Av og til trenger vi noen

Av og til trenger vi noen

Et medmenneske

Å høre en stemme kan være nok

Akkurat da kan det være det du har behov for

Bare å føle at noen er der

Er der for deg

Noen du er glad i

Eller føler en tilhørighet til

Det kan også være en fremmed

En fremmed som møter deg med et blikk eller med et smil

Et lite sekund der energier møtes

Det kan være nok til at du får et et løft

En frekvensøkning som gjør at ting med ett blir lettere

 

Så vær ikke redd dine medmennesker

Be om hjelp

Strekk ut en hånd

Enten det er du som har behov for den eller en annen

Ofte skal det så lite til

Et lite sekund av evigheten

Mirakler kan utrettes i løpet av sekunder

Se dine medmennesker

Lytt til hva de sier

Vær den du er ment til å være

Et medmenneske

Det er et fint ord

I dag

 

Du er et menneske som er enkel å ha med å gjøre for du er ikke falsk på noe vis

Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske, på bestilling. Ønsker du dine ord, ta kontakt på Lillasjel, her

eller på sms 9946 7178. Ordene blir sendt deg først og så bestemmer du selv om de skal postes anonymt i bloggen.

Alt jeg trenger av opplysninger om deg, er navnet ditt og et profilbilde

 

Du er et menneske som er enkel å ha med å gjøre for du er ikke falsk på noe vis

Du viser deg selv som den du er

Det skulle du ønske andre også gjorde

Du er ikke noe for falske fasader og løgner og det å dekke over for å få oppmerksomhet eller at noe skal se bedre ut enn det er

Rett frem og ekte og ærlig er det beste, mener du

Og det har du jo rett i

Du blir litt lei av de som prøver å stå frem som noe de ikke er

Du forstår ikke hensikten, for det vil ikke hjelpe dem på noe vis

Det kan være at det er mangel på selvtillit som ligger i bunnen

Det er ikke alle som klarer å se sannheten selv om den er rett foran øynene deres

Du ser hvordan ting henger sammen

Eller rettere sagt du vet det bare med en gang

Sansene dine er nemlig mye sterkere enn du er klar over

Ja, du vet at du har de, men du roper ikke ut om det du vet

Du kan og vet mye mer enn du selv tror

Kanskje fordi du bestandig har hatt et avslappet forhold til det

Du har ikke vært opptatt av å bruke de, så andre blir oppmerksom på deg

Du liker deg best i det stille hjørnet

Selv om du sier fra når noe er urettferdig

Du liker ikke urettferdighet

Det er ikke så nøye med deg selv, men når andre blir behandlet urettferdig, ja da høyner du stemmen

Når noen tror de er bedre enn andre, da reiser du bust og tar de i forsvar

Mang en gang har du stått opp for noen og på den måten hjulpet de

På den måten har du satt spor etter deg

Du står opp for de som ikke finner styrken til å gjøre det selv

Du ser de som likeverdige, der andre heller behandler de dårlig

Det står respekt av måten du hjelper og har hjulpet dine medmennesker på

Det er en fin egenskap

 

Du lukker deg litt inne i møte med andre mennesker

Greit nok at du ikke er den som ønsker å stå i søkelyset

Likevel kan du gå glipp av mye fint når du lukker hjertet

Det er ikke alt du ser ved første møte og du blir litt lett redd for at noen skal trå deg for nære

Det er en del sårhet nettopp ved dette som du bærer med deg i ryggsekken din

Ved å senke garden din litt mer, vil du nemlig møte mye mer glede

Du er litt for vant til å beskytte deg mot vonde trøkker

Du glemmer at nå er du voksen og kan åpne opp litt

At ikke alt er som det en gang var

Nå kan du styre alt selv, du har kontrollen og trenger ikke lenger være så mye i forsvar

Det tilhører fortiden

Ja, men det har du da kastet, tenker du

Ja, på et vis har du det, men det ligger igjen litt frykt der som du ikke helt får tak på

Den styrer deg litt i å blomstre

For du skal blomstre mer enn du gjør

Du trenger ikke rope det ut, men du kan gjøre flere ting som gleder deg

Det er en del du kunne ha lyst til å utforske, men så stopper du deg selv

Du blåser av deg selv og dine drømmer og tenker at det er bare tull

Men det er ikke det

Din sjel i likhet med alle andre sjeler, ønsker blomstring

Den ønsker at du bruker deg selv mer enn du gjør i dag

Omsorgsevnen din er stor og du kunne ha godt av å være mer sosial

Tenk litt over om det er noe frivillig arbeid eller kurs eller samlinger du kunne hatt lyst til å være med på

