Når en impulsiv handling redder en manns liv.

Den episoden jeg nå skal fortelle dere om, ligger over 30 år tilbake i tid.

Den dukket plutselig opp i hodet mitt i det jeg skulle legge meg i går kveld.

Når noe dukker sånn helt ut av det blå, ja da tenker jeg det er en årsak bak.

Jeg tror ikke det var tilfeldig, selv om det kan selvfølgelig påstås.

For meg viser det at det å følge hjertet er viktig.

Å handle intuitivt selv om du ikke helt vet hvorfor.

Min man var på en såkalt rep-øvelse på Setnesmoen.

Der hvor vi akkurat har sett filmet en ny sesong av Kompani Lauritzen.

Utenfor leiren brukte det ihvertfall før i tiden, å være en teltleir i skogen.

Det var også er et populært turområde hvor vi blant annet feiret santhans.

De bodde i telt der oppe under øvelsen.

Siden gubben var hjemme, går jeg ut fra at de hadde fri i helgen.

Han var hjemme, mens de han var i tropp sammen med, bodde i telt.

Jeg husker ikke alt hvordan det var.

Det jeg husker imidlertid er at noen av de bodde i det teltet den helgen.

Vi hadde vært ute på disco om kvelden.

Der hadde vi møtt på denne gjengen.

Når det stenger, har de bestilt taxi som skal kjøre de opp på Setnesmoen.

Da går jeg vi forbi i det de har satt seg inn i bilen.

Intuitivt sier jeg: Hei, kom og bli med oss hjem da vel.

De gikk ut av taxien, om de var en eller to eller tre, husker jeg ikke.

Men en av de dro opp til teltet igjen.

Vi kjørte hjem til oss, og han ene sovnet momentant i det han satte seg i stolen.

Det ble ikke mer fest på han.

Når han eller de, kom opp på Setnesmoen dagen etter, hadde det vært brann i et telt.

Han ene som dro tilbake til teltet, stod utenfor og gjorde det man ofte må etter mange øl.

Der tok teltet fyr og var overtent på et øyeblikk.

Jeg har gåsehud enda.

Hva hvis han som var så full hadde lagt seg i teltet og sovnet like fort som han sovnet i stolen hjemme hos oss.

Hva da?

Hva hvis jeg ikke hadde vært så impulsiv, akkurat der og da?

Jeg bare spør, svaret vet jeg ikke, jeg kan bare tenke meg til det.

I dag