på en sur dag.

Men nå har humøret steget litt.

Det er ikke på topp, men ihvertfall godt over middels.

Så får vi se etter at jeg har prøvd denne oppskriften til middag.

Oppskrifter finner du på Instagram også, Den lille kokeboka.

Jeg har ca 1000 følgerne, Birgitte Nordhaug har 257000. Nesten likt?

Ikke helt?

I dag