Gamle sår

Du verden hvor sliten man blir av alle disse gamle sårene

De som ligger der under lag på lag med følelser

De er så godt gjemt at man ser de ikke

Man tror de har grodd

At de er forsvunnet

Gjemt og glemt til evig tid

Så feil kan man ta

Plutselig blør de igjen

Det stikker i hjertet

Sårhet, sorg, skuffelse, svik

Plutselig åpner sårene seg opp igjen

De vi har pleiet i årevis

 

Kjære kropp

Er det ikke snart nok synes du

Kan vi ikke nå bare glemme

Kan vi ikke la fortid være nettopp det

Fortid

Det er over, forbi, det kommer ikke igjen

La oss være ferdig

Ja jeg forstår at det er fortsatt ikke helt renset

Det er noe der som ikke er leget

Det er ikke så glemt som jeg har trodd

Så enda en gang plastrer jeg sår

Jeg blåser på

Jeg tillater følelser å gå

Jeg ser de renne ut av meg

Jeg håper jeg får ut det som er igjen

At verkende sår i mitt indre nå gror

Jeg vil ha fred

Jeg vil ha indre ro

I dag

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg