Jeg hadde en blogg her for en stund siden om negative triggerord.
Da skrev jeg om forskjellen jeg følte i kroppen min, når jeg sa stresset i forhold til ro.
Jeg har jobbet litt med de ordene.
Jeg kjenner at dette er noe jeg bare må ta tak i.
Jeg har ubevisste mønstre i hjernen som trekker meg ned, uten at jeg er klar over det.
Jeg har mange slike triggerord, ja faktisk de aller verste jeg kan ha for helsen min.
Sliten, stresset, greier ikke, kan ikke, og for ikke å snakke om NEI
Jeg mener ikke at man skal presse seg selv til noe man ikke bør.
Trenger kroppen hvile, så må man ta hensyn til det.
For min del handler dette om å øke aktiviteten igjen forsiktig.
Så lenge kroppen min er livredd belastning og hører ordene sliten og greier ikke, ja da vil den også reagere fysisk på de ordene.
Ofte kan jeg være «tung» når jeg våkner om morgenen.
Det kan skyldes så mangt, både stoffskiftet og hormoner.
Jeg vet at det er ikke noen reell grunn til at jeg skal være nedstemt.
Jeg har det bra på alle vis.
Likevel må jeg bruke tankekraft hver morgen på å snu, så motivasjonen i meg stiger.
Jeg har jo fått en helt ny dag jeg kan fylle med farger.
I det jeg skriver farger, kjenner jeg at også det er et godt ord for meg å si inni meg.
Det er et ord som løfter meg.
Når jeg våknet i dag, sa jeg Hipp hurra.
Hipp hurra, hipp hurra, hipp hurra, hipp hurra
Det var fint å si, kjente jeg.
Etter mange Hipp hurraer, så jeg Pippi Langstrømpe foran meg.
Hun er jo et godt forbilde i det å være positiv.
Kjenn også på det å si ja i forhold til nei.
Lukk øynene mens du sier ordene og kjenn etter hvordan de føles fysisk i kroppen din.
Skriv gjerne ned det du føler ved de ulike ordene.
Å sette ord på ting er med på å bevisstgjøre det du jobber med.
Lag deg gjerne en liste over gode ord, som du kjenner gjør godt når du sier de.
Ja, jeg greier, mestring, Hipp hurra, ro, farger, glede, osv.
Finn dine gode ord og si de høyt eller inni deg.
I dag
https://www.ledernytt.no/ord-som-motiverer.5686383-112372.html
Jeg tror jeg ganske ubevisst sier mye positivt til meg selv. Fordi jeg tror på meg selv for det meste. Føler meg flink. Og når jeg ikke føler meg så flink, så mener jeg selv jeg ikke har fått RAMMENE til å være det. Men uansett, snakker pent til meg selv, uten å være så bevisst det 🙂
Ja du er nok flinkere enn men. Jeg er flink til å kjenne på ondtene mine 🙂