Ta deg selv litt mer på alvor, slik du gjør med andre

Være litt mer glad i deg selv for du fortjener å æres og bli satt pris på

 

Du ser ikke alle dine gode egenskaper for du er opplært til å holde de nede

Man skulle ikke vise at man var god til noe

Men den tid er over, det må du huske

Nå er det ingen som bestemmer, annet enn deg selv

Vær klar over at det aldri er for sent å lære noe, hvis det er noe man lenge har hatt lyst til

Man er ikke nødt til å delta i verdensmesterskap, men gjøre det for å glede seg selv

Det er som om du ikke helt synes du fortjener å være egoistisk og tenke på deg selv

Men det er nettopp det som er viktig for deg  i tiden som kommer

Ved å tenke litt mer på egne ønsker, vil du få det bedre i hverdagen

Du vil gjøre mange nye oppdagelser, at du faktisk kan mye mer enn du har forstått

Det vil åpne deg litt mer opp, du vil slappe mer av inni deg og være mer tilfreds

Og du vil møte nye mennesker som vil gi deg glede

Det var våre ord til deg

 

Du er en av de som taler de svakes sak

Det står det all respekt av

Samtidig glemmer du å tale din egen sak, for du fortjener det like mye som enhver annen

Ta en titt på deg selv i speilet

Smil til det mennesket du ser der og gi det noen rosende ord

Det står respekt av jobben du har gjort for dine medmennesker

Så vis deg selv den respekten du fortjener

Du fortjener å senke skuldrene og ha det godt

Når du så gir deg selv mer, har du enda mer å gji til andre også

Det blir en vinn vinn situasjon som vil glede deg

Senk skuldrene, slipp deg litt mer løs, bli litt mer leken

Du er et fint menneske

Heldig er de som har deg som sin gode venn, de bør være takknemlig

Du står ved deres side i tykt og tynt, det er en fin egenskap

 

Jan-Philipp Sendker, Ensomhetens språk

Reklame |

Jan-Philipp Sendker, Ensomhetens språk

Sendker er forfatteren bak Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den man er.

De to bøkene er blant mine favoritter.

Han har også gitt ut to bøker som er de første i en trilogi der handlingen er lagt til Kina.

Den første het Hviskende skygger. Anmeldelsen av den finner dere her:
http://lillasjel.blogg.no/1526926083_janphilip_sendker_hviskende_skygger.html

Jeg har nå lest bok to, Ensomhetens språk.

Bøkene kan leses frittstående men jeg anbefaler å lese de i rekkefølge da vi følger historien til den amerikanske journalisten Paul og hans kjæreste Christine, i tillegg får vi i Ensomhetens språk, høre historien til Christines bror og hans familie.

Hadde jeg ikke vært så veldig forgapt i de første bøkene til Sendker, ville jeg sagt at de to bøkene fra Kina er kjempebra, men det henger igjen en liten skuffelse inni meg. For meg er det en vesensforskjell, Jeg er en som trekkes mot bøker der forfatteren skriver fra hjertet, der det føles som om historien er en del av dem på et vis og jeg får ikke denne følelsen i disse to bøkene.

Nå er det mange som ikke liker bøker typen, Kunsten å høre hjerteslag, så de vil nok bedømme bøkene fra Kina på en helt annen måte. Da vil de si at bøkene er godt skrevet og de er spennende og lærerik og tankevekkende.

Så for all del, bra romaner og jeg anbefaler dem gjerne, men bittelitt skuffet er jeg likevel. Og jeg ser fortsatt frem til den tredje i trilogien. Og det sies at han skriver på en ny bok fra Burma, så den skal også leses når den kommer ut.

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og de har også sponset boken.

http://www.cappelendamm.no/_ensomhetens-sprak-jan-philipp-sendker-9788202578534

Ensomhetens språk er en frittstående oppfølger til Hviskende skygger, og vi møter igjen den amerikanske journalisten Paul Leibovitz. Kjærligheten til den kinesiske kjæresten Christine har fått ham til å glemme sorgen over den døde sønnen, og han trives bedre med livet i Hongkong. Men en dag får Christine et brev fra broren sin som leder dem inn på farlige veier. Broren forteller at landsbyen utenfor Shanghai har blitt rammet av en mystisk sykdom, og ber om hjelp.

