I går kastet jeg ut alle sammen.

Stoffskiftet mitt er i bedring, men langtfra bra enda.

Jeg har jobbet mye i det siste med tegnede  Lillasjelbilder.

Dette er en ny måte for meg å jobbe på.

Når jeg skriver Lillasjelord, tuner jeg meg inn på personen og skriver de ordene som kommer.

Dette har jeg nå gjort så mye at kroppen reagerer ikke så mye fysisk lenger.

Med bildene derimot, er alt nytt.

Elementene daler ned i hodet mitt, litt over tid.

Og noen ganger til den ene og så den andre.

Inni meg bare vet jeg på et vis, hvor hvert element hører til.

Jeg jobber også i en annen energifrekvens.

Husk at dette er slik jeg føler det, det må ikke være slik det er.

Jeg har jo ingen fasit.

Utfordringen er at det blir så mange mennesker i hodet mitt.

Jeg blir sliten for det blir litt kaos der.

Derfor gjorde jeg en liten øvelse i dag, der jeg kastet ut alle.

 

Jeg mediterte.

Visualiserte at jeg gikk inn i det tredje øyet.

Jeg demonterte der radaren.

Husk at dette kun er en visualiseringsøvelse.

Jeg innbiller meg ikke at jeg fysisk har en radar der.

Men hjernen liker slike oppgaver.

Det er som om den forstår bilder bedre enn ord.

Jeg pakket derfor sammen den store teleskopkikkerten.

Etter det tok jeg dagen fri,

Og det merkelige er at plutselig stresser hjernen mer ned, ihvertfall føles det sånn.

Så har du mange du følger i tankene dine, kan dette være en fin øvelse.

 

Jeg forsker jo for tiden på hva lyset og naturen gjør for kroppen min.

Jeg sitter derfor ute hele dagen.

Der spiser jeg, jobber og leser, så fremt været tillater det.

Jeg sitter under tak, så noen regndråper plager meg heller ikke.

Jeg skal ikke ta nye prøver før i august så da får vi se om noe er endret.

Om ikke annet så har jeg unnskyldning for å lure meg unna husarbeid inne.

Er vel ikke jeg smart.

I dag

https://lillasjel.blogg.no/1497600639_er_du_en_av_de_som_tenker_p_alle_andre_hele_tiden.html

https://lillasjel.blogg.no/1420890253_mange_har_radar_p_hod.html

Pakk ned teleskopkikkerten – om å være i konstant alarmberedskap