Kristin Valla, Ut av det blå
Boken er gitt meg som et leseeksemplar av Kagge forlag.
Det er noe som forundrer meg. Jeg kan ha to ganske så like bøker innholdsmessig, men så skjer det at jeg er ganske likegyldig til den ene, men så elsker jeg den andre. Det er så merkelig.
Jeg likte denne romanen svært, svært godt. Den er rolig fortalt, ikke mange følelser, som jeg egentlig liker, men likevel føler jeg. Jeg føler hovedpersonen, selv om hun ikke forteller om alle sine følelser. Det er som om jeg forstår henne, er i livet hennes og er glad i henne. En merkelig og deilig leseopplevelse og det må sies også, en flott historie, men en fin tvist på slutten. Man aner konturene i det man leser, men likevel får man en overaskelse til slutt.
Kristin Valla har skrevet to romaner før, Muskat og Turister, og jeg skal lese de begge når de kommer meg i hende.
Jeg anbefaler denne romanen til alle leseglade og håper dere føler det samme som meg.
Omslaget rundt boken var også spesielt for det var så behagelig å holde i, uten at det betyr så mye men jeg tenkte på det når jeg leste.
Tilbake sitter ti år gamle Elin og moren hennes. Som voksen kommer Elin tilbake til hjembygda for å selge barndomshjemmet og rydde opp i alt familien eide. Snart går det opp for henne at sider ved foreldrenes liv har vært skjult for henne.
Ut av det blå handler om hvilke fortellinger vi lager om oss selv – det vi dekker til, og det vi velger å vise frem. Og hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.