Når Paul og Christine kommer dit, oppdager de en miljøkatastrofe ingen vil ta ansvar for. Det kinesiske samfunnet preges av kynisme, maktmisbruk og korrupsjon, men Paul er fast bestemt på å ta opp kampen for rettferdighet – til tross for at både forholdet til Christine og hans eget liv er i fare.

Vær ikke lei deg om alle ikke forstår

 

Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske, på bestilling. Ønsker du dine ord, ta kontakt på Lillasjel, her

eller på sms 9946 7178. Ordene blir sendt deg først og så bestemmer du selv om de skal postes anonymt i bloggen.

Alt jeg trenger av opplysninger om deg, er navnet ditt og et profilbilde

 

Vær ikke lei deg om alle ikke forstår

Det kan være at du forstår mer enn dem

At de ikke er klar enda til å ta inn kunnskapen du sitter med

Du har nemlig en stor innsikt, en visdom, som ikke er gjort klar for alle enda

Den må komme når tiden er inne

Du er klar men ikke alle er det, derfor må du ha tålmodighet med dem

Ikke prøv så hardt å få dem til å forstå, for du blir sliten av det

Det nytter likevel ikke, ikke før tiden er inne for dem

Da vil de komme til deg, helt av seg selv

Bare være takknemlig for at du selv forstår det som for dem er ukjent og uforståelig

Du er også klar til å gå videre

Ny lærdom og ny kunnskap venter deg, når du ønsker det

Tør å trå litt utenfor din egen komfortsone

Ta kontakt med nye mennesker og nye oppgaver

Det vil berike deg og gi deg enda mer kunnskap

Du higer etter å forstå mer og inni deg sitter en sjel og venter på å blomstre

Du har så vidt begynt å åpne døren til ditt indre, men du holder igjen for mye fortsatt

Det er ikke noe skummelt der, kun det som vakkert er

Du er nemlig et svært vakkert menneske

Du er forståelsesfull og varm i møte med dine medmennesker

Selv om du også blir frustrert når de ikke ser at de får det de skaper selv

At det de sender ut, får de tilbake

Mang en gang rister du litt forvirret på hodet og forstår ikke at de ikke ser dette selv

Men du må bare lære deg at sånn er det

Mennesker er i ulike stadier i sin utvikling og noen trenger lenger tid

Noen har heller ikke den evnen til å se sammenhenger slik du har

 

Du kan egentlig bare lene deg tilbake og være i flyt

Lærdommen kommer lett til deg

Du tar imot den og du ønsker mer

Ikke tenk et sekund på at du skal endre deg på noe vis

Det er strengt forbudt for du er den du skal være

Ingen skal være perfekte glansbilder med fullkommen intellektuell visdom på alle plan

Ingen skal være overmennesker, men menneskelige

Derfor skal du la de sidene ved deg selv som irriterer deg, fortsatt være deg

De er en del av deg og din personlighet

Den smittende latteren din skal du bruke

Det er nesten så du noen ganger holder den tilbake, for du tør ikke le

Husk da at latter er god healing og veldig forløsende, så le så ofte og så høyt du bare føler for

 

Du har et sterkt ønske om å være perfekt for at det skal være bra nok for deg

Det ønsket skal du legge bort

Du vet selv at de som “liksom” er perfekte, slett ikke er det

Du ser opp til de og strekker deg etter å være som de, uten å se at det er ikke dit du skal

For det du strekker deg etter, det finnes ikke

Det de viser frem, er en fasade, ikke virkelighet

Og etterhvert vil du bli flinkere til å se bak disse fasadene

Ofte skjuler det seg ulykkelige mennesker akkurat der

Derfor vil du ikke dit, men du skal etterstreve det å være deg, akkurat som du er

 

Du er også svært ærekjær i det du gjør

Det skal også være så perfekt

Du forventer mer av deg selv enn du gjør av andre

Slapp av på kravene, akkurat passe kan være akkurat nok

Omsorgsevnen og empatien din er sterk, men gå ikke over streken

Strekk deg ikke for langt i å hjelpe andre

Å hjelpe er noe fint noe, men ikke gjør hele jobben for dem

Hjelp dem i gang og la de så hjelpe seg selv

De skal ha sin lærdom og tar du fra dem ansvaret, vil den lærdommen falle bort

Vi forstår at du ønsker å verne, å passe på, å skåne, men livet og ansvaret skal læres

