Nydelig tapas fra Woldstad gård, levert på døren

 

 

Det rare er at når man er nedstemt, skjer det noe rundt oss.

Og kanskje er det ikke rart i det hele tatt.

For vi sender ut hvordan vi har det i energiene våre.

Har du ikke møtt et menneske noen gang, som du misliker før du en gang har nådd å hilse på denne?

Kjenner du ikke på en motstand inni deg?

Huff nei, dette mennesket vil jeg ikke kjenne.

Da reagerer du på vedkommendes energier som meget sannsynlig signaliserer at jeg er ikke interessert i å bli kjent med deg.

Ja for dyrene er dette helt normalt, ikke sant?

Vi mennesker har nok noe av det samme.

 

Så hva skjer når jeg sitter her og føler meg nedstemt.

Energiløs, tiltaksløs, litt sur, oppgitt og gretten.

Glefser lett til han stakkaren som jeg bor sammen med.

Han som er omringet av disse negative vibrasjonene jeg sender ut.

Når jeg er slik, da senkes energifrekvensene mine.

Og dere som følger meg, dere vet hva som skjer da?

 

Jo, da tiltrekker vi oss mer av de lavere frekvenser.

Det vi ikke vil ha.

Det blir misnøye rundt oss.

Det blir konflikter.

Vi vikler oss inn i irriterende diskusjoner uten mål og mening.

Nesten alle vi møter er sure, gjerne på oss.

Og vi trykkes enda mer ned ikke sant?

Verden er imot oss, for det er ikke bare de vi møter real life.

Det skjer også via sosiale media i og med at energiutvekslingen er der selv om vi ikke møtes fysisk.

Vi får mer av det vi sender ut.

Og vi siger enda dypere ned i myra.

Tenk litt på det og kjenn etter om dette høres velkjent ut.

 

Så hva gjør vi?

Det er bare en ting å gjøre, nemlig å heve frekvensen igjen.

Hva du skal gjøre, det kan jeg ikke si, men jeg kan si hva jeg gjør.

I går kveld bestilte jeg tapas og ba noen venner.

Jeg var så sliten før de kom, at hadde jeg ikke bestilt og betalt for maten, ville jeg kanskje avlyst.

Maten var nydelig og vi koste oss.

Det gjorde godt for kropp og sjel.

 

Det er om å gjøre å finne noe som gleder en.

Jeg har igjen tydd til bøkene mine denne uken.

Jeg har ikke fått lest så mye som vanlig, men jeg har sett på de.

Ja jeg har sett på de, jeg vet det høres tåpelig ut, men det er noe som gir meg enorm glede.

En lykkefølelse og en følelse av både takknemlighet og forventning.

Takknemlighet for at jeg har så mange og forventning om at jeg skal få lese de.

Allerede denne måneden har jeg vært i Japan i 1957, i Italia i 1943 og på en liten oppdiktet øy, utenfor Skottland.

 

 

Her stabler jeg opp bøkene.

Den til venstre er de jeg leser denne måneden.

Skal det gå like sent som det har startet, da blir ikke stabelen ferdig lest, men det er ok.

Selv om jeg må innrømme at jeg håper på det, for da oppnår jeg et mål.

Et mål som egentlig er verdiløst, men som har verdi for meg, siden det inspirerer meg.

Det gir meg mestring.

Og det er viktig det med mestring.

Derfor er det ikke bare tull å lage tulleting, for det skapes gode følelser inni en.

Og det er medisin av høyeste kvalitet.

Det må selvfølgelig ikke bli sånn at du føler det mislykket fordi om du ikke kommer helt i mål.

Da er vitsen borte.

 

 

 

Når jeg stablet opp maibøkene, så jeg at fargene rosa, rød og svart gikk igjen.

Da fikk jeg en inspirasjon til neste månedsstabler.

Slik lager jeg meg til barnslig moro for meg selv.

Jeg ville lage fargekombinasjoner.

Og når jeg nå skriver dette, daler det et aha ned i hodet.

Fargene, det er jo healing i farger.

Hver farge sin frekvens, kanskje er det ikke så dumt som jeg troe.

Jeg samler de fargene jeg har behov for, ser på dem gjennom dagen og suger til med de energifrekvensene.

 

De tre sommermånedene, skal jeg lese mer egenkjøpte bøker.

Dette for at jeg kan ha samvittighet til å kjøpe flere selvfølgelig.

Nå venter jeg på noen bøker til som skal være med i juni, så det kan bli litt fargekrasj, hehe.

Men Foreløbig går stabelen for juni i hovedfargene rødt, beige og svart

 

Se på juli da!

Der er det kun pocketbøker, for det er ferie.

Og de er i blå og grønntoner.

Og neida, ikke alle disse skal leses.

Det skal finplukkes når det nærmer seg.

Noe til gubben og litt mer til meg.

Og så kommer spenningen om hvor de skal leses.

Vi skulle egentlig 14 dager i Middelhavet, fra Roma til Venezia.

Bare et mirakel kan få oss dit.

Men jeg krysser fingrene og håper at grenser åpnes opp og at flyene går igjen.

Det er lov å håpe.

De observante har kanskje oppdaget at ved siden av feriestabelen, står det en stor tube solkrem.

Den står der også for å inspirere til positiv tenking.

 

Det er nemlig slik at hvis jeg helt og holdent, overgir meg til nedstemtheten, ja da ødelegger jeg så mye.

Og jeg kan ikke skylde på noen andre for at jeg ikke er tipp topp.

Jeg kan ikke skylde på meg selv heller.

Noen ganger føler vi at vi vasser i myra.

Vi må opp igjen snarest mulig.

Meditasjon og healing er fantastiske verktøy i tillegg til at vi skaper glede.

Det lindrer klumpen i magen eller i bringen, eller hvor nå du har den hen.

Det rare er at ofte når man trenger det mest, rømmer man unna det som hjelper en.

Jeg skal derfor meditere nå.

Jeg skal fokusere på gode løsninger til alt som i øyeblikket komer rundt meg.

I dag

 

 

 

Pus er svært fornøyd med esken tapasen ble levert i. Små gleder for pus og meg.

 

 

 

sende healing