Det var ok lesestoff og morsomt komplott, men det er nok ikke en bok som jeg kommer til å huske så lenge jeg lever.
Den starter under andre verdenskrig ,men for de som ikke klarer å lese om konsentrasjonsleirene så er det veldig lite som er derfra. Det er bare for å fortelle om maleriet som boken handler om. Det er nemlig et maleri som heter Vinhandleren, samt at Manuel,kunstmaleren ender opp som vinhandler.
Det er ingen ny bok og det er første boken til Vassdal. Han har også gitt ut Natt i Liguria og Angrer nesten ingenting.
Natt i Liguria er fra Italia så jeg gleder meg til å lese den også.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold og de sendte meg boken som en gave.
Hvis noen ønsker å lese den, ser jeg at de selger den nå for kr 49,-
Handlingen i Vinhandleren starter under andre verdenskrig, før den etter hvert tar oss med til dagens Paris. Her er forfalskede malerier, grov svindel, god vin, død, kjærlighet og en svært spennende familiehistorie. Den jødiske kunstmaleren Manuel Bassovsky overlevde andre verdenskrig ved å forfalske malerier for nazistene. Men det eneste maleriet som betydde noe for ham, ?Vinhandleren? av Gerrit Dou, mistet han til en svikefull kvinne?Boken er Åge Baste Vassdals debutbok.
Jeg prøver å få med meg alle bøker av de forfatterne jeg liker godt og Kristina Ohlsson er en av de. Jeg synes hun får altfor lite omtale i forhold til hvor gode krimbøker hun skriver. Eneste boken jeg ikke har likt så godt. er Parasdisoffer, som handlet om en flykapring.
Men så er det så mange som skriver krim og så når jeg ikke over alle, så nå hadde jeg falt litt tilbake. Når så den nye boken Syndflod dukket opp, ja da måtte jeg ta fatt på Papirgutten først, for den ventet i hylla.
Jeg hadde også med Lotus Blues og Mios Blues på ferie, men de ble med hjem igjen. De er ikke med i serien som handler om Frederika Bergmann og Alex Recht.
Papirgutten er nå lest og den var innmari spennende. Jeg hadde litt utfordring med at boken er delt inn i deler, slutten og tidligere, men etterhvert forstod jeg at slutten er da helt i slutten på boken, så man får små smakebiter av slutten utover i boken. Men det er så mesterlig skrevet at man forstår likevel ikke sammenhengen, for den er ganske så kompleks.
Det er lite makarbre beskrivelser, så dette er gørrspennende krim som passer alle og jeg anbefaler Kristina Ohlsson til alle krimglade.
Nå skal jeg lese litt annet enn krim og så ta fatt på Syndflod. Jeg gleder meg.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal sine sider men jeg har selv kjøpt boken.
Idet barna ved den jødiske barneskolen er i ferd med å avslutte skoledagen, blir en lærerinne skutt i skolegården, foran øynene på sjokkerte barn og foreldre. Samme ettermiddag forsvinner to unge gutter på vei til tennistrening. Et kraftig snøvær har rammet Stockholm og gjør letearbeidet vanskelig.
De to sakene blir først etterforsket hver for seg, men da myndighetene får varsel om at en israelsk etterretningsagent har reist inn i Sverige, skjønner Alex Recht og Fredrika Bergman at sakene har noe med hverandre å gjøre.
Dette er den femte boken i serien med politietterforsker Alex Recht og Fredrika Bergman.
?Art and Soul? is an exciting week of working in the power of the spirit with art as our inspiration.
This is a week designed to allow you to experience the intelligence of the spirit and to express it in artistic form.
We all have an inner creativity; finding out how that creativity manifests itself is part of our spiritual journey.
In this week we will offer you the opportunity to:
? Work with mediumship in the form of creative art, painting and drawing
? Work in the altered states to bring forward philosophy, inspired word and communication
? Work in traditional ways but using new technology
? Work to draw the faces of the spirit people in pencil, pastel and paint
? Work with the vibration of colour in all its aspects
Come with an open mind and a willingness to experiment for a fun, interesting and challenging week
Å utvikle og bruke kreativiteten vår er så viktig for vår utvikling.
Det å kunne bruke det innerste av seg selv.
I tillegg åpne enda mer for kanalen til det spirituelle, så man får mye bedre kontakt.
Jeg kjenner også inni meg at det er viktig når det gjelder Lillasjel.
Både det å skrive, finne ordene, både til mine levende medmennesker og ord fra de som har gått bort.
Jeg har ikke skrevet så mye Lillasjelord fra de som har gått over til den andre siden.
Men det er noe jeg nå har lagt ut på siden min som et tilbud.
Det krever mer av meg, enn bare det å ta ned beskjeder.
Jeg må lytte så intenst for å få ordene riktig ned.
Det er også en helt annen energi når de ordene kommer. enn når man leser levende mennesker
Det føles sterkere på kroppen på et vis, mer rørende.
Jeg skal også etterhvert, begynne med readinger med tegninger til, en annen type ord enn Lillasjel.
Ord og sjelebilde, som en pakkeløsning.
Derfor trenger jeg å øve på å utrykke meg på ulike måter, ikke bare ord, men også med farger.
Her er et eksempel på ord fra noen som har gått bort.
Jeg er litt lei av bøker som hopper i tid. Det vil si i noen bøker passer det inn, når noen skal fortelle sin historie men det virker som om det er moderne å skrive på denne måten og ofte blir det brukt når det ikke passer.
I denne boken starter vi i nåtid og arbeider oss bakover og jeg liker det slett ikke.
Det skal avdukes hemmeligheter etterhvert og det blir jo det, men for meg skaper det irritasjon. I og med at jeg ikke kjenner historien, blir hele plottet dette å i fundere på hva som har skjedd tidligere. Mange vil kanskje synes det er spennende, men jeg blir en utålmodig leser. Dessuten liker jeg ikke denne type hemmeligheter, ikke bare en, men flere.
Dessuten virker slutten, eller skal jeg si begynnelsen, malplassert, for første side starter med at Robbie svømmer ut i sjøen til han drukner og det fordi harn har Alzheimer og er redd for å røpe hemmelighetene, men det lever jo flere andre personer som kjenner til hemmeligheten, så de er ikke trygg uansett.
I og med at dette skjer på første side i boken, føler jeg at jeg røper ikke så mye ved å si dette.
Ikke synes jeg boken er så bra skrevet heller. I perioder tenkte jeg at nå blir det bra, men så dabbet det av igjen og på slutten kjedet jeg meg veldig og ville bare bli ferdig. Det var mye romantikk på slutten og jeg kjeder meg jo lett ved for mye hjerte, smerte. Den lette romantiske biten passet heller ikke til de alvorlige temaene som blir tatt opp i boken, synes jeg.
Beklager Julie Cohen, det er helt sikkert mange andre som vil like boken din mer enn jeg gjør.
Jeg ser den har mange utmerkelser og slik er det ofte med det jeg ikke liker, så for all del, les den selv, det kan være dere synes den er helt topp.
Jeg legger ved en link til Beathes bokhjerte for hun har en bredere anmeldelse enn meg og hun hadde terningkast 5 til deler av boken.
En stor kjærlighetsroman, eller en roman om stor kjærlighet? Det er det opp til leseren å bestemme.
En morgen som virker som en hvilken som helst annen, våkner Robbie med kona Emily sovende ved siden av seg. Han står opp og kler på seg, lager kaffe, mater hunden ? akkurat slik han pleier å gjøre. Men så legger han et brev på nattbordet til Emily og gjør noe som kommer til å få hennes verden til å falle i grus.
Etter hvert som vi beveger oss bakover i historien til 1962, blir Robbies handlinger mer forståelige og vi oppdager historien til et par med en forferdelig hemmelig ? en hemmelighet de vil gjøre absolutt alt for å beskytte.
Dette er en krim jeg likte svært, svært godt. En flott leseopplevelse der vi følger etterforskeren i nåtid men også i hans barndom. I slutten av hvert kapittel er historien om hans oppvekst med en voldelig far.
Komplottet var annerledes og interessant og spennende. Og på slutten ble det nesten altfor spennende. Lettlest men fint skrevet.
Dette er en krimbok jeg gjerne anbefaler. Ikke så grotesk og bloddryppende heller, ikke mer enn det som hører til i en krimbok. Boken har fått gode anmeldelser og i dette tilfellet er jeg enig i de alle. En fremragende historieforteller sier Peter May og jeg er enig med han.
Jeg gleder meg til neste bok kommer til høsten, Salt Lane, Det er ingen vei tilbake.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Goliat forlag og de har også sponset boken
Politibetjent William South har hatt én god grunn til å holde seg borte fra drapsetterforskninger: Han har selv drept.
Men denne gangen er offeret hans eneste venn, som delte hans lidenskap for fuglekikking.
Den ærgjerrige kriminaletterforskeren Alexandra Cupidi har nylig blitt presset til å søke overføring til Kent-kysten fra Londonpolitiet etter en affære med en overordnet. Med seg har hun sin opprørske tenåringsdatter Zoë. Når et mishandlet lik blir funnet i en trekiste, trenger Cupidi Souths lokalkunnskap. Raseriet bak den grove volden vekker gjenkjennelse hos dem begge.
Den hjemløse drukkenbolten Donnie Fraser blir utpekt som morder, og det er bare South som kjenner hans historie og vet at dette ikke kan stemme. Han fortsetter undersøkelsene, men veien mot oppklaring blir samtidig en skjebnesvanger reise bakover i tiden mot hans egen, dypt skjulte hemmelighet fra han var gutt i Nord-Irland.
Fuglekikkeren er britisk krim på sitt beste. En intelligent historie om sårbare politietterforskere, om båndene mellom foreldre og barn, om sorg og skyld og om å møte sitt innerste mørke.