Stol enda mer på dine medmennesker, ikke være redd for at de skal såre deg

Deres ord, er deres ord, ikke noe annet

Du faller ikke over ende om de ikke er enig med deg

Om du har rett eller de har rett, er ikke bestandig det viktigste, men lærdommen som kommer ut av det

Ting kan sees på ulik måte, ut fra hvilken erfaring man har i livet

Sånn er det bare, ikke alle er like modne og evner like mye å se konsekvens og sammenhenger

Men skal de lære, må de av og til lære på den vonde måten, nemlig ved å gjøre feil

Det var våre ord til deg

 

Vær obs på egne ønsker

Vær opptatt av hvilken vei du skal gå, ikke tenk på andres vei

Du lærer mye ved å stikke innom små stikkveier, så ikke vær opptatt av om du velger riktig eller ei

Du har en sterk indre drivkraft og stemmen fra hjertet ditt er tydelig og klar

Lytt du bare og tvil ikke, så kan du farte litt hit og dit på livsveien din

I trygg forvissning om at ikke noe blir feil, men alt er lærdom

Det gir deg også en allmennkunnskap som du vil få bruk for

Alt du plukker opp av lærdom, vil komme til nytte i situasjoner du møter

Vær ikke redd for å kaste deg ut i noe nytt og spennende

Gjerne noe som fremmer kreativiteten din

Du holder den litt tilbake og ved å bruke den, vil du føle deg friere og tryggere

Det vil hjelpe deg til å være litt løsere i snippen, mer leken og uformell

Ikke så opptatt av at alt må være så riktig, men kan gjøres kun fordi det er lek og moro

Står du fast i situasjoner, spør ditt indre barn

Det barnet er ganske så vist og har svar på det meste

Så følger du hjertestemmen din og du vil finne veien og svarene

Du er et vakkert menneske og du skal fortsette å være hundre prosent deg selv

Takk for at du er den du er og takk for alt du gjør for dine medmennesker

 

 

Fin dag ble det

 

I går hadde jeg en dag jeg var veldig sliten.

Likevel ønsket jeg å gå en tur i skogen.

Når jeg er sliten, kan det være risikosport ut å gå tur.

Men det var nydelig å være i skogen.

Det er en egen ro der, gode energier.

 

 

Vi hadde med en liten boks så vi kunne se etter blåbær.

Dette er et område veldig mange ferdes så mange hadde vært der før oss.

Men det skal ikke så mange bærene til for at de små skal synes det er kjekt.

 

 

Vakkert var det ihvertfall, det er helt sikkert.

Det er vanskelig å vite hvor grensene går når man er sliten.

Har man en frisk kropp, kan man hvile og så er man tipp topp igjen.

Har man en kropp som bruker å bli utmattet, da er det helt andre regler som gjelder.

Da er det ikke ut og gå og du får mer energi.

Det kan ofte være ut og gå og falle ned i kjelleren.

Det er ofte så vanskelig dette å vite når man skal gjøre det man har lyst til og når man bør la være.

I går tok jeg sjansen.

 

 

 

Det var dugg i gresset så det så ut som om gressstråene hadde ikledd seg diamanter.

En fin luftetur var det.

I dag skal jeg ikke gå tur.

I dag har besøket mitt reist bort noen dager, så i dag skal jeg sitte på balkongen hele dagen.

Med Ipad og bok og bare slappe av.

Blir jeg ikke ferdig med det, fortsetter jeg i morgen også.

Middag i dag blir rester fra tidligere i uken.

Du verden hvor godt jeg har det

I dag

Pass deg nå så du ikke faller

Reklame |

 

Våren og sommeren har vært litt for aktiv for meg.

Ja, jeg vet det og prøver å passe meg, men det er ikke så lett.

Jeg er nå nede på under halvparten av stoffskiftemedisinene.

Sist prøve i juni viste at nå var stoffskiftet mitt for lavt.

Så lavt at andre ville ha begynt på medisin.

Men samtidig følte jeg at kroppen ikke var mye dårligere enn i høst når jeg hadde full dose.

Jeg vet at aktivitetsnivået har vært altfor høyt for hva jeg tåler.

