Jeg har lenge hatt en gammel telefon, en Apple 6.
I det siste har den hatt problemer med å lade.
Det kunne se ut som den var full-ladet om kvelden.
Den lå på strøm om natten og var likevel død om morgenen.
Da måtte den skrus av og på noen ganger, før den tok lading igjen.
Noen dager oppførte den seg helt eksemplarisk.
Ja sa jeg til gubben, den er akkurat lik kjerringa som eier den.
Hun har en utmattet kropp, i tillegg til et stoffskifte som ikke fungerer.
Det er akkurat på samme måte.
Jeg lader og lader, men det hjelper liksom ikke.
Jeg kan ikke restartes da, kanskje det hadde vært en fordel.
Men noen ganger tar jeg litt lading, andre ganger ikke.
Og jeg vet aldri når jeg plutselig kan gå i “tom for energi”-modus.
Vi er ganske lik jeg og telefonen.
Et batteri som noen ganger tar litt lading, andre ganger mer.
Men nå har det seg sånn at jeg har kjøpt ny telefon jeg.
Du verden hvor den lader.
Og den blir ikke tom for energi.
Den gamle havner nok på,miljøstasjonen.
Da funderer jeg på hva som skjer med min kropp.
Sukk, jeg må vel bare fortsette å lade.
Og jeg må være takknemlig for at mitt batteri ikke er helt kaputt.
I dag