Ja, jeg tror at mange lurer på dette.
Hvordan klarer jeg å gjøre det jeg gjør det meste av dagen.
Og det ser ut til at jeg aldri blir ferdig heller.
Det er merkelige greier.
Kanskje er det som den kjerringa sa i går at jeg er lat.
For hvordan kan man gjøre ingenting og fortsette med dag etter dag.
Ja, det er faktisk ikke alltid så enkelt, for noe må man gjøre.
Lage mat, vaske klær, klappe katten, gå på do.
Ja enkelte ting slipper man ikke unna.
Men utenom det, går det greit.
Jeg er nemlig vant til det.
Gubben har nok en større utfordring med å klare det.
Han må derfor sendes ut i bygda på oppdrag.
Ikke bare for å holde han aktiv, men for at jeg lettere skal klare oppgaven det er å sitte i ro hele dagen.
Nå skal jeg boblebade.
Ja, man må holde seg ren i denne jobben også.
Spise brødskiva mi skal jeg, snart spist opp torskerognen.
Kanskje jobber jeg litt med lesestabel for mars.
utenom det, skal jeg lese om vikingenes herjinger.
Når jeg leser krim, liker jeg ikke for mye vold.
I disse bøkene er det så grufullt at jeg tar det ikke på alvor.
Merkelig hvordan man skiller det som føles mer virkelighetsnært mot det som er fjernt.
Jeg koser med meg tosken Palmatoke Ulv, som har store problemer med å være for storkjeftet.
Jeg har også pakket ferdig 10 små pakker for i kveld er det gjengmøte med pakkeleik.
Gleder meg til det.
Men selvfølgelig har ofte den humoren min en undertone.
Jeg har ikke sittet i en stol i 10 år fordi jeg ikke gidder noe annet.
Særlig om vinteren er jeg mye sliten.
Det kan nok se ut som jeg fyker hit og dit, når du leser bloggen.
Men bloggen viser slik jeg har lyst til å være.
I full fart på aktiviteter både her og der.
Alle timene en må hvile, kan man ikke hele tiden vise frem for det blir jo kjedelig.
Men jeg tar det likevel ofte med i historiene, av flere årsaker.
For det første, døm aldri noen som er syk, om du ser de friske.
Tro ikke at de kun later som.
Du treffer dem på de gode dagene.
Kanskje er det første dagen ut, etter å ha ligget med fibromyalgismerter i tre dager.
Kanskje har de vært nede i mørket i to uker men nå kjenner de det letter litt.
Kanskje har angsten vært så sterk at de ikke har vært utenfor døren på dagesvis men i dag greide de.
Kanskje har migrenen kommet og gått i lang tid eller me-en har slått en helt ut i en lang periode.
Dette ser ikke du.
For det andre, når man er satt litt tilbake av ulike grunner, er det viktig å ha fokus på det som er bra.
Jeg kan ikke være ute i noe aktiv jobb, men kan gjøre mye her hjemme.
Jeg er av de heldige når plager ble utdelt og kan være med på mye kjekt, blant annet reiser.
Det må være fokuset.
Jeg er takknemlig for at jeg har et godt liv.
Og hadde flere hatt fokus på det de har som er bra, istedetfor det som føles feil, ja da kunne mange hatt det mye bedre i hverdagen.
Tenker jeg.
I dag
