Jeg filosoferer litt i dag.

Jeg tenker på disse Lillasjelordene jeg skriver.

Der ordene faller ned i det jeg skriver dem.

Til fremmede mennesker.

Alt jeg vet om dem er navnet deres og hvordan de ser ut.

Og så kommer ordene som rommer det dem står i.

Noen ganger fortid, noen ganger nåtid, noen ganger hvor veien går.

Det står ingenting konkret men likevel vet den som får de, hva det betyr.

Noen ganger stusser de litt over noe, får det ikke helt til å stemme.

Så går det en tid og plutselig stemmer det på en prikk.

Bekreftelser kommer ofte senere.

Vi får små puslespillbiter som vi kanskje må gjemme, til vi får de på plass.

Det kan være andre ting som skal skje først.

Aldri er ordene fordømmende, de er bare gode.

Kanskje kan de noen ganger svi ltt, hvis det er såre ting som kommer frem.

Kanskje er det noe vi vet vi må jobbe med.

Men de er aldri kritisk.

Og de spår aldri fremtiden.

Det er noe jeg har gitt beskjed om at jeg ikke tar imot.

Jeg er ingen spåkone.

Jeg tar ikke avgjørelser for noen.

Det er fordi jeg tror at vi skaper det vi har fokus på.

Gir jeg noen en gulrot går de kanskje etter den, når de heller skulle tatt eplet.

Det er ikke opp til meg å bestemme.

 

Jeg sier aldri hvilken kilde ordene kommer fra.

Jeg liker å tro at jeg kanaliserer dem fra en kilde utenfor meg selv.

I og med at jeg ikke tenker dem først.

Men jeg kan aldri påstå det.

Mange har navn på sine kilder og sine guider.

Jeg har ikke det.

Jeg tror jeg har et team som jobber med meg.

Jeg fikk et bilde når jeg var i England av den som skulle være hovedguiden min.

Jeg ble fortalt at jeg skulle jobbe tett med denne, for da ville jeg få enda sterkere kontakt med mitt åndeteam.

Jeg har ikke behov for å ha et navn å forholde meg til.

Jeg tror ikke at mine guider har behov for at jeg kaller dem ved navn.

Hvis det er guider som jobber med meg, så opererer de ikke med navn på hverandre

Det tror jeg er menneskeskapt, så jeg lar det være.

Jeg kommer derfor aldri til å si at jeg tar ned ord fra noen som jeg har et navn på.

Jeg tror på tanken, på intensjonen

Det kan også være at jeg henter de opplysninger jeg har behov for i den usynlige veven.

Den som ligger der som et energilager, der vi kan hente fra.

Alt dette vet vi ikke, og jeg liker ikke å påstå noe jeg ikke kan gå god for.

 

 

 

Men……………

Det jeg funderer på er om jeg nå får tilgang til ny informasjon.

Etter at jeg kom hjem fra England har jeg startet et nytt prosjekt.

Jeg tegner sjelebilder og legger til tekst.

Det er en helt ny måte å jobbe på, i forhold til bare tekst.

Det tar tid å få ned de riktige bildene, symbolene som skal være med.

De kommer til ulik tid.

Plutselig faller de bare ned i hodet, som i dag ved frokostbordet.

Jeg så jeg hadde tegnet en prestekrage, en blomst, og tenkte at den hører til på neste bestilling.

Ikke den jeg tegner på nå, som er i planleggingsfasen, men den neste.

Jeg så også plutselig bilde av en peis der det brenner og jeg bare visste at den skulle på den samme tegningen.

Så hvordan vet jeg hvem som skal ha hva.

Aner ikke, jeg bare kjenner det inni meg.

I tillegg må jeg trene på å tegne, for jeg har ikke tegnet siden jeg var barn.

De er derfor ikke noe profesjonelle de tegningene mine, ganske så amatørmessige, så langt.

Men det jeg håper er at de rommer forløsende energier.

At de som en helhet, sammen med ordene, er forløsende healing.

Men jeg kan ikke påstå dette heller.

Men det jeg hører tilbakemelding om, når jeg sender Lillasjelord, at da skjer det ofte sterke forløsninger.

Det er en kraft i de, som healer.

Ofte får jeg beskjed om at de gråter når de leser, så da skjer det ihvertfall noe bra.

Men nå prater jeg meg bort.

 

Det jeg skulle fortelle er at energiene rundt meg har vært så trykkende og sterke etter at jeg kom hjem.

Det er derfor det føles som om jeg jobber med nye energier, nye frekvenser, nye kilder.

Jeg har nesten blitt presset ned i stolen.

Likevel har jeg hatt en motstand mot å gå inn i de.

Jeg har bare latt de være der, uten å meditere.

Men til tider er de så sterke at jeg nesten ikke greier å la være.

Det er ikke noe grunn til at jeg skal la være, jeg føler bare ikke for det og da gjør jeg det ikke.

Det er sånn jeg er, jeg gjør det som føles riktig.

Det er likedan med healingen.

Noen ganger føler jeg for å være i lett meditasjon mens jeg healer, gjerne tusle med noe.

Andre ganger føler jeg at jeg skal dypt ned i transe.

Jeg lever i den forvissning at hver healing skal gå på sin frekvens, eller ulike frekvenser, at jeg derfor blir tatt ned til den frekvensen jeg skal være akkurat da.

Men dere kjenner meg, jeg påstår ikke det heller, men det kan være sånn.

Derfor føler jeg at nå skal nye kilder på plass når jeg skal tegne og skrive.

Ordene vil bli litt annerledes for de skal speile bildet.

Jeg bruker lang tid på disse bildene, så de som bestiller må være tålmodig.

Jeg skal ta imot noen flere før jeg setter opp prisen.

Jeg har ikke bestemt meg for hvor mange, men jeg føler meg frem.

Noen tegninger til må jeg ha så jeg føler de blir finere.

Jeg vil føle meg fornøyd med det jeg sender ut.

For i motsetning til Lillasjelord som kun er digitale, sender jeg tegningen til den som har bestilt.

Så det er fortsatt mulig for den som vil være med i utviklingsfasen.

Når jeg så blir rik og berømt, kan du skryte av å ha et av de første bildene, hihi

Tuller ja

Minner også på at meditasjonskveldene begynner på tirsdag.

3 kvelder med meditasjon og øvelser.

Ta kontakt i melding eller SMS 9946 7178, hvis du vil være med.

Det er livesendinger, men de kan sees når og hvor ofte du vil.

Jeg gleder meg til å bli nærmere kjent med flere av dere

I dag