I går var jeg ute og gikk en liten tur.

Det er noe jeg håper å få gjort flere ganger utover året.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Frykten for nederlaget.

Men som jeg skrev i innlegget i går, så er det ikke bare å bestemme seg og så gjøre det hver dag.

Med en kropp som ikke bestandig er tipp topp, må man hele tiden vurdere hva man skal gjøre.

Og det kan bli feil.

Man kan presse og det går bra.

Man kan presse og det går ikke bra.

Dette er nesten umulig å vite.

Men jeg  har funnet ut at som regel har kroppen rett i det den forteller meg.

Så hva gjør jeg en dag som denne?

Det er fint å mestre slik jeg gjorde i går.

Men å få på vinterklær og gå tur nå på denne tiden, er tyngre enn når det er varmt i været.

Ikke kan gubben friste med en paraplydrink heller.

Det hører ferie og varmen til, ikke hverdag og hjemme.

Hvor går turen i dag, spurte treneren.

Jeg vet ikke sa jeg, kanskje blir det ingen tur.

Og det ble det ikke.

Kroppen sier at jeg skal ta det med ro i dag.

Jeg valgte å la være å presse meg ut denne gangen.

Jeg kunne nok greid det for viljen er der, men hva blir følgene?

Nei, det er det man ikke vet.

Kanskje ødelegger jeg for flere dager.

Å skulle vurdere hver dag hvor mye en skal gjøre, det er ikke enkelt.

Alt jeg vet er at jeg gjør så godt jeg kan.

Det ble ingen tur å skryte av.

I dag