Er det ikke merkelig hvordan vi henger oss opp i det negative?
Vi kan få et dusin fine tilbakemeldinger men kommer det en negativ, da får den fullt fokus.
Jeg har en hjerne som kan være veldig slitsom.
Høysensitiv kalles det vel, nesten litt hyperaktiv.
Synd ikke kroppen kan ha samme farten.
Jeg tar inn altfor mye.
Skal jeg lese, kan jeg ikke høre TV-en stå på i bakgrunnen.
Da blander ordene de sier seg med ordene i boken og det blir kaos.
Jeg mister konsentrasjonen.
Han jeg bor sammen med, han skrur bare av han.
Da er han i sin egen verden, hører ikke en skitt hvis du ikke roper til han.
Mannfolk er ofte sånn.
Jeg har ikke den av-knappen.
Og kommer det inn noe negativt, da romsterer det rundt i hodet, ja hele døgnet.
Jeg våkner om natten og problemstillingen kverner rundt.
Hva som er sagt, hva som bør sies, hva som ikke bør sies.
Det er skrekkelig slitsomt.
La det bare ligge, sier gubben, ikke bry deg.
La det gå sier mine venninner, kast det.
Ja, jeg prøver sier jeg.
Jeg prøver å se tankene forsvinne ned i en tank og skrur igjen så de ikke kommer opp igjen.
Jeg lar de forsvinne i havet til rensing.
Jeg mediterer, gir de healing, de forsvinner men kommer igjen.
Jeg blir enda mer tussete enn jeg er fra før. Går det an?
Hvorfor kan jeg ikke bare la det gå?
Det er noe du må gi slipp på, sier en venninne, gamle følelser
Ja, jeg prøver.
Jeg forstår at det handler om utenforskap, om det å bli stengt ute, om det å være annerledes, ikke å bli sett.
Mye gammelt fra man var barn.
Men kjære vene, har jeg ikke jobbet nok med det?
Må det komme gang på gang.
Egentlig tror jeg at det er noe jeg bør gjøre at det er først da slipper tak?
Nei, hører jeg inni meg.
Du skal ikke gjøre noe.
Du skal ta det med ro, du skal vente.
Tiden er ikke inne enda.
Og du? Har du glemt at du står overfor en endring i tiden som kommer?
Vær tålmodig, det vil skje mye du ikke trenger å reagere på.
Finn fred og alt vil komme for en dag
Nå kom freden inni meg igjen, i hvert fall for en stund.
Fryd deg sier stemmen, fryd deg over alt det fine.
Når du gir rom for de tankene, da vil de negative forvitre.
De vil bli uvesentlige, for det er nettopp det de er, uvesentlige.
De betyr ingenting for de er ikke sannheten.
Sannheten sitter du på selv.
Du er god nok.
Akkurat som du er
Akkurat slik skal du være.
I dag
Var ordene til meg eller var de til deg?
vel jeg er enig i at det negativte ofte får næring,vi snakker høyt om det for å snu dei tankane.Bi må jobbe med å la fokuset være på det positive,tror livet blir bedre da ja 😀 ps her i huset er det motsatt jeg kan lese med både radio og tv på ,min bedre halvdel må ha det stille
Ja må jobbe hardt til tider🤓 heldig du da 🙂
Å ja, en negativ kommentar eller hendelse kan ødelegge dagen, selv om mange andre positive ting har skjedd eller blitt sagt. Tror du og jeg er litt like, for jeg er også sånn at hode jobber ekstremt aktivt men kroppen henger ikke med. Skal jeg lese så må det være helt stille. Har prøvd å ha på musikk i bakgrunnen, men det fungerer ikke.
Ja det er tullete at man ødelegger for seg selv med å fokusere på det negative. Det med støy er blitt verre med alderen også. Heldigvis klarer jeg å gå inn i meditasjon selv om det er lyder rundt meg. Det gjør godt 😊