Jeg er opptatt av å tenke positivt.

På den måten klarer jeg å skape en god hverdag for meg selv.

Kanskje flere nå får øynene opp for de som ufrivillig er blitt hjemmeværende.

Det er ikke bestandig rosenrødt å bare være hjemme.

Man skal holde humøret oppe uansett.

Det er lettere når solen skinner eller om det regner.

Jeg er av de heldige som har mulighet til å være i bevegelse, reise på ferier og turer av ulike slag.

Mange som av ulike grunner, ikke kan det, blir nå enda mer Isolert enn før.

Jeg forstår godt at det må være en stor belastning.

Jeg som er av de heldige, strever med å finne motivasjon om dagen.

Jeg skulle på to turer i mai,

Istedet går den ene uken etter den andre,  med veldig lite variasjon.

Jeg sliter rett og slett med å motivere meg.

Selv om frykten nå er minimert, har tiltaksløsheten økt.

For jeg er litt lei meg for at jeg ikke får ut å reise.

Det er viktig å anerkjenne de følelsene vi ikke er så glade i.

Ok, slik føler jeg det.

Det har jeg lov til.

Men jeg får ikke lov å bli her i nedstemthet hele dagen.

Hver dag jeg våkner får jeg en ny dag.

Jeg har mange muligheter til hvordan den dagen kan brukes.

Jeg vil ikke ødelegge den med å surmule.

Så ja, litt lei meg, det anerkjenner jeg.

Så spør jeg meg selv, hva gjør jeg med det.

Mange ville betalt mye hvis de kunne få gjøre så mye som jeg kan.

Det må jeg aldri glemme.

Jeg bretter opp armene og skrider til verket.

Ansvaret mitt er å gjøre denne dagen så god jeg kan.

Det skal jeg også, det er jobben min

I dag