Minner dukker opp og jeg gleder meg til neste tur.

Enn så lenge går det mot vinter.

Solen er borte til februar og når den kommer tilbake, er vi nesten reiseklar.

Jeg må sjekke om vi trenger visum til noen av landene vi skal.

Søndag fikk vi testet pannekakene jeg kjøpte i Sverige.

Poser på 6 stk, legges på damp, 5-6 min etter at de er tint, i posen.

Og de var slik jeg håpte.

Likevel er målet å lage mine egne.

Enkel mat å lage når man har ferdige pannekaker.

Steker andebrystet med skinnsiden ned uten fett, for fettlaget bak skinnet smelter, så den stekes i eget fett.

Så 15 min 180 grader.

Jeg hadde vårløk, paprika, agurkmix og syltet sopp.

I tillegg til hoisinsausen som jeg tilberedte etter Alt asiatisk sin oppskrift.

Så var det bare å goffle innpå.

Egentlig er det nok med to ingredienser på, men jeg er jo litt sånn, aldri nok type, så jeg hadde salat og granatepler også. I og med at jeg hadde syltet sopp og agurk, var det nok. Hadde ikke behøvd det syrlige granateplet og paprika.

Og det er jo ikke enkelt å brette sammen de pannekakene, når jeg lesser på.

Jeg fikk melding fra stoffskiftelegen om time og fikk litt panikk. 12.11, jeg innbilte meg at det var 12.12.

Så jeg måtte avsted og ta blodprøver, så de er klar før timen.

Og hva skuer mitt øye.

For første gang på 47 år står ikke gubben sine sko på hylla.

Det er jeg som bruker å slenge fra meg skoene sånn, ikke han.

Men han presiserte når jeg lurte på hva som var skjedd, at det var fordi skoene skulle i søpla og dermed kom en demonstrasjon av hullete, råtne såler.

Her bruker vi alt til det faller fra hverandre.

Så måtte jeg ta meg på tak og vaske grønnsakskuffene.

Jeg hadde jo glemt å spise de tomme før vi dro, skremmende i og for seg, for jeg trodde jeg hadde gjort det.

En agurk hadde derfor prøvd å unnslippe fangenskapet og dermed sett igjen sine spor.

Det må jo være noe drastisk, hvis jeg skal gå løs på vasking.

Og jeg blir litt skamfull.

Jeg greide ikke legge fra meg boka om Birgit Skarstein i går, den måtte jeg lese ut.

Og når jeg leser om den viljen hun har måtte bruke, da blir jeg matt.

Jeg må presse meg til å gjøre litt husarbeid.

Jeg har en kropp som er fullt ut bevegelig og likevel gidder jeg ikke.

Når du leser om hvordan hun strever seg frem, med lamme bein, ja da lurer jeg på hva jeg ikke har forstått.

Hun vinner medaljer i idrett og kommer seg opp på fjell og jeg gidder nesten ingenting.

Det er faktisk veldig flaut, men jeg må ærlig og oppriktig si at jeg vet ikke helt hvor jeg skal finne den viljestyrken?

Jeg synes jeg bruker den hver dag, men jeg forstår at det er bare innbilning, for jeg gjør jo nesten ingenting.

Så hvordan endre det?

Og uten å overdrive så jeg blir dårligere?

I skrivende stund vet jeg ikke.

Søndag kom gubben hjem med en lysing.

Den ble det fiskegryte av.

Poteter i skiver, purreløk, paprika, chili, persille, fløte.

Inn i ovnen 30 minutt.

Så legges fisken på og litt rømme og sitron.

Den måtte stå 25 min til og enda var det på håret at poteten var kokt.

Men ble veldig godt.

Så klødde vi oss i hodet noen minutter, for det var ikke noe fres i varmepumpa.

Til slutt fant gubben en resetknapp og nå tror jeg huset begynner å bli varmt omsider.

Jeg hadde flere besøk på dagtid.

Kvelden ble avsluttet med kaffe hos svigerinnen som feirer sin 60 års dag og ikke visste at vi dukket opp, men vi fikk både kaffe og kaker. Nam

Lageret av brød var ikke stort å skryte av i dag.

Derfor måtte det bakes brød.

Og siden basilikumene mine har vokst i mitt fravær, må de høstes

Da blir det pesto.

Men det ble litt for mye olje, den ble tynn.

Og brøddeigen ble det for mye mel i.

Kanskje er det en slik dag i dag.

Men de hevet fint, så da ble det vel bra.

I dag blir det gnocchi med bacon og spekepølse.

Også lettvint mat og nok til en gjest også.

Olivia kom i dag på besøk og legges i desemberstabel.

De ensomme hjerters bar er kjempekoselig.

Den vil jeg lese ut i dag.

Så er jeg klar for Sju slak og Alle tiders jul.

Jeg skal pakke koffert for ei natt i Oslo og da skal jeg ha med litt lesestoff til toget.

Selv om det er tvilsomt at det blir lest mye, fór Artemisias verden, sitter også på toget, så vi møtes på Dombås og da blir det vel mest skravling kanskje.

Jeg som ikke kan fordra at folk prater høyt rundt meg på toget må være forsiktig og ikke gå i fellen selv.

I morgen blir det nok derfor ingen bloggskriving.

Tror jeg

Brødene ble kjempestore.

Det forsvinner nok et ut av huset, til sønnen, tenker jeg

Og nå skal jeg kose meg med spillet mitt.

Nå blir det samarbeid med ei norsk, ei svensk, ei portugisisk og ei fra usa.

Det er litt gøy.

I dag.