Mange reiser blir man sliten av, selv om det er aldri så morsomt.

Det er likevel ikke noe alternativ å sitte hjemme og spare seg.

Jeg vil oppleve ting og så får jeg heller ta hvilen når jeg kjenner jeg må.

Det er det som er utfordringen

Når må jeg?

 

Mange reiser med fly og tog og bil, blir man sliten av

Opp tidlig morgen, før fuglene.

Mange turer har vi gått, noen dager 10 tusen skritt.

Noe som for meg er kjempemye.

Hele tiden masse folk og lyder og musikk og ståk på alle kanter.

I tillegg fikk jeg en forkjølelse som gjorde nattesøvnen dårlig.

Det har også vært travelt her hjemme.

Folk og barn og stor ståhei fra morgen til kveld.

 

Nå merker jeg at grensen nærmer seg og jeg må passe meg.

Jeg har heldigvis fått vasket over gulvene, så det ser sånn noenlunde ut her.

Men jeg våkner om natten og er så sliten at jeg må opp og ta en ibux for å få sove igjen.

Det er et varseltegn på at nå må jeg snart hvile meg.

Jeg har trappet ned enda litt mer på medisin selv om jeg egentlig ikke skulle gjøre det.

Det er typisk meg å gjøre slike ting.

I morgen er det klart for å ta nye prøver.

I dag skal jeg derfor ta livet så rolig som jeg bare greier.

Det er bare så inderlig kjedelig å måtte mase på andre.

Man vil så gjerne bidra selv også.

Jeg skal være med en tur i skogen.

Det føler jeg at jeg skal, kanskje fordi de energiene vil gjøre meg godt.

Vi skal bare være der, ikke gå langt, så det skal jeg greie.

Så skal jeg lage middag, enkel sak med kylling i ovnen, salat og ris.

Utenom  det skal Jeg og Perlesøsteren sitte på balkongen sammen

 

 

Det er nemlig mitt eget ansvar å passe på kroppen min.

Det er jeg som kjenner mine grenser.

Jeg kan ikke skylde på noen andre.

Jeg må selv si fra når jeg ikke greier.

Jeg kan ikke fordra det egentlig for jeg hater hvis noen må ta hensyn til meg.

Men det er kun jeg som må passe på at jeg ikke faller.

I dag

Det kribler i hele meg

 

Det kribler i hele meg

Det er som om kroppen min er full av forventning

Jeg har noen minutter på rommet mitt foran pc-en

Jeg vet at ordene venter på å komme ned

Jeg kjenner det på meg at denne høsten blir så fin

Utviklende og lærerik

 

Bøkene vil ha stort fokus fortsatt

Lese, lese, lese, lese

Det er viktig for hjernen min, viktig for læring

Og jeg elsker å snakke om bøkene

Og jeg liker å skrive om dem

Mine anmeldelser er  ikke analyser

Jeg har ikke med mye av handlingen, ikke mer enn det som står bak på boken

Jeg skriver kun hva boken gir meg av følelser

Og er det vakre eller viktige sitat, liker jeg å dvele ved de

 

Og jeg skal skrive, jeg vet at jeg skal skrive

Hva jeg skal skrive vet jeg ikke enda

Det blir nok Lillasjelord, det er klart

Men det kan også bli Lillasjelord fra den andre siden

Det har jeg ikke gjort så mye før, men det er under utvikling

Jeg skal også mer seriøst tenke over om jeg skal prøve å få gitt ut bok

Det kan være at jeg må tenke litt annerledes enn jeg har gjort før

Jeg har jo manus klart for flere små gavebøker

Bilder og tekst til bildene slik jeg bruker bilder på Lillasjelsiden min

Men kanskje er det ikke i det formatet det skal ut

Og ikke vet jeg om jeg noengang får publisert noe

Jeg føler ikke for å ta hele prosessen selv med trykking

Blir det ikke, så blir det ikke

Det kan være at drømmen om å gi ut bok, bare er der som en drivkraft for at jeg skal skrive

 

Kreativiteten min skal også få fokus denne høsten

Kanskje med både silkestoffer og tegning

Jeg ser for meg readinger med tegninger til

Hva føler jeg nå, Hva har jeg behov for og Mitt hus

Mitt hus vil illustrere hvem en er og hva en rommer inni seg

Husk at dette er bare mine tanker

Hva som kommer ut av det vet jeg ikke

Og nettopp det er så fint

Men Lillasjel vil fortsette å utvikles

Det kommer til å bli aktiviteter på siden min der, i tillegg til bloggen

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

 

