Hvorfor gjør jeg det?

Ja det spør jeg meg ofte om.

Og enda mer i disse coronatider når jeg har det meste av tiden sittet hjemme, mye alene.

Hvorfor blogger jeg?

Hver eneste dag året rundt.

Enten det er ferie eller fritid.

Uansett hvor jeg er, så blogger jeg.

Tjener jeg penger?

Nei hadde pengene vært drivkraften, ville jeg ikke gjort det.

De som hadde det som drivkraft forsvant i det leserantallet begynte å dabbe av.

Det var de som tjente penger.

Det var den gangen toppbloggerne hadde 70~80 tusen lesere daglig.

Jeg har ca 200~300, blir ikke rik av det.

Nei, så pengene er ikke drivkraften.

Men hva er det da?

 

Før blogget jeg jo ferieturer og kurs i England, det skjedde jo ihvertfall noe i løpet av året.

Da henter man inspirasjon.

Er ikke så mye inspirasjon når jeg kun er hjemme.

Jeg har frisket opp en del gamle innlegg.

Innlegg der bildene  er blitt borte eller det er lånte bilder.

Nå begynner jeg å gå tom for de som fortsatt er mulig å bruke der også.

Så hvorfor lar jeg det ikke bare ligge.

Hvor kommer denne drivkraften fra skal tro?

Ja jeg skriver bokomtaler, men til det kunne jeg jo bare brukt Instagram.

Du verden hvor mye tid jeg da ville spart meg.

 

I dag har jeg brukt mange timer på bokbloggen som skal ut siste dagen i juni.

Der presenterer jeg bøkene jeg har planlagt å lese i juli.

Så er det presentasjonen over de jeg har lest i juni.

Og for ikke å snakke om at jeg må bli ferdig med augustpresentasjonen før jeg drar på ferie.

Må jeg ? Nei.

Likevel gjør jeg det.

Egentlig kunne jeg brukt tiden til å lese mer istedetfor.

Så hvorfor?

 

Vel. Mye av forklaringen ligger her.

En rosa lapp på en bok.

Vet dere hva det betyr?

Jo det betyr at jeg blir sett.

Er dere klar over hvor viktig det er?

Når kroppen svikter en, så en må forlate arbeidslivet.

Jeg var flink i det jeg gjorde.

Jeg jobbet med salg, bak disk, som uteselger, som varefremmer, som daglig leder, som innkjøper.

Jeg fikk gode tilbakemeldinger.

Jeg var dyktig, flink til å organisere, holde oversikten.

Så blir man sittende hjemme.

Mye alene.

Forstår dere nå hvor viktig den rosa lappen er?

Hvor viktig mine følgere er?

Alle tilbakemeldingene, menneskemøtene.

Kontakten med forlagene, som fortsatt gir meg en jobbfølelse.

Jeg er på jobb.

Jeg er i arbeid.

Betalt nei, men det betyr ikke noe for vi har det godt økonomisk.

Det som betyr noe er tårene i øynene nå når jeg går inn i denne følelsen

Jeg blir sett.

Jeg er viktig.

Jeg gjør en jobb.

Derfor blogger jeg hver dag.

Gjør jeg ikke det, blir jeg usynlig.

Leserne vil glemme meg.

Å blogge bare av og til duger ikke.

Dette vet jeg inni meg, derfor denne drivkraften som jeg ofte ikke forstår.

Derfor sier jeg takk til alle som leser.

Jeg er dere så inderlig takknemlig.

Dere er med på å gi livet mitt mening.

Takk for at dere ser meg.

I dag