Jeg kan meddele at for tiden er jeg innmari lat.
Egentlig er jeg det det meste av tiden.
Husarbeid er noe jeg ikke er det minste glad i å bruke energien min på.
Egentlig burde jeg være superhappy, fordi jeg har en kropp som kan brukes til noe.
Mange ville nok helt klart byttet med meg.
Derfor er det ikke bra å være så lat og tiltaksløs.
Likevel er jeg det, men det er bra jeg er lettlurt.
Noen ganger forstår jeg at det er nødvendig.
Derfor hengte jeg frem disse skjortene som skal strykes.
I to dager har jeg sett dem henge der på gangen.
Hver gang jeg passerer, roper de til meg.
Vi venter, vi venter, hallo!
Så passerte jeg igjen i dag når jeg måtte på toilettet.
Hadde det vært en mulighet, ville jeg vel ikke giddet det heller.
Men tisse måtte jeg bare.
Og det er da skjønner du, jeg tenkte at nå er jeg klar for neste steg.
Nemlig finne frem strykebrettet og sette frem strykejernet.
Dessuten hadde jeg funnet en kjole som ikke har passet på noen år.
Nå passer den.
Den er myk og god og den sier den vil på cruise igjen.
Jeg tenker at jeg kan jo stryke den.
Og så er det som skjer, helt ute av det blå.
En skjorte kan jeg ta, jojo en til, å nei de der er langermet, det er enda kjedeligere, tenk da, det er bare ermene som er litt lengre, ok, en til da, hva? Er jeg ferdig??
Ja det er du. Alle skjorter ferdig strøket og klar for cruise.
4 av dem skal på tur, resten i skapet.
Da kan jeg være lat resten av dagen.
Neste lureprosjekt må bli reparasjon av klær.
Det sitter langt inne.
Men jeg ser for meg en ryddig garderobe.
Jeg skal få det til…….en gang.
Ikke nå
Egentlig hadde jeg gått ut og satt meg.
17 grader og regn, men stille.
Da kan jeg sitte ute med pledd på.
Pus vil ikke.
Etter ferdig med stryking, elsker at ting er gjort førjeg spiser, innretter jeg meg i teltet mitt.
Dette er typisk sommer her.
17 grader er faktisk varmt, 14-15 er like vanlig.
Regn og skodde i fjellet.
Skal tro hvor mange som går Romsdalseggen i dag.
Vi får krysse fingrene for at ingen trenger å reddes ned.
Det er ikke helikoptervær akkurat nå.
Næmmen se hvem som drister seg ut.
Hun er rar Tutta, for hun hopper ikke opp på fanget når jeg sitter på healingrommet og ikke foran TV-en heller.
Men når jeg sitter her, da kommer hun.
Klar for healingstund.
Ferdig.
Så gikk hun inn igjen på badet og lot meg sitte igjen alene.
I dag