Jeg har fått så mange tegn i det siste på at alt blir riktig, bare jeg følger stemmen inni meg

Og akkurat det, er så veldig fint

Det å gjøre de små tingene som dukker opp inni deg

Det høres kanskje dumt ut, men det må også øves på i det små

Jeg øver i hverdagen, blant annet med mat

Hva vil kroppen min spise

Ønsker den ut å gå eller trenger den hvile

Hele tiden lytte innover

Prøve å lytte til den indre stemmen uten å la hjernen overdøve en med sine erfaringer

 

Åndelig arbeid blir fortsatt  viktig

Jeg øver på å lære bort det jeg har lært

Sitte sammen med flere og meditere og gi healing

Ha fine opplevelser sammen i kraften av energiene

Internett er en fantastisk arena for å ha kontakt med mennesker

Hva ville vel hverdagen min ha vært uten

Jeg sitter alene mye, ja, men er jeg alene, nei, så langt fra

Vi møtes i energiene, faktisk fra flere kanter av verden

Jeg øver meg også på å skrive engelsk, i den tro at jeg kan få bruk for det også

Lillasjelord på engelsk fikk jeg jo prøve meg på når jeg var på Arthur Findlay i juni

Det er dette som er så spennende

Jeg vet at høsten og vinteren blir innholdsrik og at jeg skal lære mye

Men akkurat hva som kommer til å skje, ja det aner jeg ikke

Men jeg tror noen har en plan for meg og den tar jeg takknemlig i mot

I dag

 

Søte, snille, vakre deg, la oss få se deg

 

Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske, på bestilling. Ønsker du dine ord, ta kontakt på Lillasjel, her

eller på sms 9946 7178. Ordene blir sendt deg først og så bestemmer du selv om de skal postes anonymt i bloggen.

Alt jeg trenger av opplysninger om deg, er navnet ditt og et profilbilde

 

Søte, snille, vakre deg, la oss få se deg

Du har alle disse vakre egenskapene inni deg, men du har dratt ned rullegardinen så ingen skal få se deg

Det har blitt verre med årene

Det er som om du ikke vil vise deg frem

Du gjemmer alt du kan og lar andre styre skuta

Du fremmer alle andres gode egenskaper uten å se at du selv er like vis

Du ser snill og god, du er lyttende og forståelsesfull

Du har så mye bra inni deg

Du har alt du trenger for å være et inderlig godt medmenneske

Men så har du ikke tro på det selv

Du vet inderlig godt at andre ser hvor god du er

De sier det til deg, men du rister lett på hodet og vil ikke helt ta det til deg

Vi sier deg at nå er det blomstringstid

Nå skal kronbladene brettes ut ett for ett

Få ikke panikk nå, alt skal skje i ditt eget tempo

Ikke noe vil overvelde deg og få deg til å springe og gjemme deg i panikk

Det er du som skal styre prosessene

Det er du som har kontrollen og nettopp det er veldig viktig for deg å lære

Du skal lære at du er forfatteren som skal skrive din egen bok

Og med det mener vi at det er du som skal skape ditt liv og gjøre det så godt som mulig

Du har fått et sett med gode kvalifikasjoner og nå er tiden til å oppdage de og ta de i bruk for fullt

Du kan jo så mye men du tør ikke ta i bruk alt du kan og alt du vet

Du lukker deg heller inne, særlig i perioder der du ikke føler deg helt på topp

Da mister du selvtillit og tør ikke å blomstre

Og det er så synd, for du er så vakker når du stråler av trygghet og glede

Da kjenner du også selv at lykken blomstrer inni deg

De øyeblikkene skal du arbeide for å få flere av

Du skal ikke stenge av hjertet ditt, men åpne det for dine medmennesker

Ikke vær så redd at de skal såre deg med ordene sine

La ordene bare gå ut igjen, ikke la de gjentas og få feste seg

Hjernen har en tendens til å gjenta de ordene den ikke liker, fremfor de som gjør godt inni en

Vær obs på det, så du på den måten styrer tankene dine

Kast det som ikke er bra, likedan som når du rydder i kjøleskapet eller luker i blomsterbedet

Man samler ikke lager av det som man ikke ønsker å ha der lenger

 

