Jeg er opptatt av solen.

Og selvfølgelig på grunn av lyset.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg tror at jo eldre man blir, jo viktigere er lyset.

Jeg gleder meg nesten mer til solen snur i desember enn til julaften.

Her er solen borte bak fjellene fra tidlig i november til ca 11. februar.

I år så jeg den ikke før den 13.

Heldigvis er det nydelig vær.

Jeg lengter etter vår og sommer.

Jeg er ikke noe vintermenneske.

Ja jeg ser jo at det er vakkert med det hvite som glitrer, men jeg elsker alle fargene.

Farger er for meg healing.

Å kunne sitte på balkongen og ta inn alle fargene, er bare nydelig.

Stoffskiftet reagerer på lyset.

Kanskje er det noe av grunnen til at man trenger mer lys, jo eldre man blir.

Det er som om man går i dvale.

I år brukte jeg litt lyslampen min den mørkeste tiden.

Jeg føler det hjelper.

Om jeg bare innbiller meg det, vet jeg ikke.

Vi gjør så mye rart med hjernen vår.

Med tankene våre.

Det er jo tankene man bruker når man bestemmer seg for hva man vil ha fokus på også.

Jo mer jeg fokuserer på lyset, jo mer opphengt blir jeg i det.

Jeg prøver så godt jeg kan om høsten, å ikke fokusere på mørket.

Ikke tenke tunge tanker om at nå blir det mørkt igjen.

Heller fokusere på at tiden går raskt og vips er den tilbake.

Og det er jo fint å kunne glede seg til noe.

Gleder meg sykt til jeg og pus igjen skal innta balkongen.

Pus er jo også preget av vinteren.

Hun mjauer hvis det ikke er fyrt i ovnen.

Hun er ikke ute, bare ligger der, sover, gjesper, vasker seg litt og rusler for å spise.

Slik sett er vi ganske like, jeg og pus.

Jeg sitter her og leser, spiser og sover.

Og gleder meg til enda mer sol og lys og varme.

I dag

Nå kommer den så vidt igjen her også. Bak der starter man når man  skal gå Romsdalseggen. Slalombakken har ikke vært åpen så langt, men håper de åpner. Skøytearenaen derimot har blitt flittig brukt. Det er bra.