Ja, det høres innmari dumt ut

 

Ja, det høres innmari dumt ut.

I dag er jeg superstresset.

Ja da lurer du nok på hvor mye jeg har å gjøre.

Ingenting

Ingen verdens ting

Ja, det høres rimelig teit ut, men sånn er det i dag.

 

De som har kjent denne følelsen, de vet hva jeg snakker om.

Indre stress

Det er som om kroppen opererer på ulike gir, som ikke passer sammen.   

Som om hjernen går på høygir.  

Jeg har lett for å rope når jeg prater når vi er flere sammen.   

Slik er det når jeg prater med meg selv også.

Jeg roper da også.

Da er det ingen andre som avbryter meg, så jeg snakker hele tiden.

På innpust og utpust.

Når man snakker inni seg, trenger man jo ikke å puste på samme måte.

Ikke nok med at jeg prater, men jeg synger samtidig.

Sanger setter seg fast i hodet og går og går.

Jeg prøver å stoppe platen, men i samme sekund starter den igjen 

I tillegg er det som om kroppen dirrer innvendig.

Jeg tror denne stressfølelsen kommer fordi stoffskiftet øker.

Noe som er en god ting, hvis det stemmer. 

 

Så hva gjør jeg da.

Stresser ned selvfølgelig.

Men det er ikke enkelt å stresse ned, når ikke stresset kommer fra fysiske oppgaver.

Første verktøy er meditasjon.

Om man så bare har 5 minutter, gjør meditasjon godt for kroppen.

Men det viktigste er noe alle bør trene på.

Ta en ting i gangen, være tilstede i det du gjør.

Kroppen sier at det er OK ut å gå en liten tur, så det står på planen.

Det er mye god energi og ro ute i naturen.

Jeg skal lese i boken min.

Akkurat nå leser jeg Sammen av Julie Cohen.

Jeg skal også se TV, noe jeg har gjort svært lite i sommer. 

Noen huslige sysler hadde jeg også planlagt.

Men så var det dette med å ikke begynne på en oppgave før du faktisk gjør det.

Akkurat dette er det som er så vanskelig.

Vi er oftest foran i tankene og det er det som skaper det indre stresset.

Hadde vi klart å være tilstede i det vi gjør, ville alt føltes roligere ut.

 

Er man hjemme, er man på jobb i tankene.

Er man på jobb, tenker man på det som venter hjemme.

Hva skal man ha til middag, hente unger, alt som burde gjøres.

Man lar hjernen være konstant på forskudd.

Det er så vanskelig å være tilstede i det vi gjør akkurat nå, ihvertfall for en høysensitiv hjerne.

Det er vanskelig til og med for meg, som ikke har mange eller viktige oppgaver foran meg.

Og for ikke å snakke om det som heter bekymringer.

Veldig ofte fyller de hjernen vår.

Det å lære seg å legge de til side, er slett ikke enkelt.

Jeg har øvd mye på det og er blitt mye flinkere.

Jeg spør meg selv om det er noe jeg kan gjøre med det som uroer meg.

Hvis det ikke er det, ser jeg for meg at jeg legger den bekymringen på ei hylle.

Da får jeg litt avstand til den og det hjelper meg ofte.

Ta deg noen minutter hver dag og øv på å være tilstede akkurat nå.

Stopp tanker som vandrer fremover i tid.

Det skal jeg øve på 

I dag 

 

6 kommentarer

Siste innlegg