Nå er det på tide at å legge det som har vært de siste årene bak deg

Det var et skille der for noen år siden

Du vet selv hvor og når

Det var et før og etter et sted bak deg

Det er på tide å la det være før og ikke foran

Nå skal du legge det bak deg for det gagner deg ikke mer

Og du vet det egentlig, du har bare ikke helt visst hvordan du skulle hanskes ved det

Se for deg at du står ved roret i en båt

Hvor stor skuta er, bestemmer du selv, også hvor den skal

Se for deg at det er du som er skipperen,det er du som bestemmer og du som styrer

Det er opp til deg hvor ferden går hen

Det betyr ikke at det ikke kan bli uvær på sjøen innimellom, men du skal likevel stå der trygt og sikkert

Du har fått et nytt båtførerbevis og er helt klar for oppgaven  det er å være kaptein på egen skute

Du har absolutt alt som skal til

Du skal aldri mer føle deg liten og verdiløs og udugelig for det er så langt fra sannheten som du kan komme

Når du tenker tanker som ikke er gode for deg, skapes mer av det samme

Det du tenker om deg selv, sendes ut i dine energier og du vil få de tilbake

Det er derfor du skal arbeide ekstra hardt med å tenke og sende ut de gode tankene om deg selv

Lære deg å bli glad i deg selv , som det flotte mennesket du er

Ikke forstår vi hvordan du kan gjemme deg sånn når alle vil se mer av deg

Men la nå disse nye tankene synke inn og det vil bli lettere for deg

Vit at det kan være healing i disse ordene, som vil hjelpe deg å legge ting bak deg

Det var våre ord til deg

 

Nå er tiden her

Tiden inne for en ny vår

Ny blomstring der du skal tillate deg å blomstre

Du må si ja inni deg høyt og tydelig

Si JA til deg selv

Si JA til å finne motet og styrken og kraften din

Det ligger der og venter, klart til å ta i bruk

Bestem deg for å gi deg selv gleder uten dårlig samvittighet

Du vil da oppdage at skuldrene senkes og du vil lettere finne ro og fred inni deg

Sakte men sikkert vil du oppdage alle de som er glade i deg for den du er

De som ikke er fornøyd, de er det på tide å la gå

La aldri noen prøve å styre deg noe mer

La ingen holde deg tilbake for selv å kunne sole seg i glansen

Stå midt i solen så ikke skyggen faller på deg

Solskinnet vil få deg til å blomstre og du vil få det mye bedre inni deg

Vakre menneske, vakre sjel på jorden, nå er det blomstringstid

NÅ er det du skal si JA til deg selv

JA

 

Skal vi føle det andre føler hele tiden

 

Jeg er medlem i noen grupper på facebook som har det åndelige som tema.

Av og til blir jeg litt lei av at alle skal føle det samme.

Ved fullmåne da skal vi føle det sånn.

Og når planetene er der, ja da er det sånn.

Nå skjer det nye åpninger her og der, så da skal vi føle det sånn.

Og vi glemmer at hjernen vår tiltrekker seg det vi har selv følt på.

Vi er magneter som tiltrekker oss mer av det samme.

Derfor vil man hele tiden finne likheter som passer en selv.

Men må vi gjøre dette hele tiden.

Kan vi ikke bare la humla suse og skape vår egen vei.

Tenke at slik har jeg det og sånn vil jeg ha det.

Må vi alle høre susing i ørene, ja jeg gjør det og press i pannen, ja jeg gjør det også.

Men trenger vi å være så opptatt av at vi må kjenne på det i felleskap.

I en gruppe på flere tusen medlemmer, vil det være noen som har hodepine på samme tid.

Øresus er svært utbredt og ja vi er følsomme og svinger fælt.

Og jeg gjør det selv også, akkurat dette.

Er jeg nedfor, ja da ser jeg alle andre som er det samtidig.

Da ser jeg ikke på samme måte alle som er i godt humør.

Hvor mye skaper vi egentlig selv.

Vi er jo medskapere i egen hverdag.

 

Og det er ikke bare det åndelige.

Det er sånn overalt, er det ikke.

Klær, sminke, kosthold, vi følger strømmen.

Vi lar oss inspirere og vi skal være som alle andre.

Hele tiden sammenligner vi oss med noen

Vi leter etter de som er lik oss selv eller vi vil være lik.

Det er faktisk sånn at hjernen vår ser stort sett det vi selv liker å se.

Det har vært forskning på dette.

Den er selektiv og plukker opp informasjon som passer våre synspunkter.

I tillegg får vi hjelp fra sosiale media.

De har søkeord og plukker opp det vi søker på og gir oss mer av det samme.

Og så tror vi at slik har flerparten det uten å tenke på at kanskje naboen får opp det motsatte.

Er jeg enig i et parti, får jeg opp mer av det, mens kanskje en annen, får de artiklene som er i andre enden av den politiske skala.

 

Og hva synes vi om de som er annerledes.

Vi ser vel egentlig ganske rart på de som velger å gå en annen vei.

De som kler seg annerledes, som menn i skjørt eller de med blått eller lilla hår.

Selv om det er flere som tør å være annerledes i dag.

Tenk hadde vi kunne bare vært oss selv.

Tatt det som kommer i dag uten å måtte se etter likheter.

Det er som om vi ser etter noe som skal tilfredstille vårt ego.

Bare jeg ser andre er som meg, så har jeg det bra.

Kan vi ikke ta ting som de kommer, dag for dag.

Jeg er ikke noe flink til dette, jeg leter etter bekrefteler bevisst eller ubevisst.

Jeg innrømmer det gjerne.

Bare et hjertesukk herfra.

I dag

Jodi Picoult, Historiefortelleren

Reklame |

Jodi Picoult, Historiefortelleren

Jeg har lest så mye god kritikk om Jodi Picoult og leste den aller siste hun har gitt ut, Det store i det lille.

Den grep virkelig tak i meg og jeg forstod at jeg må lese alle hennes. Historiefortelleren fant jeg på pocketsalg til kro 79,- på Romsdal Libris. Det er min lokale bokhandel og i to perioder i mitt liv, har jeg jobbet der.

Historiefortelleren ble ikke lest på ferie og det er jeg glad for. Det var nemlig ingen lett underholdningsbok. Det er en bok jeg aldri vil glemme. Det er en bok der jeg måtte stenge alle følelser av, mens jeg leste. Jeg leste ordene men jeg tok dem ikke inn. Jeg kunne ikke gjøre det for det var så grusomt. Det handler om jødene under den 2. verdenskrig. Mange bøker har jeg lest om emnet, blant annet Mischling, som også var hjerteskjærende vond å lese. Disse bøkene kan egentlig ikke sammenlignes, men Historiefortelleren er mesterlig skrevet. Jodi Picoult er en mester i å få frem flere sider ved en sak. Hvorfor ble noen nazister. Hvordan kunne de kaldt og grusomt drepe og være så så ond. Hva skjer hvis en bror mestrer rollen som følelsesløs nazist mens broren ser ondskapen og er mer følsom, men må likevel delta. Jeg greide ikke å legge den fra meg, så de siste 300 sidene ble nesten lest i ett.

Og aldri i verden om jeg noengang skal glemme denne boken. Vi må igjen og igjen minne oss på hvilke grusomheter som kan skje i verden. Onskapen foregår den dag i dag, historien gjentas i nye konflikter og nye grusomheter. Vi må lese og vi må jobbe for en bedre verden, der vi må  jobbe iherdet for kjærligheten til våre medmennesker.

Og jeg er enda mer sikker på at jeg må anskaffe meg de andre bøkene Picoult har skrevet. Hun er den dyktigste forfatteren jeg vet om. Hun skriver bare helt fantastisk og jeg er stum av beundring.

Det store i det lille:
http://lillasjel.blogg.no/1524502152_jodi_picoult_det_store_i_det_lille.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm
https://www.cappelendamm.no/_historiefortelleren-jodi-picoult-9788202424282

Sage Singer (23) er skadet i en ulykke og har et arr i ansiktet som gjør henne reservert overfor fremmede. Hun er baker, og kan dermed jobbe på natten og slippe å omgås så mange mennesker. Følelsene sine legger hun i de vakre bakverkene.

En dag blir hun kjent med Josef Weber (95), en respektert og avholdt mann i den vesle byen. Det oppstår et vennskap mellom de to, men en dag ber Josef Sage om en helt spesiell tjeneste: Han ber henne om hjelp til dø. Det viser seg at han var nazist under krigen, og nå vil han gjøre opp for seg. Det han ikke vet, er at Sages bestemor er en av de som overlevde holocaust.